Redigerer Holocaust i Norge (avsnitt)

===Politi og jurister===
Befolkningen i Norge reagerte med «forferdelse og avsky» da interneringen og deportasjonene ble kjent blant annet gjennom illegale aviser.<ref>[[#refMendelsohn1987b|Mendelsohn (1987b)]] s. 131.</ref> [[Nils Johan Ringdal]] antok at politiets høye tillit i befolkningen gjorde at registreringen av jødiske borgere gikk så lett.<ref name="ReferenceE" /> Blant politimenn var det allment kjent at hensikten med arrestasjonene var å sende jødene ut av landet, men det er uklart hvor mye politimennene ellers visste om hvilken skjebne som ventet de deporterte.<ref>[[#refRingdal1987|Ringdal (1987)]] s. 240.</ref>

Bjarte Bruland mener at holocaust i Norge var et tysk prosjekt, men at okkupasjonsmakten var avhengig av Quisling-regimet som også i prinsippet ønsket å fjerne jødene. Politiets lydighet var også viktig for at deportasjonen lykkes ifølge Bruland, det at jødene var «fremmede» gjorde det trolig lettere å akseptere for politimennene.<ref>{{Kilde avis|tittel=Jødeutryddinga sett frå Noreg|avis=Dag og Tid|url=|etternavn=|fornavn=|dato=5. mai 2017|side=12|sitat=(intervju i forbindelse med Brulands bok ''Holocaust i Norge'' utgitt 2017)}}</ref> Ifølge Brulands bok ''Holocaust i Norge'' (2017) var det norske statsapparatet ikke bare ettergivende for ordre fra okkupasjonsmakten: byråkratene og politiet var i hovedsak proaktive (framoverlente) og gjennomførte registrering og deportasjon raskt og med minst mulig feil, de hadde gjort den tyske politikken overfor jødene til sin egen. Brulands vurdering er at den systematiske registreringen var et avgjørende vendepunkt for da gikk politikken fra spredte aksjoner til systematisk klappjakt.<ref>Thorsen, Dag Erik: Eit føredøme for historiefaget (bokanmeldelse av Bjarte Brulands bok ''Holocaust i Norge''). ''Dag og Tid'', 20. Oktober 2017, s. 37.</ref>

[[Hans Petter Graver]] skriver at det var lite motstand eller protester fra norsk jurister, heller ikke fra jurister som var engasjert i motstand mot okkupasjonen og NS-styret. Høyesterettsdommer Per Schie deltok i [[likvidasjonsstyret]]. Knut Rød var også jurist. På forespørsel fra Riisnæs fremskaffet noen dommere i Oslo og Trondheim grundige opplysninger om jødenes eiendommer, mens for eksempel byfogden i Trondheim «ikke hadde tid» til å bistå likvidasjonsstyret. NS-mann og høyesterettsdommer Birger Motzfeldt reagerte mot jødeaksjonene høsten 1942 og mente dette gikk over grensen «for hva de kunne finne seg i». Motzfeldt fremførte protesten i brev til Riisnæs og skrev at det rokket ved «selve rettsstatens innhold og som til syvende og sist må befryktes å gjøre enhver rettspleie illusorisk». Han gikk av som dommer og meldte seg ut av NS. [[Leif Ragnvald Konstad]], som var leder for Centralpasskontoret fra 1929, sørget 9. april 1940 for at flyktningeregisteret og opplysninger om jøder ble fjernet: Dette skjedde på forespørsel fra Jan Fjalestad i Arbeiderpartiet, Fjalestad fikk dokumentene utlevert og grov dem ned i nærheten av Magnor. Noen dager senere forlangte tysk politi å få registeret utlevert. Konstad hadde i 1938-1939 sammen med [[Odd Nansen]] hjulpet jødiske flyktninger fra Østerrike og Tsjekkoslovakia. Under tysk okkupasjon var han høyesterettsdommer.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/a/samfunnsspeilet/utg/9804/1.shtml|tittel=SSP9804: - Jødeforfølgelsene under den annen verdenskrig: Et mørkt kapittel i statistikkens historie?|besøksdato=2023-02-19|forfattere=[[Espen Søbye]]|dato=1998|verk=Samfunnsspeilet, nr 4|forlag=www.ssb.no}}</ref><ref>Graver, Hans Petter: [https://www.jus.uio.no/ifp/forskning/aktuelle-saker/kronikker/19.01.04-morgenbladet-graver.html Falmet lys i den mørke tiden] {{Wayback|url=https://www.jus.uio.no/ifp/forskning/aktuelle-saker/kronikker/19.01.04-morgenbladet-graver.html |date=20210508112041 }}. ''Morgenbladet'', 4. januar 2019, s. 35.</ref>