Redigerer Kautokeino (avsnitt)

==== 1944 ====

[[Odd Mathis Hætta]] skriver i boka ''Samebygder på Finnmarksvidda 2'' om tre serbiske fanger som hadde rømt fra en fangeleir og som ble innhentet av tyskerne og henrettet. Dette skjedde ved Áidejávri, 30 kilometer sør for Kautokeino i august 1944. Likene ble gravd opp og fraktet til Kautokeino av norske soldater våren 1945.<ref>{{Kilde bok|tittel=Samebygder på Finnmarksvidda 2|etternavn=Hætta|fornavn=Odd Mathis|utgiver=Odd Mathis Hætta|år=2016|isbn=978-82-690262-1-4|utgivelsessted=Alta|sider=314-315|kapittel=Vedlegg. 1 Dramatiske episoder og begivenheter}}</ref> Det er sannsynlig at fangene var av en annen nasjonalitet enn serbiske, ettersom de serbiske fangene ble holdt fanget I Karasjok fra 23.&nbsp;juli 1942 til 15. desember 1942, og denne hendelen skjedde to år senere.<ref>{{Kilde www|url=https://rdm.no/no/fangeleirer_i_karasjok/|tittel=Fangeleirer i Karasjok|besøksdato=2022-08-26|forfattere=Michael Stokke|forlag=RiddoDuottarMuseat|sitat=15. desember 1942 ble de 111 overlevende fanger sendt til Osen-leiren i Vefsn kommune i Nordland. Av de 374 som ankom i juli var da 261 døde i Karasjok, en døde i Kautokeino og en kom seg til Sverige.}}</ref>

Et tysk [[Focke-Wulf Fw 189]] rekognoseringsfly nødlandet 15.&nbsp;oktober 1944 på en innsjø som ligger 13&nbsp;kilometer sør for Kautokeino. Innsjøen fikk navnet [[Flyvarjávri]] til minne om havariet.

Høsten 1944 ble den 139. [[Gebirgsjäger]]-brigaden stasjonert i og rundt Kautokeino. Styrken besto av omtrent 5000 soldater og hadde ankommet Kautokeino området senest 29. oktober 1944.<ref name=":1">{{Kilde bok|tittel=Lyngenlinjen Hitlers siste skanse i Norge 1945|etternavn=Berge|fornavn=Kjell-Ragnar|utgiver=Ares Forlag|år=2019|isbn=978-82-92938-90-4|utgivelsessted=Skallestad|sider=46,47,69,180|kapittel=Operasjon "Birke"-starten på tilbaketrekningen}}</ref> Den 139. Gebirgsjäger-brigaden ble dannet 5. juni 1944 av restene av det 139. Gebirgsjäger-regimentet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.lexikon-der-wehrmacht.de/Gliederungen/Gebirgsjagerregimenter/GJR139-R.htm|tittel=Fjelljaeger-regiment 139|besøksdato=2022-08-22|sitat=Omdøpt til 139th Mountain Jaeger Brigade 5. juni 1944}}</ref> Sjefen for brigaden i Kautokeinoområdet var oberst Schirmbacker, han var utlånt fra [[6. SS-Gebirgs-Division «Nord»|6. SS Gebirgsjäger-divisjonen]].<ref>{{Kilde bok|url=https://www.nb.no/items/52a20a50444facb505841547893487a7?page=141&searchText=kautokeino|tittel=Landet de brente: tvangsevakuering av Finnmark og Nord-Troms høsten 1944|etternavn=Westrheim|fornavn=Harry|utgiver=Tiden|år=1978|isbn=8210017101|side=122|kapittel=En blond østerriksk soldat og reineiere i Kautokeino|sitat=Her i Kautokeino var han ærendgutt mellom sjefen for 139. bergregiment, oberst Shirmbacker,en gammel arret kriger, utlånt fra 6 SS bergdivisjon}}</ref> Det 139. Gebirgsjäger-regimentet var for øvrig den tyske enheten som holdt på å bli nedkjempet av norske styrker ved [[Bjørnfjell]] i juni 1940, før Norge måtte kapitulere da de allierte trakk seg ut. [[Alta bataljon]], hvor det også deltok soldater fra Kautokeino, var blant de norske enhetene som deltok i kampene ved Bjørnfjell. Den østerrikske soldaten Toni Russold deltok i kampen mot Alta bataljon i Narvik i 1940 og var en del av styrken som utgjorde flankesikringen i Kautokeino høsten 1944.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.nb.no/items/52a20a50444facb505841547893487a7?page=137&searchText=kautokeino|tittel=Landet de brente. tvangsevakueringen av Finnmar og Nord-Troms høsten 1944|etternavn=Westrheim|fornavn=Harry|utgiver=Tiden|år=1978|isbn=8257402621|sider=121|sitat=Nå fire år senere var han i Kautokeino, og oppdaget at Alta var en 10-12 mil borte}}</ref>

===== Isbjørnlinjen =====
Brigadens oppdrag i Kautokeino høsten 1944 var å utgjøre flankesikringen for [[Sturmbock-Stellung]] linjen som gikk tvers over finskekilen nord for Karesuando. Stillingene i Kautokeino fikk navnet Eisbär eller isbjørn på norsk.<ref>{{Kilde bok|tittel=Sturmbock: Tutkimusmatka Lapin sodan linnoitteisiin.|etternavn=Rikkinen & Kastehelmi|fornavn=Aleksi & Emil|utgiver=Atena.|år=2022|isbn=978-951-1-42442-0|side=228|kapittel=Eisbärin unohdetutmlinnakkeet}}</ref> Tyskerne etablerte stillingene ved Kautokeino siden de fryktet alliert landgang i Hammerfest og et angrep via Alta, rett sørover mot Finland over Finnmarksvidda for å avskjære det 18. armekorpsets tilbaketrekning ut av Finland gjennom finskekilen, samt å hindre finske eller i verste fall russiske styrker i å omgå Sturmbock-Stellunug stillingen med en flankemanøver via Kautokeino.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.nb.no/items/52a20a50444facb505841547893487a7?page=135&searchText=kautokeino|tittel=Landet de brente: tvangsevakuering av Finnmark og Nord-Troms høsten 1944|etternavn=Westrheim|fornavn=Harry|utgiver=Tiden|år=1978|isbn=8210017101|side=117|sitat=Det allierte fremstøtet ville komme via Hammerfest over Alta med avskjæring av rikseveg 50, så fram via Kautokeino til den svensk-finske grensa.}}</ref> Sør og sørvest for Kautokeino var det etablert forsvarsstillinger ved Máttavárri, [[Joppevárri]], Áddjit, Gálggovárri og Junkkavárri.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ifinnmark.no/om-krigsminner-kautokeino-historielaget/o/5-81-1092935|tittel=Om krigsminner – Kautokeino historielaget|besøksdato=2022-08-21|forfattere=Kautokeino historielag|dato=11.12.2019}}</ref>. De siste tyske soldatene trakk seg ut fra stillingen i Kautokeino den 3.&nbsp;januar 1945. Ruten de fulgte var en provisorisk kjerrevei som gikk sørvestover fra Kautokeino til Goathteluoppal, videre til Hirvas i Finland og tilslutt bilveien gjennom finskekilen til Skibotn i Norge.<ref name=":1" /><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Da sameland brant|publikasjon=Muitalusat ja dáhpáhusat Guovdageainnus 13 Kautokeino 1944-45|dato=2014|forfattere=Ola Aarseth|via=Kautokeino historielag|hefte=13|sider=10|sitat=De hadde laget en slags bilvei til Goahteluoppal, Hirvas i Finland og videre til den fiske bilveien}}</ref> I juni 2022 ble det funnet skarpe granater i området rundt de tyske stillingen fra 1944 ved Máttavárri, 5 kilometer sør for Kautokeino.<ref>{{Kilde www|url=https://glr.no/nyheter/lokalt/bombekastergranater-funnet-i-kautokeino-15503|tittel=Bombekastergranater funnet i Kautokeino|besøksdato=2022-08-21|forfattere=Nils Martin Kristensen|dato=8. juni 2022|forlag=Guovdageainnu Lagasradio}}</ref> Høsten 1941 var det bare 100 av 2000 tusen soldater igjen fra 139. Gebirgsjäger-regimentet av de som hadde deltatt i felttoget i Narvik, sånn sett må Toni Russolds periode i regimentet og brigaden, fra felttoget i Narvik helt til Kautokeino høsten 1944, ha vært en av de lengste.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.nb.no/items/52a20a50444facb505841547893487a7?page=21&searchText=139.|tittel=Landet de brente: tvangsevakueringen av Finnmark og Nord-Troms høsten 1944|etternavn=Westrheim|fornavn=Harry|utgiver=Tiden|år=1978|isbn=8210017101|side=18|kapittel=Den siste krampetrekningen forberedes|sitat=Av 139. Bergregiment var det omtrent 100 igjen av vel 2000 som masjeret inn i Narvik 9.april 1940.}}</ref>

===== Evakueringen =====
Den 23.&nbsp;oktober 1944 ble det avholdt et møte i Kautokeino med representanter for tyskerne, nazipolitiet, politimester Hoëm og representanter for Kautokeino kommune. Kommunen kom til enighet med nazistene og tyskerne om at befolkningen i Kautokeino sammen med de store reinflokkene skulle evakuere til Helligskogen i Troms og møte tyskerne der. Tyskerne ønsket å overta kontrollen over reinflokkene, og hensikten var tredelt: reinsdyrene utgjorde en stor matreserve for tyskerne, videre ville tyskerne hindre at de allierte fikk tak i denne matreserven, og de fryktet at sovjetiske styrker kunne ta i bruk kjørerein til transport, på tilsvarende måte som rein var blitt brukt til transport ved [[Murmanskfronten]].<ref>{{Kilde bok|url=https://www.nb.no/items/52a20a50444facb505841547893487a7?page=141&searchText=kautokeino|tittel=Landet de brente: tvangsevakueringen av Finnmark og Nord-Troms høsten 1944|etternavn=Westrheim|fornavn=Harry|utgiver=Tiden|isbn=8210017101|utgivelsessted=1978|side=122|sitat=Rendulic ville ha denne levende kjøttmengden, 70000 dyr bort av trer gunner: De ville være gefundes fressen for 20.bergarme i Lyngenstillingene, de ville også være førsteklasses matreserver for den allierte arme som Rendulic var sikker på ville komme fra Sørøya og Alta. De ville være trekkdyr for russerne.}}</ref> Avtalen ble meddelt befolkningen på norsk. Imidlertid ble den muntlige ordren til befolkningen gitt på samisk, og der ble befolkningen bedt om å evakuere til Helligskogen ved Anarjohka i øst. Politimester Hoëm var klar over at den muntlige ordren på samisk var forskjellig fra den skriftlige på norsk. Befolkningen skulle forlate Kautokeino innen 30.&nbsp;november 1944. Resulatet ble at befolkningen hørte på den muntlige ordren på samisk og unnlot å evakuere til Helligskogen i Troms, i stedet rømte de ut på Finnmarksvidda og spredte seg ut over et stort område. Tyskerne gikk glipp av kjøttreserven som reinflokkene ville ha representert, og befokningen unndro seg tvangsevakuering.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Evakueringsvinteren 1944-45|publikasjon=Muitalusat ja dahpahusat Guovdageainnus 13|dato=2014|forfattere=Edel Hætta Eriksen|via=Kautokeino historielag|bind=13|hefte=13|sider=5}}</ref> Av Kautokeinos 1330 innbyggere ble 47&nbsp;personer tvangsevakuert sørover. Skjebnen til to kvinner som ble syke og tvangsevakuert sørover er fortsatt ukjent.<ref name=":2">{{Kilde bok|tittel=Fortiet fortid Tragedien Norge aldri forsto|etternavn=Petterson|fornavn=Arvid|utgiver=Gjenreisningsmuseet for Finnmark og Nord-Troms|år=2008|isbn=978-82-997554-1-2|utgivelsessted=Hammerfest|side=|sider=351,147|kapittel=|sitat=}}</ref>