Redigerer Redningsskøyte (avsnitt)

== Motorskøyter ==
[[Fil:Redningsskøyte RS 38 Biskop Hvoslef 1936 294874.jpeg|thumb|[[RS «Biskop Hvoslef»|RS 38 «Biskop Hvoslef»]]]]Skøyteførerne så ikke behov for motor veldig lenge. De tidlige motorene var upålitelige og i storm ga seil all den kraft man trengte, og i vindstille var ingen i nød. Skøyteførerne var stolte når de slepte inn fiskebåter med motortrøbbel eller med tau og redskap i propellen. 

Men motorene ble stadig bedre og vanlig i de større fiskefartøyene. I 1930 ble [[RS «Andreas Aarø»|RS 36 «Andreas Aarø»]], den første skøyta med motor, bygget hos Knut Christensen i [[Risør]]. Skrogformen var som seilskøytene, men forlenget med 5 fot til 52 fot. Seilføring var relativt mindre enn tidligere slik at de ikke lengre hadde klyverbom, men seilene var ennå viktig. [[Fil:Redningsskøyta Fredrik Langgaard 2.jpg|thumb|Motorskøyta «Fredrik Langaard» med lite styrhus.]]
Erfaring med motoren ble denne gang meget god, men den var for tung for seilskøytas slanke akterende. Knut Christensen lagde en tegning med en fyldigere krysserhekk, men han overlot konstruksjonen til [[Bjarne Aas]] i [[Fredrikstad]] som la på en fot men ellers ganske lik Christensens utkast. I 1932 ble [[RS «Biskop Hvoslef»|RS 38 «Biskop Hvoslef»]] på 55 fot bygget hos Brd. Løvfald, [[Løfallstrand]] i [[Hardanger]]. På denne ble det prøvd med bermudarigg. Det fungerte imidlertid dårlig, ga for liten seilflate i høyden, slik at båten slingret mye. Seilet var også vanskelig å håndtere da det uten gaffel ikke kom så lett ned.  

Skroget var imidlertid meget vellykket og neste skøyte [[RS «Erik Farup»|RS 39 «Erik Farup»]] ble bygget av Knut Christensen og riggen ble  [[gaffelrigg]] som på hans forslag. 15 skøyter ble bygget med denne skrogformen, men de ble stadig større og endte på 62 fot. 10 av dem ble bygget i Risør, den siste i 1940, se [[Liste over redningsskøyter bygget i tre]]. 

De første motorskøytene hadde ikke styrhus, men dette kom etter hvert og seilføringen minket samtidig som motorene ble større og kraftigere. 

Det ble også satt motor i 12 av seilskøytene. Noen av disse var i tjeneste til 1960, dvs. 67 år etter den første seilskøyta.