Redigerer Kristian Birkeland (avsnitt)

=== Oppholdet i Egypt ===
[[Fil:Probably Kristian Birkeland's villa in Helwan.jpg|mini|Sannsynligvis bilde av villaen som Birkeland kjøpte i Helwan i Egypt. Her fikk han blant annet bygget et eget observatorium.]]

Da Birkeland var i Egypt, skrev han et brev til de britiske fysikerne [[John William Strutt|Lord Rayleigh]] (1842–1919) og [[Richard Glazebrook]] (1854–1935), som var medlemmer av komiteen for undersøkelser av oppfinnelser til bruk i krig. Disse hadde han møtt tidligere, og nå ville han igjen spørre om det var interesse for den elektriske kanonen han hadde patentert. Imidlertid var Birkeland nå bekymret for den militære tilspissingen mellom de europeiske maktene. Han var redd for at han selv kunne bli betraktet som en trussel, fordi han fritt kunne tilby sin oppfinnelse til den nasjonen han ville. Imidlertid hadde han vurdert at det var minst risiko for at våpenet kunne bli anvendt mot Norge ved å selge patentene til Storbritannia. Tross alt var Norge tilknyttet Storbritannia via [[Maud av Norge|dronning Maud]].<ref>[[#Jago|Jago: ''Nordlysets gåte'' side 182–183.]]</ref>  

Birkeland fikk svar på brevene, der Rayleigh og Glazebrook lovet å huske den elektriske kanonen, men de ville ikke inngå noen konkret avtale. De skrev at våpenet var for avansert, eksperimentelt og kostbart å utvikle. Dessuten hadde det ikke vært en større krig mellom de europeiske landene på over 100 år, og de våpnene en hadde, var tilstrekkelige.<ref>[[#Jago|Jago: ''Nordlysets gåte'' side 186.]]</ref>  

Til tross for at oppholdet i Egypt bød på varmt klima og interessante oppgaver, ble Birkelands helse stadig verre. På grunn av at målingene av zodiakallyset måtte skje om natten ble han søvnløs, nervøs og oppfarende. I tillegg drakk han stadig mer, spesielt whisky. Nå ble hans fra før utydelige håndskrift, nesten uleselig.<ref>[[#Jago|Jago: ''Nordlysets gåte'' side 184–185.]]</ref> Veronal hadde han heller ikke greid å slutte å bruke. Birkeland skyldte på sitt tidligere arbeid hos Norsk Hydro som årsaken til lidelsene.<ref>[[#Jago|Jago: ''Nordlysets gåte'' side 192.]]</ref> Birkeland fikk også nyheter hjemmefra om at Eyde arbeidet hardt for å få [[Nobelprisen i kjemi]]. Birkelands bror refererte i et brev til rykter om at Eyde egentlig gjorde dette for å blokkere muligheten for at Birkeland skulle få prisen. Eyde holdt i tillegg en rekke foredrag i Sverige der han presenterte seg selv som oppfinner av Birkeland–Eyde-prosessen.<ref name=jago191/>

[[Fil:Rjukan Sam Eide monument (9458992992).jpg|mini|Monument over [[Sam Eyde]] på Rjukan med [[Såheim kraftstasjon]] i bakgrunnen. Statuen ble avduket på torget i 1920.]]

Eyde fikk også anledning til selvros i en artikkel i en bok som ble utgitt i 1915 med tittelen ''Opfindernes liv''. Denne artikkelen fikk Birkeland tilsendt hjemmefra, og han ble forbitret over å se at Eyde fremstilte det slik at hans prosjekter ble «en suksess fordi han brukte unge ingeniører uten erfaring», mens Birkelands bidrag til Norsk Hydro var utelatt. Som motsvar på Eides forsøk på å ta æren for Birkelands bragder fikk han publisert et innlegg i ''Aftenposten''.<ref>[[#Jago|Jago: ''Nordlysets gåte'' side 199–200.]]</ref>

Birkeland ble alene i Egypt etter at Karl Devik måtte reise tilbake til Norge. Devik var på denne tiden blitt hans fortrolige venn. For å lette hjemlengselen skrev han mange brev, men på grunn av verdenskrigen ble postgangen problematisk. Han ble allikevel mistenksom fordi han fikk så få svar. Han ble også mer og mer mistenksom overfor sitt tjenerskap og andre mennesker rundt seg. På grunn av krigen og hans patent på den elektriske kanonen, ble han overbevist om at han kunne være mål for spionasje, og at sikkerheten hans var i fare.<ref name=jago205206>[[#Jago|Jago: ''Nordlysets gåte'' side 205–206.]]</ref><ref name=EgBu147148>[[#EgBu|Egeland og Burke: ''The First Space Scientist'' side 147–148.]]</ref>  

Noen forespørsler fikk han også i løpet av 1916, men ingen konkrete spørsmål om kjøp av rettigheter. Fordi han trodde at engelskmennene vil stjele patentene og tegningene, fikk han installert en safe i villaen. I tillegg skaffet han seg vakthunder og to pistoler. Mistenksomheten til bygningsarbeiderne som bygde om villaen ble så stor at han avskjediget disse. På høsten 1916 fant han ut at han heller ikke kunne stole på tjenerne sine, så de ble også oppsagt.<ref name=jago205206/><ref name=EgBu147148/>

Birkeland fikk uventet et brev i november 1916 fra britiske militære myndigheter, der de uttrykte ønske om å få forklart prinsippene om den elektriske kanonen. Etter dette arbeidet han iherdig med å få utarbeidet tegninger, samt med å finne noen som kunne lage en demonstrasjonsmodell. Om nettene arbeidet han med å forbedre utstyret for å studere zodiakallyset. Han arbeidet intenst og alene i det store halvferdige huset han hadde kjøpt, og økte inntaket av whisky, kaffe og Veronal. Fødselsdagen da han fylte 49 år tilbrakte han alene, og det kom heller ingen brev eller telegrammer i anledning dagen. Dagen etter sendte han et telegram til Karl Devik der det stod: «Birkeland vil Karl skal komme til Tokyo». Ingen videre forklaring ble gitt, og det hadde heller aldri vært diskutert noen reise til [[Det fjerne østen]]. På slutten av året var Birkeland blitt for syk til å bo alene, og han reiste til Kairo. Her fikk han bo hos den danske konsul Eriksens familie, som han var blitt kjent med. De hadde tatt hånd om ham etter at han var blitt helt søvnløs, og ikke spiste.<ref>[[#Jago|Jago: ''Nordlysets gåte'' side 206–208.]]</ref>

Etter at Birkeland kom blant venner i Kairo, begynte han å få humøret tilbake, og han tok til seg mat og fikk nok søvn. Han begynte der å tenke på å dra hjem til Norge, til sin femtiårsdag. Han skrev til Helland i desember 1916: «Uavhengig av hva som hender vil jeg ikke tilbringe en sommer til i Egypt». Imidlertid var det for farlig å reise via Storbritannia, så Eriksen overtalte ham til å reise via Asia og Russland med [[Den transsibirske jernbanen|den transsibirske jernbane]]. Eriksen tilbød seg også å reise sammen med ham. Den 10. mars 1918 dro de av gårde.<ref name=jago209>[[#Jago|Jago: ''Nordlysets gåte'' side 209.]]</ref><ref>[[#EgBu|Egeland og Burke: ''The First Space Scientist'' side 149.]]</ref>