Redigerer Øst-Tyskland (avsnitt)

== Sikkerhetspolitikk ==
Etter den annen verdenskrig ble det i de to nye tyske statene på grunn av [[den kalde krigen]] snart gjenopprettet væpnede styrker. I [[Vest-Tyskland]] ble det innført allmenn verneplikt allerede i 1956, året etter at Bundeswehr ble opprettet. I DDR ble egne styrker, NVA, opprettet i 1956 og verneplikt innført i 1962. De østtyske styrkene var da oppe i {{formatnum:170000}} mann. Dette foregikk under ledelse av Sovjetunionen og innenfor rammene av Warszawapakten.

I [[1948]] ble den såkalte «kasernerte beredskap» etablert; de første bevæpnede enheter etter krigen. Disse ble i 1952 til det «kasernierte [[Volkspolizei]]» (Det Kasernerte Folkepolitiet). Fra [[1. mars]] [[1956]], knapt ett år etter dannelsen av [[Bundeswehr]], ble [[Nationale Volksarmee]] (NVA) grunnlagt. Til oppbyggingen av DDRs stridskrefter spilte tidligere offiserer fra [[Wehrmacht]] og [[Waffen-SS]] en rolle.<ref name="Lapp">[http://www.wsws.org/de/2001/apr2001/wehr-a21_prn.html Buchrenzension auf der WSWS.org] von Hendrik Paul 21. April 2001 zu Joachim Lapp, ''Ulbrichts Helfer'', Bernard & Graefe Verlag, Bonn 2000, ISBN 3-7637-6209-4</ref> 
Dette var offiserer som hadde stilt seg til disposisjon for [[Nationalkomitee Freies Deutschland]] i løpet av sovjetisk krigsfangenskap.

=== Egne militære styrker ===
{{Utdypende artikkel|Nationale Volksarmee}}
[[Fil:Nva-ehrenwache.jpg|miniatyr|NVA-soldater fra [[Vaktregiment «Friedrich Engels»]] marsjerer ved [[Neue Wache]] i Berlin {{Byline|Michail Jungierek}}]]

Som alle land i den sovjetkontrollerte Warszawapakten hadde DDR sine egne væpnede styrker, kjent som [[Nationale Volksarmee]] (Den nasjonale folkearmé), forkortet NVA. NVA ble opprettet i 1956. I 1962 ble det innført allmenn verneplikt med 18 måneder førstegangstjeneste i hæren og 24 måneder i marine og flyvåpen. Hæren hadde i 1989 en stående styrke på 120.000 hvorav 71.000 vernepliktig, tillegg var det en reserve på 330.000. Flyvåpenet hadde 375 kampfly samt en del helikoptre og spesialfly. I tillegg hadde DDR en del halvmilitære styrker med grensevakter (46.500), sikkerhetsstyrker (25.000) og arbeidsmilits (450.000). Marinen hadde 19 [[Fregatt|fregatter]], 5 [[Korvett|korvetter]], 12 missilbåter og 20 [[Torpedobåt|torpedobåter]]. Hæren hadde rundt 3000 stridsvogner av sovjetisk opphav blant annet [[T-54]], [[T-55]] og [[T-72]].<ref name="Damms28" /> NVA hadde fire våpenarter. Siden DDR var ved frontlinjen i den kalde krigen var den, nest etter Sovjetunionens hær, ansett å være den mest avanserte i hele Warszawapakten.

DDR brukte i 1980-årene over 6 % av [[Bruttonasjonalprodukt|brutto nasjonalprodukt]] på forsvaret (sammenlignet med 2 % i Danmark og 12 % i Sovjetunionen) og hadde {{formatnum:162000}} soldater.<ref name="Simonsen"/>

=== Sovjetiske militære styrker i DDR ===

Det befant seg {{formatnum:400000}} sovjetiske soldater i DDR i 1988.<ref name="Damms28" /> Troppene, kalt [[GSSD]], var overordnet NVA og de andre militære organisasjonene. Troppenes oppgave bestod i å sikre DDR mot de vestlige maktene. Styrkene hadde til disposisjon en offensiv bevæpning, deriblant atomvåpen. Siden 1960-årene ble det fra Warszawapaktens side planlagt en preventiv (uprovosert) bruk av [[taktiske atomvåpen]] i de tyske områdene.<ref Name="Rühle NZZ"/>
Med forandringen i sovjetisk politikk etter at Mikhail Gorbatsjov kom til makten i 1986 var ikke lenger de sovjetiske troppene i DDR først og fremst offensivt innstilt. I DDR ble det likevel under militærøvelsen «Stabstraining 1989» øvet på massiv bruk av kraftige kjernevåpen.<ref Name="Rühle NZZ">Neue Zürcher Zeitung vom 13. September 2008, S.&nbsp;9, [http://www.nzz.ch/nachrichten/international/der_warschaupakt_plante_den_nuklearen_ueberfall_auf_westeuropa_1.830358.html?printview=true ''Der Warschaupakt plante den nuklearen Überfall auf Westeuropa''], von Hans Rühle und Michael Rühle (NZZ-Online). Bei den Autoren Hans und Michael Rühle handelt es sich um den ehemaligen Chef des Planungsstabes im Bonner Verteidigungsministerium und den Leiter des Planungsstabes der politischen Abteilung der [[NATO]] in Brüssel.</ref>

=== Grensetropper ===
{{Utdypende artikkel|DDRs grensestyrker}}
{{Utdypende artikkel|Den indre tyske grense}}

[[DDRs grensestyrker|Grensetroppene i DDR]] var ansvarlig for bevoktningen av landets grenser. De ble grunnlagt som Grenzpolizei i 1946 og hadde i 1948 {{formatnum:10000}} medlemmer. I 1956 ble troppene omorganisert og lagt under [[NVA]]. I [[1973]] ble de skilt ut fra [[NVA]] og lå deretter diretkte under Forsvarsministeriet (MfNV).

=== Andre sikkerhetsorganer ===
[[Vaktregiment Feliks Dzierżyński]] var den militære delen av Stasi. Siden regimentet ikke offisielt lå under de militære styrker kunne det til tross for firemaktsavtalens stasjoneringsforbud være stasjonert i Øst-Berlin. Mannskapene besto av vernepliktige, som var forpliktet til fire års tjeneste og som kom fra «politisk pålitelige» familier. Oppgavene besto av sikringen av stats- og partibygninger i Øst-Berlin og den såkalte [[Waldsiedlung]] i [[Wandlitz (Wandlitz)|Wandlitz]] der [[nomenklatura]]en i DDR bodde. Regimentet hadde i 1980-årene rundt {{formatnum:10000}} mann under våpen.