Redigerer Norges vassdrags- og energidirektorats historie (avsnitt)

====Okkupasjonsmaktens utbygging av kraftsystemet====
Okkupasjonsmakten hadde ikke bare store interesser av å få bygget ut kraftbehovet for krigsviktig storindustri, men var like opptatt av å få økt kapasiteten for alminnelig kraftforsyning.<ref>[[#SK|Lars Thue:''Statens kraft 1890-1947'' side 371.]]</ref> NVE fikk under krigen støtte for bygging av både kraftstasjoner, transformatorstasjoner og kraftlinjer. Kraftlinjer med en samlet lengde på 200&nbsp;km ble bygget om til dobbeltlinjer, noe som fordoblet overføringskapasiteten. En ny 132 kV-kraftlinje på 70&nbsp;km ble bygget fra Hønefoss til Minnesund. Et motiv for denne utbyggingen var opplagt alle Wehrmachts anlegg og forlegninger, men også norske interesser ble imøtekommet.<ref>[[#SK|Lars Thue:''Statens kraft 1890-1947'' side 372.]]</ref> NVEs kraftverksavdeling stod for mye av dette arbeidet, men det uten at staben økte. Det store arbeidsomfanget ble avhjulpet ved hjelp av midlertidige ansettelser.<ref>[[#SK|Lars Thue:''Statens kraft 1890-1947'' side 374.]]</ref> Generaldirektør Olaf Rogstad i NVE ble i sin stilling til januar 1942. Da fikk han henstilling om å fratre stillingen. Etter Rognstad fulgte Professor [[Hans Skarphagen]] som var aktiv [[Nasjonal Samling|NS]]-medlem og hadde flere administrative stillinger under krigen. Han fikk i oppdrag å effektivisere NVE, som arbeidsminister [[Tormod Hustad]] mente var organisert feil i forhold til de nye arbeidsoppgavene.<ref>[[#SK|Lars Thue:''Statens kraft 1890-1947'' side 375.]]</ref>