Redigerer Statsbudsjettet (avsnitt)

===Modernisering og handlingsregel===
Med fristillingen av penge- og valutapolitikken i en uavhengig [[Norges Bank|sentralbank]], har kravene til styring gjennom statsbudsjettet blitt enda større. Budsjettet er etterhvert det eneste egentlige økonomiske virkemidlet Staten har, men til gjengjeld utgjør budsjettet en stadig større andel av økonomien gjennom veksten i [[offentlig sektor]]. I dag kan man si at et hovedmål for budsjettstyringen er å balansere offentlig mot privat forbruk, og effektivisere offentlig sektor slik at man unngår inflasjonspress og rentheving fra [[Norges Bank]]. Inflasjon og renteheving gir svekket konkurranseevne som reduserer skatteinntektene i budsjettet, og inflasjon og renteheving gir høyere lønnskrav som øker utgiftene i budsjettet.

[[Fil:KjellMagneBondevik.JPG|thumb|right|Kjell Magne Bondevik {{byline|Bjarte Sørensen}}]]

''Budsjettreformutvalget'', som innstilte i [[1997]], fikk gjennomslag for en forsøksordning med rammemessig håndtering av budsjettet i Stortinget. Ordningen ble evaluert og vedtatt innført permanent i 2001, og siden har Finanskomiteen i Stortinget vedtatt endelige og bindende budsjettrammer før fagkomiteene starter behandlingen av sine budsjettkapitler.<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/dok/NOUer/2003/NOU-2003-06/5/2.html?id=118680] {{Wayback|url=http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/dok/NOUer/2003/NOU-2003-06/5/2.html?id=118680|date=20080422060612}} NOU 2003:06 ''Hva koster det'', kap 4.</ref> Dette ga utvilsomt større budsjettdisiplin i Stortinget. 

På 1990-tallet måtte det gjøres innstramminger i budsjettet som følge av de globale nedgangstidene. Samtidig satte eksportproblemene grenser for både statens utgifter og lønnsdannelsen. Under regjeringen [[Kjell Magne Bondeviks første regjering|Bondevik]] [[1997]]&ndash;[[2000]] ble Solidaritetsalternativet satt under sterkt press. Noen yrkesgruppers lønn hang mer igjen enn andre, og innstrammingene i statsbudsjettene var upopulære.<ref>[http://www.sykepleierforbundet.no/article.php?articleID=11385 Norsk Sykepleierforbunds kommentarer til NOU 2000:21]{{Død lenke|dato=mai 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

[[Høyre]] utviklet en alternativ strategi for å dempe statsbudsjettets utgiftsvekst uten å redusere velferden, nemlig effektivisering av offentlig sektor gjennom salg av statsaksjer, konkurranseutsetting, kommunesammenslåinger og omorganisering. Den første [[Jens Stoltenberg|Stoltenberg]]-regjeringen 2000-01 fulgte opp dette med en omfattende sykehusreform og omorganisering av Forsvaret, og innførte [[handlingsregelen]] for bruk av oljepenger i statsbudsjettet i 2001. 

[[Kjell Magne Bondeviks andre regjering|Samarbeidsregjeringen]] [[2001]]&ndash;[[2004|04]] foreslo etterhvert tiltak som svekket det inntektspolitiske samarbeidet. I en periode med økt arbeidsledighet fikk regjeringen i [[2004]] sterk motbør da den forsøkte å stramme inn permitteringsreglene og gjøre midlertidig ansettelse lettere.<ref>{{Kilde www |url=http://www.tellusradio.no/nyheter_samfunn/oktober_nyheter/lo_statsbudsjett_arbeid.html |tittel=LO angriper 2004-budsjettet |besøksdato=2008-01-15 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080110213905/http://www.tellusradio.no/nyheter_samfunn/oktober_nyheter/lo_statsbudsjett_arbeid.html |arkivdato=2008-01-10 |url-status=død }}</ref> Samtidig forsøkte Regjeringen å stimulere frivillige kommunesammenslåinger gjennom å redusere statsbudsjettets overføringer til [[kommune]]ne. Dette ga i praksis få kommunesammenslåinger, men mange reduksjoner i velferdstilbud som ga økt motstand mot omstilling.

{{Trenger oppdatering}}
<!-- 
% Budsjettsituasjonen under de rødgrønne er så dårlig representert gjennom avsnittet 
% under, som ikke har vært oppdatert siden 2008, at jeg kommenterer det ut inntil videre.
% Det ble aldri noe «Budsjett uten oljepenger».

===Budsjett uten oljepenger===

[[Fil:Kristin Halvorsen SV finansminister 20051017.jpg|right|thumb|Kristin Halvorsen.]]

Under [[Jens Stoltenbergs andre regjering|Den rødgrønne regjeringen]] har de fleste statlige effektiviseringstiltak stoppet opp. Det skyldes ikke minst en formidabel vekst i oljeprisen fra høsten 2004, som har økt olje- og skatteinntektene dramatisk og gjort Staten tilnærmet økonomisk uavhengig. I tillegg har den internasjonale oppgangen også styrket fastlandsøkonomien og skapt sterkt press i økonomien. Innføring av [[IKT]] i økonomien gir samtidig en produktivitetsvekst som demper prisstigningen. Det gjør at renten ikke settes mye opp og presset i økonomien fortsetter.

Den største bekymringen nå er mangelen på arbeidskraft til å absorbere de store inntektene over statsbudsjettet. Med økte skatteinntekter og kontrollerte statsutgifter varslet Finansminister [[Kristin Halvorsen]] høsten [[2007]] at det ikke blir nødvendig å bruke oljepenger i statsbudsjettet for 2008. For første gang blir budsjettunderskuddet langt mindre enn det handlingsregelen tillater.<ref>[http://e24.no/makro-og-politikk/article2130382.ece Kristin bruker ikke oljepenger]</ref> 

Dette skaper igjen misnøye med at oljepenger holdes tilbake tross galopperende statsinntekter. [[Fremskrittspartiet|FrP]] angriper regjeringen for å forsømme veibygging, eldreomsorg og sykehus, og foreslår et eget budsjett for direkte kjøp av utstyr og behandling i utlandet – såkalt ''utenlandsbudsjett''. Fra egne rekker fremmes kravet om økte skatter for å finansiere større offentlig innsats og dempe presset i økonomien.<ref>[http://www.nationen.no/distrikt/article3269846.ece SP-topp vil øke skatten]</ref>
-->