Redigerer Linuxkjernen (avsnitt)

== Juridiske aspekter ==

=== Lisensiering ===
I begynnelsen ble Linuxkjernen lansert under en lisens som la ned forbud mot kommersiell bruk.<ref name="hiroo">{{cite web |url=http://hotwired.goo.ne.jp/matrix/9709/5_linus.html |title=The Pragmatist of Free Software |last=Yamagata |first=Hiroo |date=3. august 1997 |publisher=[[HotWired]] |accessdate=21. februar 2007 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20070210224351/http://hotwired.goo.ne.jp/matrix/9709/5_linus.html |archivedate=2007-02-10 |url-status=dead |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2007-02-21 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070210224351/http://hotwired.goo.ne.jp/matrix/9709/5_linus.html |arkivdato=2007-02-10 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://hotwired.goo.ne.jp/matrix/9709/5_linus.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2017-04-21 |arkiv-dato=2007-04-14 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070414171228/http://hotwired.goo.ne.jp/matrix/9709/5_linus.html |url-status=unfit }}</ref> I versjon 0.12 skjedde det en overgang til [[GNU General Public License]] (GPL).<ref name="Relnotes-0.12">{{cite web |last=Torvalds |first=Linus |authorlink=Linus Torvalds |title=Release Notes for Linux v0.12 |publisher=The Linux Kernel Archives |url=https://www.kernel.org/pub/linux/kernel/Historic/old-versions/RELNOTES-0.12 |accessdate=21. februar 2007}}</ref> Lisensen tillater distribusjon og salg av modifiserte og umodifiserte versjoner av Linux, men krever at alle kopiene blir utgitt under samme lisens og er ledsaget av den komplette korresponderende kildekode.

Torvalds beskrev i august 1997 lisensieringen av Linux under GPL som ''«den beste tingen jeg noensinne har gjort.»''<ref name="hiroo" />
[[Fil:Heckert GNU white.png|thumb|Linuxkjernen blir utgitt under lisensen [[GNU General Public License]] versjon 2 (GPLv2).{{byline|Illustrasjon: Rafał Pocztarski (The GNU Art Gallery)|26. november 2004}}]]

==== GPL version 3 ====
Linuxkjernen er eksplisitt lisensiert under versjon 2 av GPL,<ref name="COPYING">{{cite web |last=Martens |first=China |date=28. juli 2006 |title=Linux creator Torvalds still no fan of GPLv3 |work=[[InfoWorld]] |publisher=[[International Data Group|IDG]] |url=http://www.infoworld.com/article/2655630 |accessdate=15. februar 2015}}</ref> uten å velge «enhver senere versjon», som er vanlig. Der har vært debattert om hvor enkelt lisensen kunne utvides til senere GPL versjoner (deriblant versjon 3) og hvorvidt dette er ønskelig.<ref>{{cite web |url=https://lwn.net/Articles/169797/ |title=GPLv3 and the kernel |last=Corbet |first=Jonathan |date=31. januar 2006 |publisher=[[LWN.net]] |accessdate=21. februar 2007}}</ref> Torvalds poengterte under lanseringen av versjon 2.4.0 at hans egen kode bare ville lansert under GPL versjon 2.<ref>{{cite web |url=http://lkml.iu.edu/hypermail/linux/kernel/0009.1/0096.html |title=Linux-2.4.0-test8 |last=Torvalds |first=Linus |authorlink=Linus Torvalds |date=8. september 2000 |mailinglist=[[LKML]] |accessdate=21. februar 2007}}</ref> Betingelsene for GPL sier likevel at hvis ingen versjon er spesifisert, kan alle senere versjoner bli brukt. [[Alan Cox]] har påpekt at svært få bidragsytere til Linux har spesifisert en spesiell versjon av GPL.<ref>{{cite web |url=https://lwn.net/Articles/169831/ |title=Re: GPL V3 and Linux |last=Cox |first=Alan |authorlink=Alan Cox |date=20. januar 2006 |mailinglist=[[LKML]] |accessdate=21. februar 2007}}</ref>

Den 25. september 2006 viste en undersøkelse at 28 av 29 nøkkelprogrammerere foretrakk GPLv2 i stedet for utkastet til den daværende GPLv3. Torvalds kommenterte: «Jeg tror at mange utenforstående … trodde at jeg personlig var kun en merkelig mann, fordi jeg så offentlig hadde publisert at jeg ikke var en stor tilhenger av GPLv3».<ref>{{cite web |url=http://news.com/Top+Linux+programmers+pan+GPL+3/2100-7344_3-6119372.html |title=Top Linux programmers pan GPL 3 |date=25. september 2006 |last=Shankland |first=Stephen |work=[[News.com]] |publisher=[[CNET]] |accessdate=21. februar 2007 |url-status=yes }}</ref> Profilerte kjerneutviklere som Linus Torvalds, [[Greg Kroah-Hartman]] og [[Andrew Morton (programmerer)|Andrew Morton]], uttrykte deres innvendinger mot GPLv3 overfor massemedia,<ref name="kerneldevelopers2006"/> refererte til klausulene om [[Digital rights management|DRM]]/[[tivoisering]], patenter, «tilleggsrestriksjoner» og advarte mot en «[[balkanisering]]» av det «åpne kildekodeuniverset» gjennom GPLv3.<ref name="kerneldevelopers2006">{{cite web | url=https://lwn.net/Articles/200422/ | title=Kernel developers' position on GPLv3: <!--quote= better here (or : for subtitle)?-->The Dangers and Problems with GPLv3 |authors=James E.J. Bottomley, Mauro Carvalho Chehab, Thomas Gleixner, Christoph Hellwig, Dave Jones, Greg Kroah-Hartman, Tony Luck, Andrew Morton, Trond Myklebust, David Woodhouse |date=15. september 2006 |publisher=[[LWN.net]] |accessdate=11. mars 2015 |quote="The current version (Discussion Draft 2) of GPLv3 on first reading fails the necessity test of section 1 on the grounds that there's no substantial and identified problem with GPLv2 that it is trying to solve. However, a deeper reading reveals several other problems with the current FSF draft: 5.1 DRM Clauses [...] 5.2 Additional Restrictions Clause [...] 5.3 Patents Provisions [...] since the FSF is proposing to shift all of its projects to GPLv3 and apply pressure to every other GPL licensed project to move, we foresee the release of GPLv3 portends the Balkanisation of the entire Open Source Universe upon which we rely."}}</ref> Linus Torvalds gjentok kritikken i september 2014.<ref>[https://www.youtube.com/watch?v=PaKIZ7gJlRU Linus Torvalds says GPL v3 violates everything that GPLv2 stood for] [[Debconf]] 2014, [[Portland, Oregon]] (accessed 11 March 2015)</ref>

=== Dynamisk lastbare kjernemoduler ===
Det diskuteres hvorvidt [[Lastbar kjernemodul|lastbare kjernemoduler]] (LKM) er [[derivatverk]] i henhold [[patent]]lovgivningen, og faller utenfor betingelsene til GPL. Torvalds har hevdet at kjernemoduler som bruker en begrenset, delmengde av kjernegrensesnittene noen ganger kan betraktes som et ikke-derivatverk, og således tillater noen binære utstyrsdriverere og andre lastbare kjernemoduler som ikke er lisensiert under GPL.

Et eksempel er proprietære grafikkdrivere fra Nvidia som bruker kjernemodulet <code>dma_buf</code>. Modulet gjør det mulig for flere grafikkprosessorer å kopiere data inn i hverandres rammebuffere.<ref>{{cite web |url=http://elinux.org/images/a/a8/DMA_Buffer_Sharing-_An_Introduction.pdf |title=DMA Buffer Sharing Framework: An Introduction |last1=Clark |first1=Rob |last2=Semwal |first2=Sumit |date=1. november 2012 |publisher=Embedded Linux Conference |accessdate=2. august 2014}}</ref> En mulig bruk er [[Nvidia Optimus]] som kombinerer to raske grafikkprosessorer med en integrert Intel grafikkprosessor, hvor Nvidias prosessor skriver til rammebufferet i Intels prosessor når dette er aktivt. Nvidia kan likevel ikke bruke denne infrastrukturen fordi et teknisk middel tvinger gjennom den regel at den bare kan brukes på en LKM som også er en grafikkprosessor. Alan Cox skrev på Linuxkjernens e-postliste i oktober 2012 at å avvise forespørsler fra en av deres ingeniører ville fjerne denne tekniske tvangen fra APIen.<ref>{{cite web |url=http://lists.freedesktop.org/archives/dri-devel/2012-October/028846.html |title=[PATCH] dma-buf: Use EXPORT_SYMBOL |last=Cox |first=Alan |authorlink=Alan Cox |date=10. oktober 2012 |mailinglist=[[Direct Rendering Infrastructure]] |accessdate=3. september 2013}}</ref> Ikke alle var enig i dette, og Torvalds mener  at mange lastbare kjernemoduler per definisjon er derivatverk.<ref>{{cite web |url=https://lkml.org/lkml/2003/12/10/123 |title=RE: Linux GPL and binary module exception clause? |last=Torvalds |first=Linus |authorlink=Linus Torvalds |date=10. desember 2003 |mailinglist=LKML |accessdate=31. desember 2010}}</ref>

På den andre side har Torvalds også uttalt at «dette grå området er i særdeleshet noe som kan sammenlignes med en utstyrsdriver som opprinnelig ble skrevet for et annet operativsystem (og klart ikke er et derivatarbeid som har Linux som opprinnelse). […] DET er et grått område, og _det_ er det område hvor jeg personlig tror at enkelte moduler kan betraktes å ikke være avledede arbeider kort og godt fordi de ikke var konstruert for Linux og ikke avhenger av noen spesiell Linux-adferd.»<ref>{{cite web |url=http://lkml.iu.edu/hypermail/linux/kernel/0312.0/0670.html |title=Re: Linux GPL and binary module exception clause? |last=Torvalds |first=Linus |authorlink=Linus Torvalds |date=3. desember 2003 |mailinglist=[[LKML]] |accessdate=12. november 2010}}</ref> Spesielt proprietære grafikkdrivere blir flittig diskutert. Det er det sannsynlig at slike spørsmål bare kan bli avgjort i en rettssal.

=== Firmware binary blobs ===
{{utdypende|Binary blob}}
Linuxkjernen bruker [[firmware]] «[[binary blob]]s» for å støtte diverse maskinvareutstyr. Disse datafilene har forskjellige lisenser. Mange av dem har restriksjoner og deres eksakte underliggende kildekode er vanligvis ukjent.<ref name="firmware">{{cite web |date=16. oktober 2002 |title=kernel/git/stable/linux-stable.git |quote=path: root/firmware/WHENCE |publisher=git.kernel.org |url=https://git.kernel.org/?p=linux/kernel/git/stable/linux-stable.git;a=blob;f=firmware/WHENCE;hb=HEAD |accessdate=21. august 2012 |url-status=dead |archiveurl=https://archive.today/20130113003817/http://git.kernel.org/?p=linux/kernel/git/stable/linux-stable.git;a=blob;f=firmware/WHENCE;hb=HEAD |archivedate=2013-01-13 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-08-21 |arkivurl=https://archive.today/20130113003817/http://git.kernel.org/?p=linux/kernel/git/stable/linux-stable.git;a=blob;f=firmware/WHENCE;hb=HEAD |arkivdato=2013-01-13 |url-status=død }}</ref>

I februar 2002 hevdet [[Richard Stallman]] at slik programvare «krenker GPL» som krever at «en komplett korresponderende kildekode» er tilgjengelig.<ref name="Blobs">{{cite web |url=https://www.gnu.org/philosophy/linux-gnu-freedom.html |title=Linux, GNU, and freedom |first=Richard |last=Stallman |authorlink=Richard Stallman |date=2002 |publisher=[[Free Software Foundation]]|accessdate=21. februar 2007}}</ref> Den 20. februar 2008 ble [[Linux-libre]] lansert av ''[[Free Software Foundation Latin America]]''. Dette er en fri variant av Linuxkjernen uten proprietære objekter; den benyttes av de Linuxdistribusjoner som [[Sammenligning av Linuxdistribusjoner|anbefales av Free Software Foundation]], men kan også benyttes av de fleste distribusjoner.<ref>{{cite web|url=http://www.fsfla.org/ikiwiki/selibre/linux-libre/|title=::[FSFLA]:: GNU Linux-libre project|work=fsfla.org}}</ref>

Den 15. desember 2010 annonserte [[Debian|Debian Project]] at den neste stabile versjon av Debian, versjon 6.0 «Squeeze» ville ha en kjerne som var «renset for alle ikke-frie firmware elementer».<ref>{{cite web |url=http://debian.org/News/2010/20101215 |title=Debian 6.0 "Squeeze" to be released with completely free Linux Kernel |date=15. desember 2010 |publisher=[[Debian]] |accessdate=8. januar 2011 |archive-date=2011-08-28 |archive-url=https://web.archive.org/web/20110828065342/http://www.debian.org/News/2010/20101215 |url-status=yes }}</ref> Dette gjelder også senere stabile versjoner av Debian.

=== Varemerke ===
{{utdypende|Linux Mark Institute}}
[[Fil:Linus Torvalds, 2002, Australian Linux conference.jpg|thumb|Linux er et registrert [[varemerke]] som tilhører [[Linus Torvalds]] i flere land. Her er han fotografert under den australske Linuxkonferansen i 2003.{{byline|Foto: Alex Dawson|23. Januar 2003}}]]
Linuxkjernen er et registrert [[varemerke]] som tilhører [[Linus Torvalds]] i USA, [[Tyskland]], [[den europeiske union]] og [[Japan]]. Dette ble ufrivillig og indirekte forårsaket av [[advokat]]en William R. Della Croce, Jr. fra [[Boston]] i [[Massachusetts]], som selv ikke hadde vært involvert i utviklingen av en eneste linje med kode i Linuxkjernen. Ikke desto mindre gjorde han i september 1995 navnet Linux til sitt eget varemerke. I november 1996 sendte han brev til ulike Linuxdistributører og gjorde krav på 10&nbsp;% [[Royalty|royalties]] av deres salgsinntekter.<ref>{{cite web |url=http://www.linuxjournal.com/article/2425/ |title=Linux Trademark Dispute |last=Hughes |first=Phil |date=1. august 1997 |work=[[Linux Journal]] |publisher=Belltown Media, Inc. |accessdate=8. desember 2010}}</ref> WorkGroup Solutions, [[Yggdrasil Linux/GNU/X|Yggdrasil]], [[Linux Journal]], Linux International{{#tag:ref|Linux International (LI), er en internasjonal, [[ideell organisasjon]] av brukere som arbeider for en internasjonal forståelse og bruk av [[fri og åpen programvare]]<ref>[http://www.linuxjournal.com/files/linuxjournal.com/linuxjournal/articles/026/2680/2680s1.html ''New Products''] [[Linux Journal]]</ref> Den blir ledet av [[Jon "maddog" Hall]].<ref name="Who's Who at Linux International">{{cite web |url=http://www.li.org/who/index.php |title=Who's Who at Linux International |accessdate=2016-06-05 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20051201022055/http://www.li.org/who/index.php |archivedate=1. desember 2005 |df= |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2016-06-05 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20051201022055/http://www.li.org/who/index.php |arkivdato=2005-12-01 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.li.org/who/index.php |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2021-08-04 |arkiv-dato=2005-12-01 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20051201022055/http://www.li.org/who/index.php |url-status=yes }}</ref> Organisasjonen er tilsynelatende inaktiv, etter som den siste kommunikasjon var 1. juli 2014<ref name="Linux International">{{cite web |url=http://www.li.org/ |title=Linux International |accessdate=2014-02-28 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20150804013629/http://www.li.org/ |archivedate=4. august 2015 |df= |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-02-28 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20150804013629/http://www.li.org/ |arkivdato=2015-08-04 |url-status=død }}</ref>
.|group="lower-alpha"|name="linux international"}} og Linus Torvalds saksøkte Della Croce, med krav om at varemerket ble erklært ''«bedragerisk og oppnådd under falske premisser».'' Spørsmålet ble avgjort av retten den 20. august 1997, og varemerket ble tildelt Linus Torvalds.<ref>{{cite web |url=http://www.linuxjournal.com/article/2098 |title=Action Taken on Linux Trademark |last=Hughes |first=Phil |date=1. mars 1997 |work=[[Linux Journal]] |publisher=Belltown Media, Inc. |accessdate=8. desember 2010}}</ref><ref>{{cite web |url=http://www.gisselberglawfirm.com/downloads/linux.pdf |title=The Trademark History of Linux, the Operating System |last=Gisselberg |first=Tonya |date=2010 |publisher=Gisselberg Law Firm, Inc. |accessdate=8. desember 2010 |archive-date=2011-07-11 |archive-url=https://web.archive.org/web/20110711095344/http://www.gisselberglawfirm.com/downloads/linux.pdf |url-status=yes }}</ref> Varemerket blir administrert av [[Linux Mark Institute]] som opprinnelig hadde sitt sete i [[Monterey]], [[California]], men som i dag holder til i [[Oregon]].

=== Rettssaken SCO versus Linux ===
{{utdypende|SCO/Linux-kontroversene}}
Den 6. mars 2003 kunngjorde [[SCO Group|SCO-gruppen]] at de ville saksøke IBM; i [[SCO Group, Inc. v. International Business Machines Corp.|en sivil rettssak]] hevdet SCO-gruppen at IBM hadde krenket deres angivelige eiendomsrett til [[Unix]] ved å bruke Unix-kode i deres bidrag til utviklingen av Linuxkjernen. SCO-gruppen sendte også brev til en rekke selskaper og advarte dem om at deres bruk av Linux uten en lisens fra SCO-gruppen ville krenke opphavsretten. Overfor pressen sa de også at de ville saksøke individuelle brukere av Linux, og IBM opptrådte derfor som forsvarere på vegne av sine Linux-kunder. SCO-gruppen hadde også saksøkt [[Novell]], den [[Tyskland|tyske]] bilforhandleren [[DaimlerChrysler]] (delvis frafalt i juli 2004) og den amerikanske [[detaljhandel|detaljisten]] av bildeler [[AutoZone]]; likeledes ble det amerikanske [[programvareselskap]]et [[Red Hat]] saksøkt med påstand om vedergjelding.<ref>[http://sco.tuxrocks.com/Docs/RH/Doc-1.pdf Red Hat Inc. v. SCO Group, Inc.] {{Wayback|url=http://sco.tuxrocks.com/Docs/RH/Doc-1.pdf |date=20040611055042 }}, The United States District Court for the District of Delaware</ref> Den 15. desember 2014 fikk IBM medhold av retten på de fleste punkter,<ref name=ibm1132>{{Citation |url=http://groklaw.net/pdf4/IBM-1132.pdf |title=Memorandum Decision and Order granting in part and denying in part IBM's motion for partial summary judgment on the basis of the ''Novell'' judgment |date=2014-12-15 |author=David Nuffer |access-date=2017-06-09 |archivedate=2015-10-17 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20151017124602/http://groklaw.net/pdf4/IBM-1132.pdf }}</ref> og den 1. mars 2016 ble de øvrige av SCO-gruppens anklagepunkter avvist av retten.<ref name="groklaw">{{cite web|url=http://www.groklaw.net/staticpages/index.php?page=20031016162215566|title=Groklaw - SCO v. IBM Timeline|access-date=2017-06-09|archive-date=2024-04-15|archive-url=https://web.archive.org/web/20240415100224/http://www.groklaw.net/staticpages/index.php?page=20031016162215566|url-status=yes}}</ref>

Den 30. mars 2016 anket SCO-gruppen dommen,<ref name="groklaw"/> og saken er derfor ennå åpen. Den 16. februar 2018 krevde retten at begge parter skulle legge frem en felles statusrapport som skulle være grunnlaget for en endelig dom.<ref>{{cite web |title=JOINT STATUS REPORT, Case 2:03-cv-00294-DN, Document 1179 |url=https://sco-vs-ibm.org/review/acrobat/180216.pdf |accessdate=25. januar 2019 |location=IN THE UNITED STATES DISTRICT COURT FOR THE DISTRICT OF UTAH, CENTRAL DIVISION |date=2018-02-16 |archive-date=2019-01-26 |archive-url=https://web.archive.org/web/20190126061200/https://sco-vs-ibm.org/review/acrobat/180216.pdf |url-status=yes }}</ref>

I [[SCO Group, Inc. v. Novell, Inc.|rettssaken mot Novell]] spesifiserte SCO-gruppen den 8. mars 2007 detaljene i søksmålet. På tross av påstander om at de var den rettmessige eier av 1 million linjer med kode, spesifiserte de bare 326 linjer med kode, hvorav det meste ikke var mulig å kreve opphavsrett på.<ref>{{cite web |url=http://www.groklaw.net/articlebasic.php?story=20070308014847709 |title=Report from the Courthouse March 7 - Part 1 (IBM's Motion for DJ on 10th CC) |last=Jones |first=Pamela |authorlink=Pamela Jones |date=8. mars 2007 |publisher=[[Groklaw]] |accessdate=24. mars 2007 |archive-date=2011-08-07 |archive-url=https://web.archive.org/web/20110807034144/http://www.groklaw.net/articlebasic.php?story=20070308014847709 |url-status=yes }}</ref> Retten avgjorde den 10. august 2007 at SCO aldri har hatt opphavsretten til Unix.<ref>{{cite web |url=http://www.groklaw.net/article.php?story=20070810165237718 |title=Court Rules: Novell owns the UNIX and UnixWare copyrights! Novell has right to waive! |last=Jones |first=Pamela |authorlink=Pamela Jones |date=10. august 2007 |publisher=[[Groklaw]] |accessdate=12. august 2007 |archive-date=2008-09-06 |archive-url=https://web.archive.org/web/20080906194258/http://www.groklaw.net/article.php?story=20070810165237718 |url-status=yes }}</ref> [[United States Court of Appeals for the Tenth Circuit|Ankedomstolen i den tiende krets]] avgjorde den 26. august 2009 at spørsmålet om opphavsrett skulle avgjøres av en [[jury]].<ref>{{cite web |url=http://www.linuxjournal.com/content/sco-will-try-again |title=SCO Will Try Again |last=Ryan |first=Justin |date=26. august 2009 |work=[[Linux Journal]] |publisher=Belltown Media, Inc. |accessdate=30. august 2009}}</ref> Juryens dom falt 30. mars 2010 i favør av Novell.<ref>{{cite web |url=http://www.sltrib.com/news/ci_14786202 |title=Jury says Novell owns Unix copyrights |last=Harvey |first=Tom |date=30. mars 2010 |work=[[The Salt Lake Tribune]] |publisher=[[MediaNews Group]] |accessdate=30. mars 2010}}</ref>

Den 22. desember 2003 forklarte Linus Torvalds overfor nettstedet [[Groklaw]] at han var opphavsmannen bak deler av den koden som SCO-gruppen gjorde krav på, og at feilnumrene i filen <code>errno.h</code> ikke stammet fra SCO-UNIX, men fra andre kilder enn UNIX:

{{sitat|Jeg har et svært sterkt minne om at jeg også skrev den opprinnelige <code>«errno.h»</code>, og jeg tror virkelig at i det minste i386-versjonen av errno.h egentlig har verdier som er forskjellige fra «virkelig UNIX». Noen av de første matcher, men ikke resten. Dette forklarer jeg ved bare å ha en liste med feilkoder, og ved bare å gi feilkodene i rekkefølge, men kanskje tar jeg feil.<br/>
Jeg husker spesielt at jeg senere _burde_ ha valgt de samme verdiene, slik at jeg kunne gjøre dem binærkompatible. Tross alt har jeg boken «Intel386 Family Binary Compatibility Specification 2» (copyright Intel corporation, og ikke SCO), og den lister direkte opp feilkodene. De er forskjellige fra hva Linux bruker på x86. Andre arkitekturer fikset denne feilen, men på dette punktet stammer historien om «errno.h» definitivt _ikke_ fra UNIX-kilder.<br/><...><br/>For eksempel, lister SCO opp filene <code>«include/linux/ctype.h»</code> og <code>«lib/ctype.h»</code>, og litt triviell graving viser at disse filene i virkeligheten er der i den opprinnelige 0.01 distribusjonen av Linux (dvs i september 1991). Og jeg kan derfor si:<br/>
- Jeg skrev dem (og dersom vi ser på de opprinnelige filene, skammer jeg meg litt: [[Makro (informasjonsvitenskap)|Makroene]] <code>«toupper()»</code> og <code>«tolower()»</code>) er så grusomt stygge at jeg ikke ville ha innrømmet å ha skrevet dem hvis det ikke var fordi noen andre hevdet at de hadde gjort det.)| <ref>[http://www.groklaw.net/article.php?story=20031222174158852 Linus' First Analysis of the Files] {{Wayback|url=http://www.groklaw.net/article.php?story=20031222174158852 |date=20170627095201 }}, [[Groklaw]], 22.desember 2003</ref>}}

Den 30. mai 2003 kommenterte Linus Torvalds saken slik overfor [[Computerworld]]:

{{sitat|For å være helt ærlig, fant jeg dette svært interessant i en [[Jerry Springer]]-stil. ''[[White trash]]'' (''hvitt søppel'') som kriger i all offentlighet, og kaster stoler på hverandre. SCO(-gruppen) skriker ut om IBM's elskerinner .... Svært underholdende.|<ref>{{cite web | title = Analysts to SCO: No thanks to code review offer | publisher = Computerworld | date = 2003-05-30 | url = http://www.computerworld.com/softwaretopics/os/linux/story/0,10801,81695,00.html | accessdate = 2007-08-20 | archive-date = 2007-07-04 | archive-url = https://web.archive.org/web/20070704041003/http://www.computerworld.com/softwaretopics/os/linux/story/0,10801,81695,00.html | url-status = yes }}</ref>}}

[[Santa Cruz Operation]] (SCO) var et programvareselskap som ble grunnlagt i [[Santa Cruz, California]] i 1979. SCO var en av mange bidragsytere til utviklingen av [[operativsystem]]et [[UNIX]] gjennom blant annet [[OpenServer|SCO UNIX]] (senere kjent som SCO Open Desktop og SCO OpenServer) som var en avart av Unix for [[x86]]-arkitekturen. I boken ''[[The Art of Unix Programming]]'' (2003) hevdet [[Eric Steven Raymond]] at SCO var «det første Unix-selskapet» i verden.<ref>{{cite book
  | last = Raymond
  | first = Eric
  | authorlink = Eric Raymond
  | title = The Art of UNIX Programming
  | publisher = Addison-Wesley Professional
  | date = 2003-10-03
  | location =
  | pages =
  | url = http://www.catb.org/~esr/writings/taoup/html/ch02s01.html#id2879627
  | doi =
  | id =
  | isbn = 978-0-13-142901-7}}</ref> Forut for opprettelsen av SCO var UNIX-markedet dominert av maskinvareprodusenter og teleselskaper. SCO solgte SCO UNIX til [[Caldera Systems]] i 2001, og endret sitt navn til [[Tarantella, Inc.]] Tarantella, Inc. ble i sin tur oppkjøpt av [[Sun Microsystems]] i 2005.

Selskapet Caldera Systems var blitt grunnlagt i oktober 1994 i [[Utah]]. I mai 2001 endret det navn til ''Caldera International'', og deretter til SCO-gruppen. At selskapet på dette viset brukte navnet til SCO har ført til forvirring og forveksling av de to selskapene. I 2007 lå SCO-gruppen an til å gå konkurs, og i 2011 ble den oppkjøpt av selskapet [[Xinuos|UnXis, Inc.]]

I rettssaken hevdet SCO-gruppen at de fikk enerett på varemerket UNIX da SCO solgte sine rettigheter til Caldera Systems. Det urimelige i et slikt krav er at SCO var en av mange aktører som bidro til utviklingen av UNIX; dette må betraktes som et lagarbeid, og SCO var ikke de eneste bidragsyterne. Kravet fra SCO-gruppen ville bety at ikke bare Linuxkjernen, men også IBM's Unix-avart [[AIX]], såvel som [[HP-UX]] fra [[Hewlett Packard]], [[Solaris (operativsystem)|Solaris]] fra [[Sun Microsystems]], [[IRIX]] fra [[Silicon Graphics|Silicon Graphics Inc.]] (SGI), og flere Unix-avarter, var ulovlige. SCO-gruppen var heller ikke identisk med SCO, selv om de brukte navnet til det tidligere selskapet. SCO-gruppen hadde ikke utviklet SCO-UNIX, men hadde ''kjøpt'' en av mange avarter av UNIX, og deretter gjort krav på enerett i UNIX-markedet.