Redigerer Norges geografi (avsnitt)

==Planter og dyr==
[[Fil:Fjellbjørkeskog - Norwegian mountain birch.jpg|upright|miniatyr|[[Fjellbjørk]] vokser over hele landet og danner de fleste steder [[tregrensen]] mot snaufjellet.]]
{{se også|Natur i Norge}}
===Planteliv===
{{se også|Norges skoger}}
Plantelivet er relativt fattig på grunn av nordlig beliggenhet, det finnes for eksempel omtrent 2000 arter av blomsterplanter. Det er store forskjeller i planteveksten mellom lavlandet og høyfjellet, og fra Sørlandet til Finnmark. Forskjeller i klima (temperatur og nedbør) fra kysten til innlandet, samt det geoglogiske underlaget, spiller en stor rolle for planteveksten. Skifer og kalkholdig berg gir frodigere vekst enn harde bergarter. Ved kysten finnes mange arter som er helt fraværende inne i landet, for eksempel [[barlind]], [[kristtorn]], [[bergflette]], [[revebjelle]] og [[purpurlyng]], mens [[klåved]], mogop og [[tysbast]] bare trives i innlandet. I Øst-Finnmark finnes arktiske planter som [[polarflokk]].<ref name=":6" /> 

Tregrensen varierer med klima og terreng, den er vanligvis lavere på nordsiden av fjell enn på sørsiden, og er lavere ved kysten og jo lenger nord man kommer. Langs kysten fra Lindesnes og nordover er det en skogfri stripe ytterst mot havet, mens det ved Skagerrak vokser [[barskog]] helt til havet. Varmekjær [[løvskog]] som [[ask]], [[eik]] og [[alm]] er lite utbredt og finnes i hovedsak sør for Mjøsa til [[Skiensfjorden]] og langs kysten til Trøndelag. [[Furu]] er utbredt over hele landet og vokser nord til [[Kistrand]]. [[Gran]] vokser naturlig hovedsakelig på Østlandet, i Trøndelag og sør i Nordland; på Vestlandet er gran hovedsakelig innført. Gran dekker omtrent dobbelt så stort areal som furu og kan på Østlandet vokse helt opp til 1000 meter over havet. Norges barskoger er den vestligste delen av [[Boreal barskog|den eurasiske taiga]]. [[Skoggrense]]n dannes i Norge hovedsakelig av [[Bjørkeslekten|bjørk]] som vokser høyere enn barskogen og vokser på det høyeste som kratt, på Østlandet til omkring 1100 meter, i [[Rana]] til 650 meter og i Finnmark 300 meter.<ref name=":6" /> 

De norske [[seter|setrene]] har stort sett ligget i fjellbjørkeskogen, skoggrensen har noen steder havnet nedenfor setrene på grunn av stort uttak av brensel til seterdriften. Over den egentlige skoggrensen vokser det til dels kratt av [[vier]]. På snaufjellet vokser det stort sett bare mose og lav.<ref name=":6">[[#Norge|''Norge'' (1971)]], s. 18.</ref> Andre nåletrær enn furu og gran finnes, blant annet [[einer]] og [[barlind]], men danner ikke skog av betydning.<ref name="ReferenceC" /> Kystområdene er svært varierte med alt fra blankskurte, golde klipper til frodige kroker der varmekrevende planter lever.<ref name="ReferenceB" />

Saltfjellet regnes som nordlig grense for naturlig granskog, i tillegg finnes det partier med gran i Pasvik. Bjørk er det dominernede treslag i Nord-Norge.{{Sfn|Klunde|1968|s=88}}

===Dyreliv===
{{se også|Liste over pattedyr i Norge}}
[[Fil:Elk-telemark (cropped).jpg|miniatyr|[[Elg]] er Norges største hjortedyr og er vanlig i barskogsområder, med unntak av Vestlandet der den forekommer mest som streifdyr. Det drives utstrakt jakt. I 2009 ble det for første gang felt flere hjort enn elg.<ref>{{Kilde avis|tittel=Rekordstor hjortejakt|avis=SSB|url=https://www.ssb.no/jord-skog-jakt-og-fiskeri/artikler-og-publikasjoner/rekordstor-hjortejakt|besøksdato=2018-05-10|etternavn=|fornavn=|dato=20. mars 2018|side=|språk=nb-NO|sitat=}}</ref>]]
Norges dyreliv er preget av nordlige eller arktiske dyrslag (som [[rein]], [[jerv]] og [[lemen]]), av dyreslag av sentraleuropeisk opphav som [[hjort]] og [[elg]], og av dyreslag som er vanlig i europeiske kystområder. Landets store utstrekning i nord-sør-retning (hovedlandet dekker 13 breddegrader), forskjeller i klima (særlig snømengde) og landskap som er sterkt oppdelt av fjell, daler og fjorder gir et variert dyreliv. Jo lenger sør i landet, desto høyere til fjells lever nordlige arter som rein, [[lemen]] og rype. Blant de store [[hjortedyr]]ene dominerer [[elg]]en i skogene på Østlandet og i Trøndelag, hjorten på Vestlandet og langs kysten av Trøndelag, og [[rein]] på snaufjellet. Omkring 1900 var det få [[rådyr]] i Norge, og har siden ekspandert sterkt og finnes i stort antall i skogsområder over store deler av landet.<ref name="Norge" /><ref name=":7" /><ref name=":8" /> 

Store rovdyr som [[bjørn]], [[gaupe]] og [[ulv]] finnes i begrenset eller lite antall. [[Rødrev]] finnes i stort antall over hele landet etter sterk vekst fra 1900, mens [[fjellrev]]en er sjelden etter å vært ganske vanlig i Nord-Norge og fjellstrøkene i sør. Mindre mårdyr som [[grevling]] og [[mår]] finnes mange steder i landet, [[mink]] har i Norge opphav i dyr rømt fra pelsdyrfarmer. [[Bever]] var omkring 1900 nesten utryddet og har senere fått en levedyktig bestand på Østlandet og Sørlandet. Svalbard og Jan Mayen har dyreliv som skiller seg klart fra hovedlandet.<ref name="Norge" /><ref name=":7">{{Kilde oppslagsverk|tittel=bever|oppslagsverk=Store norske leksikon|url=http://snl.no/bever|besøksdato=2018-05-10|etternavn=Frafjord|fornavn=Karl|dato=2017-11-14|språk=no}}</ref><ref name=":8">{{Kilde oppslagsverk|tittel=rådyr|oppslagsverk=Store norske leksikon|url=http://snl.no/r%C3%A5dyr|besøksdato=2018-05-10|etternavn=Østbye|fornavn=Eivind|dato=2018-03-14|språk=no}}</ref> Villsvin har etter år 2000 trukket over fra Sverige (der de finnes i stort antall) og er etablert i grensetraktene.<ref>{{Kilde avis|tittel=– Grunn til å bekymre seg over villsvin i Noreg|avis=forskning.no|url=https://forskning.no/dyreverden/2013/02/grunn-til-bekymre-seg-over-villsvin-i-noreg|besøksdato=2018-05-10|etternavn=|fornavn=|dato=28. februar 2013|side=|språk=nb|sitat=}}</ref>

I saltvann forekommer i nord blant annet [[hvithval]], [[storkobbe]] og [[grønlandssel]], mens sør for Lofoten har dyrelivet i havet mindre arktisk preg.<ref name="Norge" /> [[Steinkobbe]] og [[nise]] finnes langs hele kysten. [[Spekkhogger]] er utbredt langs kysten mellom Lofoten og Stad.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=spekkhogger|oppslagsverk=Store norske leksikon|url=http://snl.no/spekkhogger|besøksdato=2018-05-10|dato=2014-09-28|språk=no}}</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=steinkobbe|oppslagsverk=Store norske leksikon|url=http://snl.no/steinkobbe|besøksdato=2018-05-10|dato=2014-09-19|språk=no}}</ref> [[Amfibier]] og [[krypdyr]] er vekselvarme og trives derfor ikke særlig i Norges klima. Norge har bar fem amfibier: To arter [[frosk]] (hvor vanlig frosk er utbredt over store deler av landet), [[padde]] og to lite utbredte arter [[Vannsalamander|vannsalamandre]]. Det finnes også fem arter krypdyr: vanlig [[firfisle]] er utbredte over store av landet, [[stålorm]] finnes noen steder, huggorm er utbredt og den eneste giftige slangen, [[buorm]] finnes i Sør-Norge, og [[slettsnok]] er sjelden.<ref>[[#Norge|''Norge'' (1971)]], s. 32.</ref>

===Fisk===
[[Fil:Salmo trutta Trout Aquarium Atlanterhavsparken Norway.jpg|miniatyr|[[Laks]] finnes både i saltvann og ferskvann {{byline|Hans-Petter Fjeld}}]]
Fisk finnes over hele Norge, i ferskvann, innsjøer, elver og bekker, og i fjorder og kystfarvann. [[Laks]] og [[ørret]] er utbredte arter i ferskvann, mens [[røye]] er typisk for arktisk klima - disse tre artene dominerer i vassdragene med utløp til havet fra Stavanger til Finnmark. På Sørlandet og Østlandet finnes flere arter ferskvannsfisk blant annet [[harr]], [[sik]], [[abbor]] og [[lake]]. Disse artene krysser vanligvis ikke vannskillet og går ikke langt opp i dalene, med unntak av harr som har gått opp hele Gudbrandsdalslågen og over til Rauma og i Finnmark der disse har spredt seg fra Finland. [[Gjedde]] har trolig blitt innført av munker i katolsk tid. [[Brugde]], en haiart, og flere medlemmer av [[makrellfamilien]] er eksempel på fisk som gjester Norges kyst om sommeren.<ref name="Norge" /> Vanlig makrell blir høstet i betydelig mengde i Sør-Norge.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=makrell|oppslagsverk=Store norske leksikon|url=http://snl.no/makrell|besøksdato=2018-11-14|etternavn=Pethon|fornavn=Per|dato=2018-06-15|språk=no}}</ref>

[[Torsk]] finnes i store mengder og fisket har siden vikingtiden eller tidligere vært sentralt i landets økonomi, særlig i form av det årlige [[Lofotfisket]].<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=torsk|oppslagsverk=Store norske leksikon|url=http://snl.no/torsk|besøksdato=2018-05-10|etternavn=Vøllestad|fornavn=Asbjørn|dato=2018-04-25|språk=no}}</ref> [[Lodde]] er en arktisk fisk trekker mot kysten av Finnmark i store mengder.<ref name="Norge" /> [[Sildefiske#Norsk sildefiske|Sildefisket]] har hatt stor økonomisk betydning langs kysten i vest, i enkelte perioder viktigere enn torskefisket.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=sildefiske|oppslagsverk=Store norske leksikon|url=http://snl.no/sildefiske|besøksdato=2018-11-14|dato=2018-03-09|språk=no}}</ref>

===Fugler===
[[Fil:Phylloscopus trochilus - Willow Warbler, Adana 2017-01-15 02-2.jpg|miniatyr|Løvsanger er Norges mest tallrike fugl. Foto fra [[Adana]], Tyrkia.]]
{{se også|Liste over norske fugler}}
Det er observert omkring 350 fuglearter i Norge, av disse ruger 170 arter regelmessig i landet og 130 tilhører ordenen [[spurvefugler]]. Blant spurvefuglene er det omkring 80 arter som regelmessig ruger i Norge. [[Kattuglen]] er den vanligste [[ugler|uglen]], ellers finnes blant annet [[snøugle]], [[perleugle]] og [[spurveugle]]. Blant [[alkefugler]] finnes seks arter etter at [[geirfuglen]] ble utryddet: Alkekonge og polarlomvi ruger på Svalbard, alke, lomvi, teist og lundefugl ruger på hovedlandet. Det er observert over 40 arter [[vadefugl]]er, hvor blant annet [[tjeld]] og [[strandsnipe]] er vanlig. Tretten arter [[falkefugler]] og [[haukefugler]] hekker i Norge, inkludert store fugler som [[havørn]] og [[kongeørn]].<ref name="Norge" /> [[Løvsanger]]en er trolig landets mest tallrike fugl med omkring 2 millioner hekkende par.<ref>{{Kilde www|url=http://www.birdlife.no/internasjonalt/nyheter/?id=288|tittel=Norsk Ornitologisk Forening - Bestandsovervåking av fugler ved Falsterbo|besøksdato=2018-11-14|verk=www.birdlife.no}}</ref> Kystområdenes varierte planteliv og et næringsrikt hav gjør at kysten har et særlig rik og sammensatt fugleliv.<ref name="ReferenceB"/> Dette er særlig tydelig på [[fuglefjell]]ene i Nord-Norge (for eksempel [[Lovunden]] og [[Røst]]) samt [[Runde]] på Vestlandet.<ref>[[#Naturleksikon|''Norsk naturleksikon'' (1978)]], s. 144.</ref>