Redigerer Stavanger (avsnitt)

== Kultur ==
=== Byvåpen ===
[[Fil:Stavanger komm.svg|miniatyr|venstre|Stavanger kommunes byvåpen]]
[[Fil:1640 stavanger bysegl.JPG|miniatyr|Stavangers byvåpen i et avtrykk fra 9. september 1640. Kilde Riksarkivet, Stavanger byregnskap 1624–1639. Foto: Arne Kvitrud, 2010]]
Da [[Alexander Kielland]] var [[borgermester]], fant han en gammel [[signet]]. Motivet stemte overens med eldre dokumenter, det eldste fra 1591. Signeten er laget av [[Hans Johanson Rise]]. Den samme signeten brukes i dag av [[ordfører]]en i Stavanger.

Hvilke blader og type grein som er avbildet på [[byvåpen]]et har vært heftig diskutert, der noen mente det var en eikegrein og noen en vingrein. Botanikere er imidlertid enige om at motivet er en vintrestubbe. Noen har ment at det ville vært mer naturlig å velge en eikestubbe – ettersom Stavanger skal ha hatt store eikeskoger, reflektert i navnet [[Eiganes]]. Andre mente det var usømmelig å bruke vintre i avholdsbyen Stavanger.

Dette førte til at man i en periode fra midten av 1800-tallet frem til begynnelsen av 1900-tallet brukte [[eik]]estubbe med spirende blad inne som byvåpen. Denne tolkningen av byvåpenet kan man finne igjen i blant annet logoen til [[Viking Fotballklubb]] og på et skilt over inngangsdøren til [[Valbergtårnet]]. 
[[Fil:Valbergtårnet detalj.jpg|miniatyr|Byvåpenet med eikestubbe over inngangsdøren til Valbergtårnet]]

[[Hallvard Trætteberg]] fikk i oppdrag å utforme det offisielle byvåpenet for Stavanger, et arbeid som pågikk fra slutten av 1920-årene og frem til godkjenning i 1939. Av de som i bystyret særlig kjempet for det gamle merket var [[Anders Bærheim]]. Trætteberg fikk til slutt et bundet mandat, da det ble bestemt at motivet skulle være vinstokken i Stavangers gamle segl fra 1591. Seglet tegnet han i strek og uten farger, slik at det kunne egne seg som modell for stempel. Våpenet fikk farger, gull og blått, fordi det etter gamle heraldiske regler helst bare skulle være ett metall, enten gull eller sølv, og én farge i våpenet. Ved [[Kongelig resolusjon]] 11. august 1939 ble byvåpenet fast som: ''«På blå bunn en liggende avkvistet gull vinranke med blad og slyngtråder»''. Dette brukes også som byens våpen, flagg og segl.

=== Kulturliv ===
[[Fil:Oljemuseum 1.jpg|miniatyr|[[Norsk Oljemuseum]]]]
[[Fil:Breidablikk1.JPG|miniatyr|høyre|[[Breidablikk museum]]{{Byline|Helge Høifødt}}]]
:''Se også: [[Stavanger2008]] og [[Stavanger kommunes kulturpris]]. 
Stavanger var sammen med [[Rogaland]], [[Sandnes]] og [[Liverpool]] Europas kulturhovedstad i år 2008.

I løpet av året arrangeres en rekke arrangementer på [[Stavanger konserthus]] og [[Rogaland Teater]] og det er i dag planer om et nytt konserthus for å dekke det økende behovet i området.

[[Broken Column]] er 23 statuer som er plassert på ulike steder i Stavanger. Statuene er plassert slik at de danner en søyle ved at de er plassert etter hverandre i høyde over havet. Alle statuene er vendt i samme retning, ut mot havet. Disse statuene er i mørk bronsefarge, og er formet som menn med glatte kurver. Kunstneren [[Antony Gormley]] har laget utstillingen og skulpturene er en avstøpning av Gormley sin kropp. En utstilling med tilsvarende statuer stod en periode som kunstverket «''another place''» på [[Solastranden]].

[[Folken]] er studenthus og konsertlokale i Stavanger. Det opprinnelige navnet på huset er Folketeateret. Folken ble åpnet som studenthus i 1988 og drives av Stiftelsen Studentersamfunnet Folken. Som på de andre studentersamfunnene i Norge pågår det forskjellige aktiviteter på Folken, blant annet konserter, revy, filmklubb, kunstutstillinger og debatter. Hovedvekten av arbeidet blir utført av frivillige.

=== Museer i Stavanger ===
Byen har flere muséer og samlinger, som er både lokale og nasjonale. Byens mest besøkte museum er [[Norsk Oljemuseum]], som har hatt ti år med besøkelses rekorder fra 1998 til 2008, da nesten {{formatnum:95000}} personer besøkte museet<ref>[[Stavanger Aftenblad]] – [http://www.aftenbladet.no/energi/1031610/Ti_aar_med_publikumsrekord.html Ti år med publikumsrekord] {{Wayback|url=http://www.aftenbladet.no/energi/1031610/Ti_aar_med_publikumsrekord.html|date=20090521144523 }}, hentet 20. mai 2009</ref> og som er det eneste [[petroleum]]smuseet i [[Europa]].

Byens eldste museum er [[Misjonsmuséet]] som ble etablert i 1864. Museet er lokalisert i underetasjen av fakultetsbygget på [[Misjonshøgskolen]]. Muséet har omtrent {{formatnum:5000}} gjenstander som består av flere gjenstander av etnografisk og misjonshistorisk interesse fra de forskjellige misjonsfeltene

[[Stavanger Museum]] ble grunnlagt i 1877 og er dermed et av landets eldste museer. Stavanger Museum er en institusjon som omfatter flere historiske bygg og samlinger. Stavanger Museum består av til sammen åtte anlegg: Stavanger Museum Muségata 16, [[Stavanger Sjøfartsmuseum]], [[Norsk Hermetikkmuseum]], [[Ledaal]], [[Breidablikk museum]], [[Den kombinerede Indretning]], [[Norsk Grafisk Museum]] og [[Norsk Barnemuseum]]. I hovedmuséet finnes nå en kulturhistorisk avdeling, en zoologisk samling, og et bibliotek.

[[Arkeologisk museum i Stavanger|Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger]] er det største museet i Stavanger, målt etter antall ansatte. AmS er et statlig museum med ansvar for fornminner i Rogaland som er en del av [[UiS]]. Museet driver også omfattende formidlingsvirksomhet, og har lokaler ganske nær Stavanger Museum.

[[Rogaland Kunstmuseum]] ligger ved [[Mosvannet]] og har blant annet landets største samling av [[Lars Hertervig]]s arbeider. Museet har malerier av norske kunstnere som [[Edvard Munch]], [[Christian Krohg]], [[Eilif Peterssen]] og [[Harriet Backer]]. Rogalandskunstnere er også representert ved blant annet [[Kitty Kielland]], [[Nicolai Ulfsten]], [[Carl Sundt-Hansen]], [[Olaf Lange]] og [[Åge Storstein]].

[[Vestlandske Skolemuseum]] er et museeum i Stavanger. Skolemuseet holder i dag til på Kvaleberg skole det gamle 1920-bygget. Vestlandske Skolemuseum ble etablert i 1925 og er et spesialmuseum for skolehistorie i Rogaland.

Ved vågen ligger [[Det norske utvandrersenteret]] på den vestre siden og på den østre siden av vågen ligger [[Valbergtårnet]] med sitt vektermuseeum. [[Norsk Telemuseum]] har en avdeling i Stavanger ved [[Løkkeveien (Stavanger)|Løkkeveien]]

=== Forfattere og bøker ===
[[Fil:Kielland.gif|miniatyr|[[Alexander Kielland]]]]

Den mest kjente Stavanger-forfatteren er [[Alexander Kielland]]. Hoveddelen av Kiellands produksjon ble utgitt sent på 1800-tallet. Handlingen i romanene er stort sett lagt til Stavanger, blant annet ''[[Gift]]'', ''[[Garman & Worse]]'', ''[[Skipper Worse]]'' og ''[[Jacob (roman)|Jacob]]''. Kieland kom med kraftig kritikk av småbyens hykleri, borgerskapets utnyttelse av arbeiderne, det puggdominerte skolesystemet og kirken. Hans sønn [[Jens Zetlitz Kielland]] skrev også om barndomsårene ved [[Breiavannet]].

[[Sigbjørn Obstfelder]] er en av de fremste nyromantiske dikterne i [[Norge]]. En del av diktene i samlingen, blant annet «Jeg ser», er preget av ensomhet, undring, angst og fremmedfølelse, mens andre er preget av mystikk og erotisk/religiøs lengsel. Mange av diktene er melodiøse, på grunn av Obstfelders lidenskapelige forhold til musikk. [[Henrik Steffens]] var født i Stavanger, men han regnes som en tysk filosof, vitenskapsmann og dikter.

[[Alfred Hauge]] var en profilert, kristen kulturpersonlighet, skribent i Stavanger Aftenblad i 30 år og forfatter av rundt 50 bøker, bl.a. Cleng Peerson-trilogien om utvandringen til Amerika. Fra tradisjonelle oppbyggelige romaner endret han etter hvert sitt litterære uttrykk, og hans samlede forfatterskap er et av de mest eksperimenterende og nyskapende i etterkrigstiden.

Hvis Stavanger skulle hatt en byforfatter burde det kanskje ha vært [[Andreas Jacobsen]], også kjent som «Ajax». Han skrev flere fortellinger om Stavanger blant annet «''Johanna, Broremann og frk. Sørensen''», «''Far og mor te an Marton''», og «''Gudlabadnet te na mor''». Han skrev også flere sanger slik som «''[[Sjynt å kjøra buss]]''». Bøkene hans bruker tykk «Siddisdialekt,» slike som «Fru Grødaland e me å Vinne Krigen,» «Ongane i Gadå,» osv.

[[Gottfred Borghammer]] skrev i alt 17 bøker med utgangspunkt i lokalhistorie fra Stavanger. Flere av bøkene er selvbiografiske. Han ga de fleste av dem ut på eget forlag. [[Martin Nag]] er en forfatter og oversetter som har skrevt en del om Norden og Øst-Europa og litteratur, kulturhistorie og sosialhistorie fra Rogaland. [[Gunnar Bull Gundersen]] var en norsk forfatter, dramatiker og lyriker som skrev en rekke bøker fra 1950-årene til midten av 1980-årene.

Av samtidsforfattere kan nevnes [[Arild Rein]] som debuterte i 1998 med romanen ''Hundedagane'' og utkom med fortsettelsen ''Grisekoret'' i 2001. Siste bok i Stavangertrilogien, ''[[Kaninbyen]]'', kom i 2004 og ble valgt som boken «alle» skulle lese i Stavanger i kulturhovedstads året 2008 som en del av [[Stavanger2008]] prosjektet «Gjestfrihetens kunster».

[[Tore Renberg]] er en annen forfatter i samtidens Stavanger. Med sine bøker om [[Jarle Klepp]], en ung mann som vokser opp i Stavanger. I bøkene ''[[Mannen som elsket Yngve]]'', ''[[Kompani Orheim]]'' og ''[[Charlotte Isabel Hansen]]'' er handlingen lagt til Stavanger og skildrer miljøet i byen.

Romanen [[Pur morgen]] (2005) av stavangerforfatteren [[Rune Salvesen]] ble av [[Dagbladet|Dagbladets]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/kultur/vage-endetidsfortellinger/66548155|tittel=Vage endetidsfortellinger|besøksdato=2024-09-11|dato=2009-04-20|fornavn=Cathrine|etternavn=Krøger|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref> lesere stemt inn blant de ti best likte bøkene i 2005.  Salvesen har tilsammen gitt ut åtte romaner, og handlingen i Vinden ved verdens ende (2011)<ref>{{Kilde www|url=https://aschehoug.no/vinden-ved-verdens-ende|tittel=Vinden ved verdens ende|besøksdato=2024-09-11|språk=nb|verk=aschehoug.no}}</ref> er i store trekk lagt til hjembyen og omegn, det samme gjelder Antifeministen (2020)<ref>{{Kilde bok|tittel=Antifeministen|etternavn=Salvesen|fornavn=Rune|dato=2020|utgiver=Cappelen Damm|isbn=978-82-02-64561-8|utgave=1. utgave, 1. opplag|utgivelsessted=Oslo}}</ref> som skapte debatt med temaet om en mors seksuelle overgrep mot sønnen i barndommen og hans oppgjør med dette i ettertid.

Byen har vært vert for [[fribyforfatter]]e siden 1995. I [[Stavanger kulturhus|Stavanger kulturhus Sølvberget]] arrangeres den årlige internasjonale litteratur- og ytringsfrihetsfestivalen [[Kapittelfestivalen|Kapittel]]. Hit kommer fremtredende lokale, nasjonale og utenlandske forfattere og artister. Hvert år har festivalen et internasjonalt fokus og gjester fra flere verdensdeler. Den årlige litteraturuken på [[Café Sting]] er populær{{tr}} og her leser norske forfattere høyt fra sine verker.

=== Film ===
Filmmiljøet i Stavanger har markert seg nasjonalt. [[Filmforum Sørvest]] ble etablert i 1992 og er en interesseorganisasjon for filmarbeidere i Rogaland. Målsetting er å øke kompetansen blant filmarbeidere i regionen og stimulere til økt filmproduksjon. Filmforum Sørvest har mottatt driftstøtte fra Stavanger kommune siden 1995 og fra fylket siden 1997. I tillegg har de mottatt tilskudd til filmworkshop fra fylket og tilskudd til andre bransjeutviklende tiltak fra Stavanger kommune.

Stavanger kommune har siden 1997 hatt en tilskuddsordning med støtte til lokal filmproduksjon. Målsettingen har vært å stimulere det lokale filmmiljøet til vekst og utvikling, og bidra til at lokale filmskapere kan få initiert sine filmprosjekter slik at de kan søke om produksjonsstøtte fra andre offentlige instanser. I tillegg ønsker man å gi støtte til allerede ferdigstilte prosjekter – primært for å bidra til kinovisning av lokalprodusert film.

Spillefilmen ''[[Mongoland]]'' ble produsert utenom den tradisjonelle infrastrukturen for norsk spillefilm. Etablering av produksjonsselskapet [[Sydvest Film]] og [[Filmkraft Rogaland]] skal sikre langsiktige fondsavsetninger til filmproduksjoner. [[Arild Østin Ommundsen]] debuterte som [[regissør]] med spillefilmen Mongoland i 2000 og har i ettertid regissert og skrevet manuset til Hjemsøkt (2003) og Monstertorsdag (2005). Ommundsen var med på å starte den nye Stavangerbølgen som kom etter Mongoland hadde premiere. I 1999 vant også Ommundsen Gullstolen på Kortfilmfestivalen i Grimstad med filmen ''Før solen står opp.''

Fem spillefilmer kan definere som «stavangerfilmer»: ''Mongoland''» fra 2000, ''[[Alt for Egil]]'' (2004), ''[[Monstertorsdag]]'' (2004), ''[[Mannen som elsket Yngve (film)|Mannen som elsket Yngve]]'' (2008) og ''[[Jernanger]]'' (2009). Høsten 2009 hadde spillefilmen ''[[Rottenetter]]'' debut på kino. Den 30. september 2010 hadde filmen ''[[Nokas (film)|Nokas]]'' permiere i Stavanger.<ref>[[Stavanger Aftenblad]] [http://www.aftenbladet.no/kultur/article1268597.ece – Nokas permieren] {{Wayback|url=http://www.aftenbladet.no/kultur/article1268597.ece|date=20140720081213 }}, hentet 13.10.10</ref> Filmen handler om [[NOKAS-ranet]] i Stavanger den 5. april 2004 og handlingen er lagt til Stavanger.

=== Festivaler ===
Det arrangeres årlig flere festivaler i Stavanger. Blant de mer kjente festivalene er [[Gladmatfestivalen]], [[Den store Norske Humorfestivalen]], [[Kammermusikkfestivalen i Stavanger|Kammermusikkfestivalen]], litteraturfestivalen [[Kapittelfestivalen]], [[MaiJazz]], [[Swatch FIVB Beach Volley World Tour 2008|World Tour Sand-volleyball]], [[NuArt Festival]], Stavanger på skeivå (Stavanger Pride) og Xplosif Hiphop-festival.

[[Fil:Byparken_i_Stavanger.jpg|miniatyr|Byparken i Stavanger.]]

=== Tusenårssted ===
Før tusenårsskiftet 1999/2000 valgte innbyggerne i norske kommuner ut sin kommunes [[tusenårssted]]. Som Stavanger kommunes tusenårssted ble tre steder valgt: [[Torget i Stavanger|Torget]], [[Blå Promenade]] og [[Byparken i Stavanger|Byparken]]. Kommunen hadde som mål at området skal fungere som et fellesskapsområde og identifisere byens egenart og identitet.

Tusenårsprosjektene laget i samarbeid med [[Norsk institutt for kulturminneforskning]] (NIKU) og [[Arkeologisk museum i Stavanger]] (AmS), en utstilling om Middelalderbyen Stavanger; dette er et fredet kulturminne som ligger under dagens bysentrum, og som man foreløpig har begrenset viten om. I forbindelse med opparbeidingen av tusenårsstedene ble det gjort arkeologiske utgravninger for å bedre kjennskapen til Stavanger som middelalderby.

=== 900-årsjubileum 2025 ===
I 2024 startet Stavanger kommune markeringen av at det i 2025 er 900 år siden byens grunnleggelse. Programmet for jubileumsåret ble lansert i januar 2024 i og utenfor [[Stavanger domkirke]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.stavanger.kommune.no/stavanger2025/nyheter/programmet-er-sluppet/|tittel=Programmet er sluppet! {{!}} Stavanger2025|besøksdato=2024-05-22|dato=2024-01-18|språk=no|verk=www.stavanger.kommune.no}}</ref> Under samlevignetten «Stavanger2025» har kommunen lansert en rekke kulturarrangementer som hovedsakelig finner sted i 2025, men i mai 2024 arrangeres fire dagers musikkfestival i [[Bjergstedparken]] (også kalt Bjergsted kulturpark) utenfor sentrum.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bjergsted.no/|tittel=Forside|besøksdato=2024-05-22|språk=nb-NO|verk=Bjergsted}}</ref> Bjergstedparken ligger på stedet der forretningsmannen og organisten [[Boye Petersen]] på slutten av 1700-tallet anla lystgården Bjergsted. Petersen var opprinnelig fra Slesvig-Holstein, og innvandret til Stavanger sammen med sin bror [[Friedrich Petersen|Friedrich (Fredrik) Petersen]].<ref>{{Kilde www|url=https://stavangeravis.wordpress.com/2020/10/02/kohlereiendommen-i-hillevag-av-bodil-wold-johnsen/|tittel=Køhlereiendommen i Hillevåg Av Bodil Wold Johnsen. Handelshuset Køhler i Stavanger – under hvite seil.|besøksdato=2024-05-22|dato=2020-10-02|språk=nb-NO|verk=Stavanger Avis}}</ref>

=== Medier ===
[[Fil:Aftenbladet.jpg|miniatyr|''[[Stavanger Aftenblad]]''s gamle bygg{{Byline|Jarle Vines}}]]
Stavanger er per 2024 dominert av tre medievirksomheter; den største er ''[[Stavanger Aftenblad]]''. I tillegg har man [[TV Vest]] og [[NRK Rogaland]] som sender radio og TV fra [[Ullandhaug]]. I februar 2024 ble lokalavisen ''[[Rogalands Avis]]'' (RA) nedlagt.

Byens største [[dagsavis]], ''[[Stavanger Aftenblad]]'', kom ut med sin første utgave i 1893. Konkurrenten ''[[Rogalands Avis]]'' kom ut første gang i 1899 under navnet ''[[1ste Mai]]'', og fra 1906 utkom avisa som dagsavis. Det ble forsøkt å etablere en ny dagsavis i 1987, ''[[Vestkysten]]'', men den ble bare gitt ut i to måneder.

Den første avisa som kom ut i Stavanger var [[Stavangerske Adressecontoirs Efterretninger]], en håndskrevet ukeavis som trolig kom ut i 1769 og 1770. Denne avisa var ikke en vanlig nyhetsavis, men en såkalt [[adresseavis]] med privilegium til å bringe bekjentgjørelser, små artikler og annonser. Den første trykte avis i Stavanger var [[Stavanger Adresseavis]], som kom ut med første utgave fredag 4. oktober 1833.

''[[Stavanger Avis]]'' utkom fra 1888 og frem til 1911. Forfatteren og siddisen [[Alexander L. Kielland]] var redaktør i 1889. ''Stavanger Avis'' var også navnet på avisa som kom ut fra 1942 til 1945, der ''[[Stavanger Aftenblad]]'' og ''[[Aftenavisen Stavangeren|Stavangeren]]'' ble slått sammen av [[Pressedirektoratet]].

Studentmagasinet ''[[Studentmediene i Stavanger|SmiS]]'' kommer ut fire ganger i året.

[[Fil:NRK Rogaland.jpg|miniatyr|[[NRK Rogaland]]{{Byline|Jarle Vines}}]]
[[NRK Rogaland]] sender radio og fjernsyn til hele fylket fra studio i Stavanger. Stavanger har én TV-stasjon, [[TV Vest]] som sender lokale nyheter og reportasjer. [[Viking TV]] er TV-kanalen til fotballaget [[Viking Fotballklubb|Viking FK]].

=== Sport ===
{{Utdypende artikkel|Sport i Stavanger|Fotball i Stavanger}}

Stavanger har i dag nasjonale toppklubber innen flere idrettsgrener, blant annet [[eliteserien i fotball|fotball]] ([[Viking Fotballklubb|Viking FK]]), [[Get-ligaen|ishockey]] ([[Stavanger Oilers]]) og [[Eliteserien i håndball for herrer|håndball]] ([[Viking Håndball]]). [[Stavanger Basketballklubb]] spiller i 1. divisjon både for herrer og damer, og [[Stavanger Idrettsforening|SIF]] spiller i [[2. divisjon fotball for herrer]] i 2010 etter at de rykket ned fra [[Adeccoligaen]] i 2009.

[[VM i sandvolleyball 2009|VM i Sandvolleyball]] ble arrangert i Stavanger i 2009, etter fler år med [[Swatch FIVB Beach Volley World Tour 2008|World Tour Sandvolleyball]].

I tillegg har kommunen en rekke breddeidrettslag som [[Idrettslaget Brodd]], [[Madla Idrettslag]] og [[Stavanger Turnforening]], som er kommunens største idrettslag.

==== Fotball ====
[[Fil:Viking vs United 30. juli 1991.JPG|miniatyr|[[Stavanger Stadion]]: Viking mot [[Manchester United]] den 30. juli 1991.]]
[[Viking Fotballklubb]] ble stiftet i 1899 som byens første [[fotball]]klubb. Klubben har fra 1950-årene vært en av de dominerende klubbene innen norsk fotball. Viking innehar førsteplass på [[Maratontabell Eliteserien i fotball|maratontabellen]] regnet fra 1948, og andreplass på maratontabellen regnet fra 1963. Klubben har tatt 8 [[Eliteserien i fotball|seriemesterskap]] og 6 [[NM i fotball for herrer|cupmesterskap]]. Det siste seriemesterskapet kom i 1991 og det siste cupmesterskapet kom i 2019.

[[Stavanger Idrettsforening]] ble stiftet i 1905, og SIFs fotballag var det dominerende fotballaget både i Stavanger og på [[Vestlandet]] frem til 1945. Laget hadde sin storhetstid i 1920-årene. I 2007 rykket de igjen opp til [[2. divisjon fotball for herrer|2.divisjon]], og i 2008 til [[1. divisjon fotball for herrer|1. divisjon]].

Det finnes også en rekke andre fotballklubber i byen, blant annet [[Idrettslaget Brodd|Brodd]], [[Buøy Idrettslag|Buøy]], [[Hinna Fotball]], [[Madla Idrettslag|Madla]], [[Sportsklubben Jarl]], [[Vaulen Idrettslag|Vaulen]], [[Vardeneset Ballklubb]], [[Storhaug Fotballklubb]] og [[FK Vidar]].

==== Ishockey ====
[[Fil:Siddishallen.jpg|miniatyr|[[Siddishallen]] var Stavanger Oilers sin tidligere hjemmearena {{Byline|Jarle Vines}}]]

Da [[Siddishallen]] sto ferdig i 1968 fikk man et innendørs helårsalternativ for ishockey i Stavanger-regionen og [[Viking Ishockeyklubb]] ble stiftet samme år. Viking Ishockeyklubb ble lagt ned i 1997; i 1998 ble [[Viking Hockey]] etablert.

I 2000 startet den [[Finland|finske]] finansmannen [[Hartti Kristola]] klubben [[Stavanger Oilers]], som spilte sin første kamp i 2001. Kristola eide og stod for finansieringen av klubben frem til han trakk seg i 2004. Per 2013 er [[Tore Christiansen (bedriftsleder)|Tore Christiansen]] Oilers-eier. Klubben ble serie og norgesmester i 2011–2012-sesongen. Klubben spilte sine hjemmekamper i [[siddishallen]] frem til 1. oktober 2012 da nye [[DNB Arena (Stavanger)|DNB Arena]] ble åpnet.

[[Fil:Btd viking stadion lr.jpg|miniatyr|[[Viking stadion]], Viking FKs hjemmebane{{Byline|J. Ådnanes}}]]
[[Fil:Forus travbane.jpg|miniatyr|[[Forus Travbane]] er landets eldste travbane hvor det fremdeles kjøres travløp.{{Byline|Jarle Vines}}]]

=== Idrettsanlegg i Stavanger ===
{|class="wikitable"
! Navn
! Type
! Hjemmearena
|-
|[[Forus Travbane]]
|Travbane
|
|-
|[[DNB Arena (Stavanger)|DNB Arena]]
|Innendørs ishall
|[[Stavanger Oilers]]
|-
|[[Stavanger Idrettshall]]
|Idrettshall
|[[Viking Håndball]]
|-
|[[Stavanger Turnhall]]
|Turn/idrettshall
|[[Stavanger Turnforening]]
|-
|[[Stavanger stadion]]
|Friidrettsanlegg / Kamparena for amerikansk fotball
|AFC - Show (Amerikansk fotball)
|-
|[[Stavanger Svømmehall]]
|Svømmehall
|[[Stavanger Stupe Club]]
|-
|[[Sørmarka Arena]]
|Flerbrukshall, innendørs skøytebane
|
|-
|[[Viking Stadion|SR-Bank Arena]]
|Fotballstadion
|[[Viking Fotballklubb]]
|}