Redigerer Litteraturens historie (avsnitt)

==Realismen==
:''Se også [[Realisme (litteratur)]]''

Realismen er en retning innen litteraturhistorien, som blomstret opp etter [[poetisk realisme]] rundt 1875, og varte utover mot 1890-tallet. Den fremstod som en reaksjon på romantikken. Videreutviklingen av realismen finner man i [[naturalismen]] (1885–1890).

Viktige forfattere og diktere i realismen var blant annet [[Bjørnstjerne Bjørnson]], [[Henrik Ibsen]], [[Aleksander Kielland]], [[Jonas Lie]], [[Tolstoj]] og [[Dostojevskij]].

===Poetisk realisme===
:''Se også [[poetisk realisme]]''

Overgang fra det romantiske bilde som ble idyllisert i romantikken, til et litt mer nyansert bilde i realismen.

En litterær retning som regnes som overgangsperiode mellom romantikk og realisme. Romantikkens høytflyvende idealer ble tonet ned og hverdagsliggjorte, og på en måte bragt inn bak borgerskapets fire vegger. Den poetiske realismen kan kalles for en "temmet" og litt mindre farlig romantikk.

Retningen fikk stor tilslutning i Danmark i årene etter 1825, og ble systematisert av teatermannen og litteraturkritikeren [[Johan Ludvig Heiberg]]. Han skulle blant annet få stor innflytelse på [[H. C. Andersen]] og [[Johan Sebastian Welhaven]]. Litteraturen i perioden har både romantiske og realistiske trekk.

===Nyrealismen=== 
([[1900]]&ndash;[[1940]])
:''Se også [[Nyrealismen]]''

Nyrealismen er navnet på retningen som dominerte norsk litteratur i perioden [[1900]]&ndash;[[1940]].

Mellom [[1905]] og [[1910]] ble en hel generasjon av diktere borte. [[Amalie Skram]] døde i 1905, året etter stod [[Henrik Ibsen]] og [[Alexander Kielland]] for tur, i 1908 fulgte [[Jonas Lie (1833)|Jonas Lie]] og den siste av «de fire store» som døde var [[Bjørnstjerne Bjørnson]], som døde i 1910. Etter Bjørnsons død ble [[Knut Hamsun]] en sosial og folkelig dikter og begynte å se litt bedre på de konfliktene som oppstod i sammenstøtet mellom gammelt og nytt, mellom [[nyromantikk]] og nyrealisme. Ved siden av Hamsun er en ny generasjon klar til å ta over. Rundt 1905 debuterte en rekke forfattere som gikk i samme retning. De søkte etter individets røtter i samfunnet og historien. Samfunnet endres igjen og forfattere leter etter positive svar på de krisene som endringene førte med seg. De er opptatt av etiske spørsmål og forsøker å etablere et nytt og meningsfullt samfunn etter nyromantikkens fall i 1890 – årene. Litteraturen på denne tiden (1900 – 1940) blir derfor kalt for nyrealisme eller ''etisk realisme''.

===Naturalismen===
:''Se også [[Naturalismen]]''

Naturalismen er en retning innen [[Realisme (litteratur)|realismen]]. Realismen kom som en reaksjon på den foregående epoken [[romantikken]], og finner sted rundt 1885-1890. [[Georg Brandes]] forbindes med denne perioden grunnet hans tanker om at problemer i samfunnet skulle settes under debatt.

Naturalistiske diktere var opptatt av å framstille skyggesidene i samfunnet. Hovedforskjellen på realistene og naturalistene er deres skjebnesyn. Der realistene mente at mennesket selv var ansvarlig for sine handlinger og slik kunne forandre sin skjebne, fulgte naturalistene [[Charles Darwin]]s tanker om at mennesket er preget av sin arv og sitt miljø.