Redigerer Samfunnsøkonomi (avsnitt)

== Heterodoks økonomi ==
{{Hoved|Heterodoks økonomi}}
[[Fil:Karl Marx coloured.gif|thumb|[[Karl Marx]] (1818-1883) er den viktigste inspirasjonskilden for [[marxistisk økonomi]].]]
[[Fil:Ludwig von Mises.jpg|thumb|[[Ludwig von Mises]] (1881-1973) er en av de viktigste representanter for «[[den østerrikske skole]]».]]
[[Fil:Marilyn Waring.jpg|thumb|[[Marilyn Waring]] (1952-) ga i 1988 ut ''If Women Counted: A New Feminist Economics'' med grunnleggende kritikk av systemet for [[nasjonalregnskap]].]]

Den tradisjonelle tilnærmingen til samfunnsøkonomiske problemstillinger, gjerne omtalt som [[nyklassisk økonomi]], mainstream økonomi eller ortodoks økonomi, er basert på enkelte grunnleggende forutsetninger. Sentrale forutsetninger er bl.a. antagelsene om rasjonelle, nyttemaksimerende individer og markeder som går mot likevekt. I tillegg er det innen nyklassisk økonomi utstrakt bruk av matematiske modeller for å forklare økonomiske sammenhenger. Både de grunnleggende forutsetningene og vetleggingen av matematisk formalisme er blitt kritisert av en rekke ulike økonomiske miljøer. Disse miljøene går gjerne under fellesbetegnelsen [[heterodoks økonomi]] og omfatter bl.a. [[sosialisme|sosialistisk økonomi]], [[marxisme|marxistisk økonomi]], [[institusjonell økonomi]], [[evolusjonær økonomi]], [[den østerrikske skole]] og [[feministisk økonomi]].

=== Sosialistisk økonomi ===
[[Oskar Lange]] (1904-1965) utviklet på 1930-tallet en teori for desentralisert sosialisme, også kalt «markedssosialisme». I det markedssosialistiske system ville bedriftene være eid av staten, og de ville bli instruert av staten til å maksimere profitten. I et slikt system ville imidlertid prisene ikke bli bestemt av markedet, men av et sentralt planbyrå. Planbyrået skulle kontinuerlig overvåke markedet og justere prisene slik at tilbudet og etterspørselen balanserte. Gjennom denne prosessen ville planbyrået styre mot en likevekt med effektiv ressursbruk.<ref>[[#refSandmo|Sandmo (2006)]], side 269-273</ref>

=== Institusjonell økonomi ===
{{Hoved|Institusjonell økonomi}}
«Den institusjonelle skole» i USA har sitt utspring i arbeidene til [[Thorstein Veblen]] (1857-1929). Veblen mente at nyklassisk økonomi bygget på en urealistisk menneskeoppfatning. Den rådende økonomiske teorien om individuell adferd beskrev mennesket som en rasjonelt kalkulerende aktør som utelukkende tok hensyn til en snevert definert egeninteresse. I virkeligheten, hevdet Veblen, var mennesket styrt av instinkt og vaner formet av den sosiale interaksjonen mellom enkeltmennesker og av samfunnets materielle grunnlag. Via teknologiske endringer var disse forholdene i stadig utvikling. Veblen mente videre at en økonomisk teori som fokuserer på likevekt, fratar seg muligheten til å forstå en dynamisk og evolusjonær samfunnsutvikling. Veblen alternative forklaring på menneskelig adferd var at den i stor grad var motivert av ønsket om å oppnå sosial anerkjennelse og prestisje. Dette ledet gjerne til iøynefallende forbruk og sløsing med samfunnets ressurser.<ref>[[#refSandmo|Sandmo (2006)]], side 248-251</ref>

=== Evolusjonær økonomi ===
[[Evolusjonær økonomi]] er en teoritradisjon som har røtter i den norsk-amerikanske økonomen [[Thorstein Veblen]]s kritikk av nytteteori og likevektsteori. Begrepet ble skapt av Veblen med artikkelen «Why is Economics not an Evolutionary Science?» i 1898.

=== Den østerrikske skole === 
[[Carl Menger]] Edler von Wolfesgrün var en østerriksk økonom. Han var en sentral bidragsyter til den marginalistiske revolusjon som fant sted i økonomifaget omkring 1870, og regnes som grunnleggeren av den fagretningen som er kjent under betegnelsen [[den østerrikske skole]]. Mengers viktigste bidrag var at grensenytten eller marginalnytten av en vare er den samme i en hver anvendelse av varen. Derimot har hvert individ subjektive og individuelle nytteskalaer, og disse danner utgangspunkt for dannelsen av relative markedspriser. Senere ble [[Eugen Von Böhm-Bawerk]] kjent for sitt arbeid med kapital og renteteori.

I 1913 bidro [[Ludwig Von Mises]] med en teori om penger og kreditt som var opphavet til den østerrikske konjunktursyklusteorien. Det var en teoriene som beskrev finansielle kriser og hvordan unngå dem.<ref>mises.org/daily/4817</ref> Basert på denne teorien predikerte [[Ludwig Von Mises]] og [[Friedrich Hayek]] [[den store depresjonen]] i 1930-tallene.<ref>mises.org/books/causes.pdf</ref><ref>http://mises.org/daily/2344</ref> Likeså i moderne tid predikerte utallige østerrikske økonomer [[Finanskrisen 2007–2010]]<ref>{{kilde www |url=http://www.lewrockwell.com/block/block168.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-11-11 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20111116050923/http://www.lewrockwell.com/block/block168.html |arkivdato=2011-11-16 }}</ref><ref>http://www.youtube.com/watch?v=2I0QN-FYkpw</ref> og det har dermed vært en skole som har vært sterkt på fremgang siden da.

Videre igjennom hele 1900-tallet sto [[den østerrikske skolen]] sterkt imot [[sosialisme]] og statlig styre, i forsvar av et fritt marked basert på privat eiendom.<ref>mises.org/daily/4718</ref> De var også dermed sterke kritikere av institusjonen av en sentralbank og statlig favoriseringen av fraksjonelle-reserve banker.<ref>mises.org/money.asp</ref> De forsvarte dermed et fritt marked innen penger og varebaserte penger som f.eks gull og sølv.<ref>http://mises.org/daily/1175</ref>

=== Feministisk økonomi ===
[[Feministisk økonomi]] analyserer økonomiske problemstillinger ut fra et [[feminisme|feministisk]] perspektiv. For det første mener de at omsorgsarbeid og arbeid i hjemmet, typisk utført av kvinner, er viktige deler av ethvert økonomisk system og bør innarbeides i analysen fra begynnelsen. Slik innsats fanges i liten grad opp i tradisjonelle mål på økonomisk aktivitet, slik det måles i [[nasjonalregnskap]]et. For det andre mener feministiske økonomer at menneskelig velvære bør være det sentrale målet på økonomisk suksess. Tradisjonelle mål som [[bruttonasjonalprodukt]] er mangelfulle. For det tredje legger de vekt på å analysere både prosesser og økonomiske utfall. Dette innebærer at spørsmål om makt og maktfordeling mellom ulike aktører står sentralt. For det fjerde mener de at etiske vurderinger må integreres i enhver økonomisk analyse. Til slutt mener mange feministiske økonomer at «kvinner» ikke er en homogen kategori, men at en må inkludere faktorer som klasse, etnisitet, mv. i analysene.<ref>{{Kilde artikkel
  | forfatter      = Power, Marilyn
  | tittel         = Social Provisioning as a Starting Point for Feminist Economics
  | publikasjon    = Feminist Economics
  | språk          = engelsk
  | utgivelsesår   = 2004
  | bind           = 10
  | nummer         = 3
  | side           = 3-19
  | url            = http://dx.doi.org/10.1080/1354570042000267608
  | doi            = 10.1080/1354570042000267608
  | issn           = 1354-5701
 }}</ref>