Redigerer Trekant (avsnitt)

=== Antikken etter Euklid ===
I studiet av geometri som fulgte Euklid vokste det også langsomt fram former for trigonometri - teori for sammenheng mellom trekantsider og vinkler.  Bidragene kom fra en rekke matematikere, men [[Hipparkus fra Nikea]] (ca. 180-ca. 125 f.Kr) har fått tilnavnet  «trigonometriens far», som den første som satte sammen en trigonometrisk tabell.  Den tidlige trigonometrien var i hovedsak knyttet til korder i en sirkel, ikke til trekanter.  Hipparkus var motivert av problem i astronomi, og også den videre utviklingen av trigonometri var i svært lang tid tett knyttet til astronomi, landmåling og navigasjon.  Først på 1600-tallet innså en at trigonometri kunne ha et langt videre bruksområde, for eksempel i fysikk. 

[[Heron av Alexandria|Heron]] levde som Euklid i Alexandria, men tre til fire hundre år senere, omkring 10-70 e.Kr.  Han var både ingeniør og matematiker, og som det siste er han mest kjent for formelen for å beregne arealet av en trekant fra sidelengdene.  Formelen opptrer for første gang i Herons arbeid ''Metrica'', men var antageligvis kjent også før Herons tid.  Heron er den første som er kjent for å bruke [[piktogram]]met Δ som symbol for en trekant i tekst.<ref name=FC1/>  

Blant matematikerne fra Alexandria var også [[Menelaos]], som i verket ''Sphaerica'' studerte trekantgeometri på en kuleflate.  Dette er det eneste arbeidet som er bevart etter Menelaos, som levde omkring 100 e.Kr. 

Ptolemaios' verk ''Almagest'' er en svært viktig kilde til kunnskap om gresk geometri og trigonometri.  Verket er skrevet omkring 200.  Som Hipparkus var Ptolemaios motivert av astronomi.  

Også [[Pappos fra Alexandria|Pappos]]  (3. - 4. århundre) var fra Alexandria, og han regnes som en av de siste store greske matematikerne.  I det mest kjente arbeidet ''Synagoge'' («Samling» ) gir han et bevis for en utvidet form for Pytagoras' læresetning, for en vilkårlig trekant.