Redigerer Oslodialekt (avsnitt)

=== Pronomen ===
{| class="wikitable"
|+
!Bokmål
!Subjekt
!Objekt
!Eigedom hankjønn
!Eigedom hunkjønn
!Eigedom flertall
!Eigedom intetkjønn
|-
|jeg-meg
|jæi/jæ̌<ref name=":1" />
|mæi/mæ̌<ref name=":1" />
|min<ref name=":1" />
|mi<ref name=":1" />
|mitt<ref name=":1" />
|mine<ref name=":1" />
|-
|du-deg
|du<ref name=":1" />
|dæi/dæ̌<ref name=":1" />
|din<ref name=":1" />
|di<ref name=":1" />
|ditt<ref name=":1" />
|dine<ref name=":1" />
|-
|han-ham
|hann/n̥<ref name=":1" />
|hann/n̥<ref name=":1" />
|
|
|
|
|-
|hun-henne
|hu/a/he`nnər<ref name=":1" />
|hu/a/he`nnər<ref name=":1" />
|
|
|
|
|-
|det
|
|
|
|
|
|
|-
|vi-oss
|
|våssj<ref name=":1" />
|vå`res/vå`rəsəs/vå´ssjəs<ref name=":1" />
|vå`res/vå`rəsəs/vå´ssjəs<ref name=":1" />
|vå`res/vå`rəsəs/vå´ssjəs<ref name=":1" />
|vå`res/vå`rəsəs/vå´ssjəs<ref name=":1" />
|-
|dere
|di<ref name=":1" />
|dere<ref name=":1" />
|deres<ref name=":1" />
|deres<ref name=":1" />
|deres<ref name=":1" />
|deres<ref name=":1" />
|-
|de-dem
|døm/dåm/dom/dem<ref name=":1" />
|døm/dåm/dom/dem<ref name=":1" />
|døms/døm`''ə''s''ə''s/dåms/

doms/dems/dem`s''əs''<ref name=":1" />
|døms/døm`''ə''s''ə''s/dåms/

doms/dems/dem`s''əs''<ref name=":1" />
|døms/døm`''ə''s''ə''s/dåms/

doms/dems/dem`s''əs''<ref name=":1" />
|døms/døm`''ə''s''ə''s/dåms/

doms/dems/dem`s''əs''<ref name=":1" />
|-
|Høflig

De-Dem
|Di<ref name=":1" />
|Dere<ref name=":1" />
|Deres<ref name=":1" />
|Deres<ref name=":1" />
|Deres<ref name=":1" />
|Deres<ref name=":1" />
|}
*Alle pronomen som begynner med d på oslomål kan også få en variant som begynner med r, jamfør du->ru, dæ̌->ræ̌, døm->røm. Særlig når ordet før slutter på bokmål, «du må komma-ræ bort!».
*
*
*Oslo skiller hverken hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn i subjekt eller objekt. Hannøm-former, jamfør landsmål og svensk honom og dansk hannem, fins/fantes mange steder på Østlandet fram til nylig, gjerne da bare i indirekte objekt (dativ). Men i Oslo er dette så vidt meg bekjent heilt ukjent og det er han i objekt som gjelder.
*Oslo skiller hverken hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn i subjekt eller objekt. Det fins tre ulike hunkjønnsformer i Oslo, men alle brukes i begge formene. Oslo er en av få stader i Norge som har '''''hu''''' og ikke ho, men ho er likevel ikke heilt uhørt i hovedstaden i dag til og med av innfødte. '''''A''''' kommer dessuten fra den gamle akkusativsforma hana, som har litt til ha og så mista h. (H)a er veldig vanlig på midtøstlandsk, men ikke på vikværsk, noen stader heilt ukjent, og er slik et drag som drar oslomålet nord- og østover. '''''He`nnər''''' kommer fra den gamle genitivsforma, jamfør nynorsk hennar, blir brukt når man vil legge trykket (betone) en person, som da særlig hender i subjektet. «Var-e he`nn''ə''r?» eller «Hen`n''ə''r æ helt gæ`''əɳ'', he`nn''ə''r!». Bokmålsobjektet henne har også vært vanlig lenge i Oslo.
*Oslo skiller hverken hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn i subjekt eller objekt. Objektsforma 'di' fins derfor ikke så vidt meg bekjent i noen flere ord enn på bokmål.
*
*Vår-vår-vårt-våre hadde tatt over for våres på 1970-tallet<ref name=":1" />, men det er denne forfatters inntrykk at våres er på retur. Dansk har vores (uttalt med å), så hun er også av den mistanke at våres i si tid kan være lånt fra dansk og det kan være grunnen til at det veik så lett igjen.
*Dem-dem er trulig ei kompromissform av de-dem og døm-døm i oslomålet, men dog et gammalt eksempel på konvergering ifølge Bull. Dom og dåm kan likeså være lånte, men grensene mellom disse m-formene er så utydelige på Østlandet at å utelate her vil være feil meiner Bull. De, uttalt di, blir likevel brukt som adjektivet; di ka`ra og di sto`r''ə'' gu`tta. Til tross for at «døm husa»-sammensettinger fins, så er dette å skille adjektivet og pronomenet et system som veldig mange av dialektene i Norge har og oslomålet er rettelig et av dem.
*Dere tok over i subjekt rundt midtre etterkrigstid. Vanlig før det med dere i betont subjekt, jf «Detta var moro, dere»<ref name=":1" />.
*Høflig pronomen Di-Dere, samme som I-Øder på landsmål og I-Ør på Hadeland. Ifølge Bull var dette pronomenet fram til 1970-tallet noe av den sterkeste identitetsmarkøren for når noen kom fra arbeiderklassen og ville holde på identiteten sin. Jamfør også at Egon Olsen flere ganger tiltaler både politiinspektør Hermansen og bankfunksjonærer som «Dere» (med Dere i subjekt).<blockquote>''I én sammenheng heter pronomen et nettopp dere, mens normalspråket har De/Dem, nemlig når ordet brukes i høflig tiltale til en enkeltperson. Neppe noe trekk skiller de to språkformer (og de to sosialegrupper) så skarpt som denne ulike bruk av høflighetsform: «Å si Dere til en fremmed (fortrinnsvis fra et «høyere» sosialt lag) er et ubedragelig kjennetegn på at den talende selv oppfatter seg som tilhørende et sosialt sett lavere lag, eller i alle fall underordnet. Når bruken av dette «ukorrekte» pronomen har holdt seg så standhaftig, er grunnen naturligvis her, som ellers, at en person som selv føler seg som hørende til arbeiderklassen nødig vil virke «jålete» eller få kameratene til å tro at han vil fremstille seg som noe annet enn det han er''<ref name=":1" />. Språket i Oslo, 1980, side 56.</blockquote>