Redigerer Russland (avsnitt)

== Samfunn ==
=== Kalender og helligdager ===
[[Fil:Vladimir Putin 7 January 2008-1.jpg|miniatyr|Fra en ortodoks julegudstjeneste. [[Den russisk-ortodokse kirke]] følger fortsatt [[den julianske kalender]], noe som gjør at [[juledag]]en faller på 7. januar – to uker senere enn i Vest-Europa.]]
Russland brukte opprinnelig en egen kalender, der årene var nummerert etter det påståtte tidspunktet for skapelsen av jorden. I 1699 sørget [[Peter den store]] for å innføre [[den julianske kalender]], noe som gjorde at årstallet ved neste årsskifte gjorde et hopp fra 7208 ned til 1700. Samtidig endret Peter tidspunktet for begynnelsen av året fra 1. september til 1. januar. Denne kalenderen var i bruk frem til 1918, da russerne tok etter resten av Europa og innførte [[den gregorianske kalender]].<ref name="Calendars" />

Russland har åtte offisielle helligdager. Årets første helligdag er [[nyttår]]sdagen, som innleder den ortodokse [[jul]]en. Den russisk-ortodokse kirke følger fortsatt den julianske kalenderen, noe som fører til at [[juledag]]en faller på 7. januar – to uker etter i Vest-Europa. Den 23. februar følger fedrelandsforsvarernes dag, der de som tjenestegjør eller har tjenestegjort i de militære styrkene feires. 8. mars – [[den internasjonale kvinnedagen]] – er langt viktige enn i Norge, og feires Russland rundt.

Tidligere var [[arbeidernes internasjonale kampdag]] (1. mai) landets viktigste helligdag, med store opptog landet rundt. Etter Sovjetunionens fall har feiringene blitt tonet noe ned, og dagen er nå kjent som «vårens og arbeidets dag». 9. mai feires [[seiersdagen]], som markerer seieren i [[andre verdenskrig]]. Dagen feires med minnemarkeringer, militærparader og fyrverkeri.

12. juni feires «Russlands dag». Denne dagen har blitt feiret siden 1992, og markerer at Russland erklærte sin uavhengighet fra Sovjetunionen 12. juni 1990. Russlands nasjonale enhetsdag den 4. november er årets siste helligdag, og minnes at [[Kuzma Minin]] og [[Dmitrij Pozjarskij]] drev polakkene ut av landet i 1612 og gjorde slutt på [[den store urotiden]].

=== Utdanning ===
[[Fil:VO Universitet 12 Kollegiy 02-03-2008.jpg|miniatyr|Administrasjonsbygningen ved [[Statsuniversitetet i Sankt Petersburg]], en av ca. 650 russiske institusjoner for høyere utdanning.]]

Skoleplikten i Russland begynner når barna er seks eller syv år gamle. Fullstendig skolegang varer i elleve år. De elleve skoleårene deles inn i tre grupper: Grunnskole (1.–4. trinn), middelskole (5.–9. trinn) og videregående skole (10. og 11. trinn). Skoleåret går fra 1. september til slutten av mai. Karaktersystemet er som følger: 1 («utilfredsstillende»), 2 («utilfredsstillende») 3 («tilfredsstillende»), 4 («godt») og 5 («utmerket»), og elevene kan i liten eller ingen grad velge fag selv.

Obligatoriske grunnleggende allmennutdanning varer i ni år. Nyutdannede fra dette nivået kan fortsette sin utdanning ved sekundær (fullstendig) allmennfaglig skole (videregående skole) i to år. De kan også gå på en [[fagskole]] eller ikke-universitet nivå høyere utdanningsinstitusjoner. 

Sistnevnte varianter går på grunn av den praktiske opplæringsdelen og varer fra 2 til 4 år. Etter bestått Enhetlig statlige eksamen (''Unified State Exam'') som tilsvarer omtrent [[Examen artium]], nyutdannede fra en sekundær (fullstendig) allmennfaglig skole kan søke om adgang til høyere utdanningsinstitusjoner. Fullstendig videregående opplæring fører til tildelingen av ''Attestat o Srednem'' (''Polnom'') ''Obshchem Obrasovanii'', som bokstavelig oversatt betyr «Attest om sekundær (fullstendig) allmennutdanning (Vitnemål)». 

I prinsippet gir begge løpene mulighet for opptak til høyere utdanning, selv om dette er relativt uvanlig for elever med yrkesfaglig bakgrunn.

Høyere utdannelse har tradisjonelt vært et offentlig anliggende i Russland, og landet har ca. 650 offentlige universiteter og høyskoler (sistnevnte ofte kalt «institutter»). Det ofte kreves egne opptaksprøver for å bli tatt inn ved offentlige universiteter og høyskoler. De de senere årene har landet også fått mange private institusjoner for høyere utdanning. Disse er i motsetning til de offentlige universitetene og høyskolene finansiert gjennom skolepenger. Russland har nå implementert [[Bologna-prosessen]], og har i hovedsak det samme gradssystemet som Norge.

Russlands største universitet er [[Statsuniversitetet i Moskva]]. Dette er sammen med [[Statsuniversitetet i Sankt Petersburg]] det mest prestisjefylte. Andre kjente høyskoler er [[MGIMO]] (for utenrikstjenesten) og [[Plekhanov-akademiet for økonomi]].

=== Forskning ===
[[Fil:Mir entre l'espace et la Terre edit.jpg|miniatyr|Den sovjetrussiske romstasjonen [[Mir]]. Sovjetunionen ledet lenge an i [[romkappløpet]], selv om Sovjetunionen ble slått av USAs [[Apollo-programmet|Apollo-program]] i kampen om først å sende mennesker til [[Månen]]]]
Grobunnen for russisk vitenskap ble lagt ved «europeiseringen» til [[Peter den store]]. Peter grunnla blant annet [[Det russiske vitenskapsakademi]], og fra midten av 1700-tallet vokste de første russiske universitetene frem.<ref name="Graham-16ff" /> Den ledende russiske vitenskapsmannen fra denne perioden var [[Mikhail Lomonosov]], som ved siden av sine naturvitenskapelige oppdagelser også grunnla [[Statsuniversitetet i Moskva]]. Andre sentrale personer innen matematisk-naturvitenskapelig forskning i Tsar-Russland var [[Nikolaj Lobatsjevskij]] (grunnleggeren av det matematiske fagfeltet [[ikke-euklidsk geometri]]) og [[Dmitrij Mendelejev]] («[[periodesystemet]]s far»).

[[Den russiske revolusjonen]] i 1917 førte til en politisk, sosial og økonomisk omveltning av samfunnet. Revolusjonære idéer fikk også stor innvirkning på russisk vitenskap gjennom den marxistiske vitenskapsfilosofien om [[dialektisk materialisme]], som langt på vei ble den påtvungne filosofiske retningen for russiske forskere. På samme måte som marxistisk historieskrivning var all sovjetisk vitenskap svært fokusert på [[evolusjon]] – ikke bare i biologisk ([[darwinisme|darwinistisk]]) forstand, men også som forklaringsmodell på hvordan ikke-levende materie utvikler seg, helt fra de enkle kjemiske reaksjoner til det moderne mennesket og menneskets sosiale konstruksjoner.<ref name="Graham-99ff" /> Et eksempel er sosialøkonomen [[Jevgenij Preobrazjenskij]], som forfektet at sosialismen med kollektiv organisering av jordbruket ville overvinne den kapitalistiske (selveiende) organiseringen, gjennom å vise seg overlegen effektiv fra et ressursperspektiv («primitiv sosialistisk akkumulasjon»).

Sovjetrusserne stod bak flere vitenskapelige gjennombrudd, spesielt innenfor atom- og romforskning. [[Obninsk kjernekraftverk]] sør for [[Moskva]] ble i 1954 verdens første [[kjernekraftverk]] tilpasset produksjon av elektrisk kraft i stor skala, og i 1957 sjokkerte russerne verden både med verdens første ballistiske missil R-7 Semjorka, den første [[Kunstig satellitt|kunstige satellitten]] [[Sputnik 1]] og [[Sovjetiske romhunder|romhunden]] [[Laika]]. Senere sovjetiske triumfer i romforskningen var [[Jurij Gagarin]], som i 1961 ble det første menneske i verdensrommet, og [[Saljut 1]], som i 1971 ble verdens første [[romstasjon]]. Blant de mindre heldige sovjetrussiske forskningsprosjektene var [[Trofim Lysenko]]s variant av [[lamarckisme]]n, der Lysenko med [[Stalin]]s hjelp fikk forbudt landbruksforskning som ikke aksepterte idéen om at planter kunne videreføre tilegnede egenskaper til avkommet. Lysenkos teorier skapte store problemer for det russiske landbruket, som måtte slite med Lysenkos pseudovitenskap i forsøkene på å gjøre slutt på matmangelen i landet.

Sovjetunionens oppløsning på begynnelsen av 1990-tallet gjorde langt på vei at Russlands sterke forskningsmiljøer kollapset. Mens bevilgninger til forskning og utvikling (FoU) i 1991 var på 4,3 % av [[BNP]] var samme tall i 1998 1,25 %. Levestandarden for russiske forskere falt kraftig, og i 1993 hadde 56 % av alle forskere en lønn under eksistensminimum.<ref name="Graham-18-20" /> De senere år har imidlertid myndighetene igjen begynt å satse på forskning, og i 2010 bevilget regjeringen 90 milliarder rubler (18 milliarder kroner) til en opprustning av universitetssektoren.<ref name="university" />

23 russere har fått en [[nobelpris]] (inkludert vinnere av freds- og litteraturprisen, samt russiskfødte som senere virket i andre land). Den første russiske vinneren var [[Ivan Pavlov]] med [[nobelprisen i fysiologi eller medisin]] i 1904, mens den foreløpig siste er (den russisk-polsk-amerikanske) [[Leonid Hurwicz]] med [[Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel]] i 2007.

=== Massemedia ===
Den største russiske TV-kanalen er [[Pervyj kanal]]. Denne er en videreføring av det gamle sovjetiske kringkastingsselskapet, og er fortsatt delvis i statlig eie. Den største utfordreren er kringkastingsselskapet  [[VGTRK]], som ble etablert i statlig regi i 1990. VGTRK har fem nasjonale TV-kanaler, to internasjonale, fem radiokanaler og over 80 regionale TV- og radionettverk.

Russlands største dagsaviser er ''[[Trud (avis)|Trud]]'', ''[[Komsomolskaja Pravda]]'' og ''[[Izvestija]]''. Kommunistpartiets gamle organ ''[[Pravda]]'' kommer også fortsatt ut, men har mistet sin tidligere dominerende rolle i russisk media.

Internasjonale organisasjoner, slik som [[Reportere uten grenser]], rangerer Russland lavt når det gjelder pressefrihet.<ref name="Reportere uten grenser" /> Hendelser slik som drapet av journalisten [[Anna Politkovskaja]] har videre ført til bekymring over pressefriheten i Russland verden over.<ref name="Politkovskaja" />

=== Helse ===
På tross av at Russland har blant de beste forholdstallene mellom helsearbeidere og befolkning og blant de høyeste antall sykehusplasser i Europa, sliter landet med store sosialmedisinske problemer. Andelen av [[BNP]] brukt på helse blant de laveste i Europa.<ref name="WHO1999" />

Den forventede levealderen i Russland er blant de laveste i Europa, og det er stor forskjell i levealder mellom menn og kvinner. Levealderen var i 2003 på 58 år for menn og 72 år for kvinner. Med en gjennomsnittlig levealder på 64,9 år er Russland omtrent fire år under gjennomsnittet for sammenlignbare land i [[Øst-Europa]] og i [[Sentral-Asia]], og levealderen er hele 14 år under tilsvarende tall for [[Vest-Europa]]. Den forventede levealderen har falt betydelig siden sovjettiden, med [[hjerte- og karsykdommer]] og utbredt skadelig bruk av alkohol- og tobakk som de viktigste risikofaktorene.<ref name="WHO1999" /><ref name="WHO2005" />

Forekomsten av [[tuberkulose]] har økt kraftig siden 1990, og var i 2006 på 83 tilfeller pr. {{Formatnum:100000}} innbyggere. Dette er blant de høyeste i Europa, til sammenligning ligger tilsvarende tall i Vest-Europa på 7–10.<ref name="rian" /> Russland ligger også på Europatoppen i [[Seksuelt overførbar infeksjon|seksuelt overførbare sykdommer]], og i perioden 1989–1997 var det en sekstidobling i forekomsten av [[syfilis]].<ref name="WHO1999" /> Frem til 1996 var [[aids]] et relativt ukjent fenomen i landet, men antallet smittede har senere økt kraftig, spesielt på grunn av økningen i antallet rusmiddelavhengige sprøytebrukere. I 2005 ble det estimert at {{Formatnum:940000}} russere hadde [[hiv]], og Russland har anslagsvis 1,5–3 millioner rusmiddelavhengige sprøytebrukere.<ref name="UNAIDS" /> I 2020 ble Russland også rammet av [[covid-19]] pandemien med mange smittetilfeller og dødsfall. I oktober startet russiske myndigheter med vaksinering av sine innbyggere. [[Sputnik V COVID-19-vaksine|Gam-COVID-Vac]] er den første offentlig godkjente [[Vaksine|vaksinen]] i Russland mot covid-19.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/russland-begynner-a-produsere-vaksinen-1.15123713|tittel=Russland begynner å produsere vaksinen|besøksdato=2020-12-02|dato=2020-08-15|fornavn=Hallvard|etternavn=Sandberg|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

=== Likestilling og familiemønstre ===

I Russland er det vanlig å gifte seg atskillig tidligere enn i det vestlige Europa, og det er ikke uvanlig å ha stiftet familie allerede i tjuefemårsalderen. Det blir imidlertid gradvis mer vanlig med samboerskap, men fortsatt er bare 10 % av par som bor sammen ugifte. Barn er svært viktige i russisk familieliv, og utlendinger som besøker russiske hjem ser fort at barna ofte er sentrum for oppmerksomheten. Likevel er fødselstallene relativt lave; 33 % av russiske familier har bare ett barn, mens to barn finnes i 27 % av familiene.<ref name="Sergejeva" />

I familieforholdet mellom mann og kvinne dominerer en mer patriarkalsk holdningstype enn i mange andre europeiske land. Rester av gamle [[Domostroj]]-verdier henger ofte igjen, og ansvaret for hjem og barn har tradisjonelt sett falt på dobbeltarbeidende kvinner. Dessuten anser den eldre generasjon av russere det ofte som sosialt uakseptabelt for en mann å delta i «kvinnearbeid» i huset. Som mange andre steder i verden er imidlertid holdningene i endring, og trenden går på mer likestilte familieforhold og en utjevning av rettighetene mellom menn og kvinner.<ref name="Sergejeva" />

Historisk hadde russiske kvinner flere økonomiske og politiske rettigheter enn i andre deler av Europa. Den gang kvinner i vesten ikke kunne styre over egen økonomi hadde russiske kvinner rett til å disponere egen [[medgift]], drive forretninger og kunne bruke bankvesenet uten mannens forhåndsgodkjenning. [[Sovjetunionen|Sovjetmakten]] bidro videre til å styrke kvinners sosiale stilling, og kvinner i Sovjetunionen fikk for eksempel stemmerett 30 år tidligere enn i [[Frankrike]], rett til arbeid og likelønn, og rett til utdannelse. [[Kvinnedagen]] ble tidlig gjort til offisiell høytidsdag og fridag, noe som fortsatt holdes i hevd i det moderne Russland.<ref name="Sergejeva" />

=== Kriminalitet ===
Antallet årlige drap i Russland er blant de høyeste i verden. I 2000 var det 30 drap pr. {{Formatnum:100000}} innbyggere, noe som var fem ganger så mye som i [[USA]]. Områdene øst for [[Uralfjellene|Ural]] er klart overrepresentert på drapsstatistikken.<ref name="Pridemore" />

[[Korrupsjon]] har vært et stort samfunnsproblem i Russland helt siden sovjettiden. På [[Transparency International]]s CPI-indeks over korrupte land for 2008 ligger Russland på 147.-plass av 180 land, og får samme vurdering som [[Bangladesh]], [[Syria]] og [[Kenya]].<ref name="Transparency" />

Den [[organisert kriminalitet|organiserte kriminaliteten]] i Russland oppstod på 1970-tallet i grenselandet mellom korrupte partifunksjonærer, bedrifter og kriminelle organisasjoner. Senere ble den organisert kriminaliteten mer voldelig av natur, og dagens kriminelle organisasjoner er på mange måter et samarbeidsprosjekt mellom korrupte politikere, byråkrater og kriminelle gjenger. De viktigste aktivitetsområdene for den organiserte kriminaliteten i Russland omfatter fiktive eiendomstransaksjoner, biltyverier og påfølgende -salg, alkoholsmugling, våpensmugling, [[gambling]], [[prostitusjon]], [[narkotika]]handel og [[Hvitvasking|hvitvasking av penger]]. Den kriminelle aktiviteten har et stort omfang, og organisert kriminalitet har kontroll over 40–60 % av landets bedrifter og 60–80 % av bankene.<ref name="Gilinskiy" />

=== Sivile organisasjoner ===
Antallet [[ikke-statlig organisasjon|ikke-statlige organisasjoner]] (NGOer) som opererer i Russland estimeres til mellom {{Formatnum:450000}} og {{Formatnum:600000}}.<ref name="Gvosdev" /><ref name="russiaprofile.org" /> Det russiske lovverket har imidlertid gjort det vanskelig for sivile organisasjoner å etablere seg i landet. I 2006 kom en ny lov som i praksis gir staten kontroll over store deler av organisasjonslivet. Loven har introdusert en enorm papirmølle som alle NGOer må igjennom, der over 100 sider med dokumentasjon og personlig informasjon om grunnleggere og medlemmer må leveres inn til myndighetene. Prosessen er svært kostbar og omfattende, og ved de minste feil kan organisasjonen risikere å bli tvangsoppløst. Byråkratiet er spesielt vanskelig å komme igjennom for utenlandske organisasjoner, som på detaljert vis må gjøre rede for sin finansiering. Loven førte til sterke reaksjoner fra internasjonale organisasjoner, som fryktet at de måtte trekke seg ut fra Russland.<ref name="Kamhi" />

Det sivile samfunn i Russland er sterkt påvirket av tradisjonelle russiske [[filantropi]]ske verdier. Over 80 % av russiske bedrifter donerer penger til ideelle organisasjoner og saker, i gjennomsnitt mellom 11 og 17 prosent av overskuddet. Den store majoriteten av russisk filantropisk virksomhet skjer i samarbeid med offentlige institusjoner eller andre offentlige programmer, for eksempel nyter barnehjem og sykehus godt av privat giverglede.<ref name="russiaprofile.org" />

=== Urbanitet ===
{{Se også|Byer i Russland}}
Mesteparten av Russlands befolkning er konsentrert i et triangel med [[St. Petersburg]] i nord, [[Sotsji]] i sør og [[Irkutsk]] i øst. Områdene utenfor dette triangelet er i stor grad ubeboelig, med [[permafrost]] i nord og [[ørken]] og halvørken i sør. 73 % av russerne er bosatt i urbane og 27 % i rurale strøk.<ref name="rosstat-innbyggertall" />

På tross av at [[Sibir]] dekker nesten ¾ av Russlands landareal har området under ¼ av innbyggerne. De vestre og sentrale delene av [[europeisk Russland]] er tettest befolket og mest urbanisert. I disse områdene er flesteparten av Russlands største byer og de tradisjonelle industri- og kultursentra. I [[Uralfjellene]] er befolkningen i stor grad bosatt mellom byene [[Nizjnij Tagil]] og [[Magnitogorsk]]. I Sibir bor befolkningen i stor grad langs [[den transsibirske jernbane]] og i [[Kuznetskbekkenet]]. Landet som helhet har tretten byer med mer enn én million innbyggere.

{| class="wikitable" style="text-align:center;"
|- 
! #
! By
! [[Russlands føderasjonssubjekter|Føderasjonssubjekt]]
! Innbyggertall
! #
! By
! [[Russlands føderasjonssubjekter|Føderasjonssubjekt]]
! Innbyggertall
| rowspan=11 | 
[[Image:Red Square, Moscow, Russia.jpg|border|135px|Moskva]]<br>[[Moskva]]<br>[[Image:Palace Square, Saint Petersburg, Russia.jpg|border|135px|St. Petersburg]]<br>[[St. Petersburg]]<br>
|- 
| style="background-color:#f0f0f0;" | 1 ||align=left | '''[[Moskva]]''' || [[Moskva]] || {{formatnum:10126424}} || style="background-color:#f0f0f0;" | 11 ||align=left | '''[[Ufa (by)|Ufa]]''' || [[Basjkortostan]] || {{formatnum:1042437}}
|-
| style="background-color:#f0f0f0;" | 2 ||align=left | '''[[St. Petersburg]]''' || [[St. Petersburg]] || {{formatnum:4661219}} || style="background-color:#f0f0f0;" | 12 ||align=left | '''[[Volgograd]]''' || [[Volgograd oblast|Volgograd]] || {{formatnum:1011417}} 
|-
| style="background-color:#f0f0f0;" | 3 ||align=left | '''[[Novosibirsk]]''' || [[Novosibirsk oblast|Novosibirsk]] || {{formatnum:1425508}} || style="background-color:#f0f0f0;" | 13 || align=left | '''[[Perm (by)|Perm]]''' || [[Perm kraj|Perm]] || {{formatnum:1001653}}
|-
| style="background-color:#f0f0f0;" | 4 ||align=left | '''[[Nizjnij Novgorod]]''' || [[Nizjnij Novgorod oblast|Nizjnij Novgorod]] || {{formatnum:1311252}} || style="background-color:#f0f0f0;" | 14 ||align=left | '''[[Krasnojarsk]]''' || [[Krasnojarsk kraj|Krasnojarsk]] || {{formatnum:909341}}
|-
| style="background-color:#f0f0f0;" | 5 ||align=left | '''[[Jekaterinburg]]''' || [[Sverdlovsk oblast|Sverdlovsk]] || {{formatnum:1293537}} || style="background-color:#f0f0f0;" | 15 ||align=left | '''[[Saratov]]''' || [[Saratov oblast|Saratov]] || {{formatnum:873055}} 
|-
| style="background-color:#f0f0f0;" | 6 ||align=left | '''[[Samara]]''' || [[Samara oblast|Samara]] || {{formatnum:1157880}} || style="background-color:#f0f0f0;" | 16 ||align=left | '''[[Voronezj]]''' || [[Voronezj oblast|Voronezj]] || {{formatnum:848752}}
|-
| style="background-color:#f0f0f0;" | 7 ||align=left | '''[[Omsk]]''' || [[Omsk oblast|Omsk]] || {{formatnum:1134016}} || style="background-color:#f0f0f0;" | 17 ||align=left | '''[[Toljatti]]''' || [[Samara oblast|Samara]] || {{formatnum:702879}} 
|-
| style="background-color:#f0f0f0;" | 8 ||align=left | '''[[Kazan]]''' || [[Tatarstan]] || 	{{formatnum:1105289}} || style="background-color:#f0f0f0;" | 18 ||align=left | '''[[Krasnodar]]''' || [[Krasnodar kraj|Krasnodar]] || {{formatnum:646175}}
|-
| style="background-color:#f0f0f0;" | 9 ||align=left | '''[[Tsjeljabinsk]]''' || [[Tsjeljabinsk oblast|Tsjeljabinsk]] || {{formatnum:1077174}} || style="background-color:#f0f0f0;" | 19 ||align=left | '''[[Uljanovsk]]''' || [[Uljanovsk oblast|Uljanovsk]] || {{formatnum:635947}}
|-
| style="background-color:#f0f0f0;" | 10 ||align=left | '''[[Rostov-na-Donu]]''' || [[Rostov oblast|Rostov]] || {{formatnum:1068267}} || style="background-color:#f0f0f0;" | 20 ||align=left | '''[[Izjevsk]]''' || [[Udmurtia]] || {{formatnum:632140}} 
|-
| colspan="11" | '''Kilde''': Folketellingen i 2002<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.perepis2002.ru/index.html?id=87
 |tittel=1.4. Cities and towns with population of 50 thousand people and over
 |besøksdato=2008-01-16
 |utgiver=Det russiske statistiske sentralbyrået
 |dato=2002
 |arkiv-dato=2017-11-07
 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20171107183358/http://www.perepis2002.ru/index.html?id=87
 |url-status=død
 }}</ref>
|}