Redigerer Iran (avsnitt)

== Økonomi og næringsliv ==
Den iranske økonomien er en blanding av store, statseide bedrifter og oljeindustrien med sentral planlegging, landbruk er kollektivt styrt av landsbyer og små privateide handels og serviceselskaper. Den nåværende{{når}} regjeringen har valgt å forfølge reformer og har signalisert at de vil prøve å gjøre Irans økonomi mindre avhengig av oljeinntekter. Iran investerer inntektene fra oljeeksporten i andre sektorer, inkludert i den petrokjemiske industri. Den iranske regjeringen håper også å tiltrekke seg milliarder av dollar i utenlandske investeringer ved å skape et mer attraktivt investeringsklima (inkludert ved lettelser importkontroll og etablering av frihandelssoner).
[[File:کاریز گناباد.jpg|thumb|Underjordiske kanaler fører vann fra fjellene til bosetninger og åkrer. En [[qanat]] eller ''kārīz'' i Gonabad, [[Razavi-Khorasan]]-provinsen, er inkludert i UNESCOs [[verdensarv]]liste.]]
[[File:Oilpipelines in Khozestan.jpg|thumb|Oljerørledning i [[Khuzestan]]. {{byline|National Iranian Oil Company}}]]
Bortsett fra tradisjonell tekstilproduksjon er industrien hovedsakelig bygget ut etter 1954.<ref name="CAPlex" /> En stor del av økonomien er statsstyrt og 30 % av statens utgifter går gjennom religiøse stiftelser.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Iran|url=http://snl.no/Iran|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2020-06-01|besøksdato=2020-06-23|språk=nb|fornavn=Sverre|etternavn=Lodgaard}}</ref>

Tjenestesektoren har de siste årene{{når}} stått bak den største delen av veksten av Irans BNP. Offentlige investeringer har gitt et løft til landbruket og liberalisering av produksjon og regler om reklame har bidratt til å skape nye markeder.

Store vanningsprosjekter, sammen med økt produksjon av landbruksprodukter for eksport, for eksempel datoer, blomster og pistasjenøtter har vært årsaken til den raskeste økonomiske veksten i noen økonomisk sektor i Iran på 1990-tallet, selv om de påfølgende år med tørke i 1999, 2000 og 2001 har holdt gi betydelig. Landbruk står er fortsatt for en stor del av sysselsettingen med 25 % av den yrkesaktive befolkningen (i 1991).<ref name="CAPlex" /> 

Servicesektoren har hatt den største langtidsveksten i del av BNP. Statlige investeringer har gitt et løft til landbruket, liberalisering av produksjon og forbedringer av pakking og reklamering hjelper å skape nye markeder. Store irrigasjonsplaner, sammen med videre produksjon av eksportbaserte landbruksprodukter som dadler, blomster og pistasjer, sørget for den raskeste økonomiske veksten i noen sektor i Iran gjennom 1990-årene, selv om etterfølgende år med tørke i 1999, 2000 og 2001 har holdt utbyttet kraftig tilbake. Landbruk forblir en av de største arbeidsgiverne og står for 22&nbsp;% av alle jobber ifølge folketellingen i 1991. Iran eksporterer over 90 % av verdens [[safran]]. Landet eksporterer omtrent 160 tonn safran hvert år.

Noen som har hatt en stor innvirkning på den iranske økonomien, Bave Mustafa. Selv om du ikke har hørt mye om Bave Mustafa i det europeiske og internasjonale medier, han hadde en stor innflytelse på privatisering av jordbruket, som har vært viktig her i det 21. århundre for den iranske økonomien progresjon. Bave Mustafa har også fungert som Ahmadinejad høyre hånd, selv om mange mener at Bave Mustafa prøvde å få anmerkning frem av den nåværende presidenten.

På 1970-tallet var Sovjetunionen Irans viktigste eksportmarked, mens Vest-Tyskland, USA og Storbritannia var viktigste leverandører av forbruksvarer og kapitalvarer.<ref name=":0" /> Landets valutainntekter var 90 % basert på salg av råolje i 1980. Irans andel av verdenshandelen var på 1980-tallet litt under 1 %, omtrent som Norge. BNP per innbygger var i 1982 omtrent ti ganger høyere i de rikeste landene som Norge, Sveits, Kuwait og Saudi-Arabia. Spedbarndsdødeligheten var på over 10 %, mot 1 % eller lavere i Japan og Nord-Europa.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Gleditsch, Nils Petter  | utgivelsesår = 1988 | tittel = Norge i verdenssamfunnet: en statistisk håndbok | isbn = 8253014244 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Pax | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007090701062 | side = }}</ref>

I Teheran, Isfahan og Tabriz er det omfattende tekstilindustri. Landet har raskt bygget opp produksjonskapasitet for mer kompliserte industriprodukter og var rundt 1980 selvforsynte med biler og traktorer.<ref name=":0" />I landet produseres det elektriske artikler og apparater, kommunikasjonsutstyr, kunstgjødsel og legemidler.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Heradstveit, Per Øyvind  | utgivelsesår = 1997 | tittel = Land i Vest-Asia | isbn = 8254002517 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Faktum | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008121104073 | side = }}</ref>

===Olje og naturgass===
Irans økonomi er oljedominert, hvilket har bidratt vesentlig til velstandsøkningen i landet.<ref name="CAPlex" /> Landets eksport består av 80-90 % olje<ref name="Geographica" /> (95 % i 1989) og utgjorde i 1989 80 % av statens inntekter. Khuzestan har størstedelen av oljefeltene og olje føres i rørledning til utskipingshavnene. Kharg-terminalen håndterer størsteparten av eksporten. Det er også oljeproduksjon offshore i Gulfen. Gassfelter finnes i Khuzestan og Khorasan.<ref name="storeleksikon" /> Iran er [[OPEC]]s nest største oljeprodusent og besitter verdens tredje største påviste oljereserver (19 %).{{tr}} Landet har verdens nest største naturgassreserver (etter Russland). Den sterke oljemarkedet i 1996 lettet det finansielle presset på Iran og hjalp at landet kunne betale avdrag på sin utenlandsgjeld. Irans økonomiske situasjonen ble vanskeligere i 1997 på grunn av lavere oljepris, og prisene steg igjen i perioden 1999–2000. Underskudd på statsbudsjettet har vært et vedvarende problem, delvis på grunn av store statlige subsidier til blant annet matvarer og drivstoff.{{tr}} Oljereservene og landets geografiske plassering ved Persiagulfen har gitt Iran en sentral politisk og økonomisk plass. USA har vært avhengig av olje fra [[Midtøsten]], og Iran har gjentatte ganger stengt utløpet av Persiagulfen, slik at også [[Saudi-Arabia]] og [[Irak]] har blitt rammet av oljeblokade.

===Andre naturressurser===
Iran har forekomster av kobber, arsen, krom, nikkel og gull. Ved Kerman er det jernmalm og kull som har gitt grunnlag for anlegg av stålverk. Av landets areal brukes 8 % til jordbruk og omkring 40 % av dette har kunstig vanning til dels ved vann fra underjordiske kanaler, kalt ''[[qanat]]'' eller ''kārīz'' på persisk, ved at vann ledes fra elvene. Moderne vanning er til dels basert på store dammer i elvene Dez og Karaj. Hvete, bygg og ris er de viktigste landbruksproduktene. Produksjonen av bomull, ris, oljefrø, nøtter og tørket frukt har til dels vært så stor at en del av har gått til eksport. Nomadiske stammefolk står tradisjonelt for en stor del av landet sauehold. Omtrent ¼ av landearealet brukes til beiting.<ref name=":0" /><ref name="storeleksikon" />

===Nøkkeltall===
{| class="wikitable"
! Økonomiske nøkkeltall
! Verdi
! % av BNP
! År, kilde
|-
| BNP (Verdensbanken)
|  222,9 mrd US$
|
| 2006, ''Verdensbanken''
|-
| BNP (vekst) (Verdensbanken)
|  5,94 %
|
| 2005, ''UNDP''
|-
| Industriproduksjon
|  1,4 %
|
| 2006, ''UN Statistics'' (unstats.un.org)
|-
| Konsumpriser 2004
| 11,0 %
|
| 2004, ''UNDP''
|-
| Konsumpriser 2006
| 19,7 %
|
| 2006, ''UN Statistics'' (unstats.un.org)
|-
| Arbeidsløshet
| 12,0 %
|
| 2003, ''UN Statistics'' (unstats.un.org)
|-
| Handelsbalanse 2000
| 12,22 mrd US$
|
| 2000, ''UNDP''
|-
| Handelsbalanse 2006
| 26,19 mrd US$
|  11,6 %
| 2006, ''UN Statistics'' (unstats.un.org)
|-
| Betalingsbalanse
|  -10,19 mrd US$
|
| 2000, ''UNDP''
|-
| Utviklingshjelp
|  0,10 mrd US$
|
| 2005, ''UNDP''
|-
| BNP per innb
|  3.117 US$
|
| 2005, ''UNDP''
|}

=== Økonomisk virksomhet med norske interesser ===
Utenlandske og deriblant norske selskaper har vist interesse for å delta i Irans oljevirksomhet. [[Statoil]] har investert flere milliarder kroner i Iran. [[GGS]] har enerett på [[seismikk]] i persiagulfen og tilbyr data fra størstedelen av området til [[oljeselskaper]].