Redigerer Holocaust i Litauen (avsnitt)

==== Myndighetene ====
Litauiske politikere ønsket i 2018 å gjøre det straffbart å «forvrenge» fakta om landets historie.<ref>{{Kilde avis|tittel=In new Holocaust controversy, Lithuanian law would ban books critical of country|avis=Times of Israel|url=https://www.timesofisrael.com/lithuanian-bill-would-ban-books-critical-of-the-country/|besøksdato=2018-11-07|etternavn=|fornavn=|dato=3. april 2018|side=|språk=en-US|sitat=The bill, which Economy Minister Virginijus Sinkevičius submitted Monday, is widely seen as a response to the controversy in Lithuania around the publication of a 2016 book about the Holocaust titled “Our People.” Viewed by some nationalists as an insult against the Lithuanian nation, it is also credited with breaking some taboos in Lithuanian society about collaboration during World War II.}}</ref> Polen og Ukraina har i 2018 vedtatt lignende lover.<ref>{{Kilde avis|tittel=Poland’s new law on death camps is divisive. That’s the point|avis=The Economist|url=https://www.economist.com/europe/2018/02/10/polands-new-law-on-death-camps-is-divisive-thats-the-point|besøksdato=2018-11-07|etternavn=|fornavn=|dato=10. februar 2018|side=|språk=en|sitat=}}</ref> I 2020 arbeidet politikerne i Litauens parlament med et lovforslag som skulle erklære at verken Litauen eller landets ledere medvirket til holocaust.<ref>{{Kilde www|url=https://www.jta.org/quick-reads/lithuanias-ruling-party-drafting-bill-exonerating-nation-from-holocaust-crimes|tittel=Lithuania's ruling party drafting bill exonerating nation from Holocaust crimes|besøksdato=2020-11-13|forfattere=|dato=3. januar 2020|språk=en-US|verk=Jewish Telegraphic Agency|forlag=|sitat=The bill will be titled “The Lithuanian state, which was occupied in 1940-1990, did not participate in the Holocaust,” according to Gumuliauskas. He is a member of Prime Minister Saulius Skvernelis’ Lithuanian Farmers and Greens Union party.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.timesofisrael.com/following-polands-lead-lithuania-proposes-controversial-holocaust-law/|tittel=Following Poland’s lead, Lithuania proposes controversial Holocaust law|besøksdato=2020-11-13|forfattere=|dato=15. januar 2020|fornavn=Cnaan|etternavn=Liphshiz|språk=en-US|verk=www.timesofisrael.com|forlag=|sitat=“The Lithuanian state did not participate in the Holocaust because it was occupied, just as the Lithuanian nation could not participate in the Holocaust because it was enslaved,” said the lawmaker, Arunas Gumuliauskas.}}</ref>

[[Fil:Plaque by Killing Field - Outside Ninth Fort - Nazi Genocide Site - Kaunas - Lithuania (27641239130) (2).jpg|mini|Minnesmerke over de omkring 50 000 som ble myrdet i Kaunas' fort nummer 9.]]

Myndighetenes og offentlighetens behandling av holocaust har bakgrunn i en nasjonalistisk stemning etter uavhengighet i 1990. Det har vært et behov for å distansere seg fra ubekvemme sider ved landets nære historie.<ref>Hoxha, A. (2015). Holocaust revisionism and obfuscation: The notion of'double-genocide'and the Lithuanian government's instrumentalisation of Timothy Snyder's' Bloodlands'. ''Teaching History'', 49(4), 36.</ref>

Det er få i Litauen som benekter holocaust og lokal medvirkning. Det undervises om ugjerningene i grunnskolen og ledende politikere fordømmer det som skjedde. [[Benjamin Netanyahu]], Israels statsminister, besøkte Vilnius i 2018 og anerkjente der regjeringens arbeid for å minnes ofrene og for å bekjempe antisemittisme.<ref name="NYT2018" />

===== Sannhetskommisjonen =====
I 1998 opprettet Litauens president, [[Valdas Adamkus]], en kommisjon for klarlegge den historiske sannheten om okkupasjonen av Litauen fra 1940 til 1990 (litauisk: ''Tarptautinė komisija nacių ir sovietinio okupacinių režimų nusikaltimams Lietuvoje įvertinti''). Kommisjonen besto av flere ledende forskere internasjonalt, inkludert [[Yitzhak Arad]].<ref name=":4" /> 

I 2008 kom det frem at den litauiske påtalemyndigheten ville gjennomføre avhør av Yitzhak Arad og Fania Brantsovsky (begge over 80 år gamle og holocaust-overlevende) om overgrep de angivelig skulle ha begått da de var partisaner under krigen. ''[[The Economist]]'' beskrev dette som i beste fall påfallende, og i verste fall et utslag av historieomskrivning og forsøk på å gi nazistenes jødiske ofre skylden for at ikke-jødiske litauere ble massakrert av sovjetiske styrker etter 1944.<ref name=":2" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.baltictimes.com/news/articles/18829/|tittel=Israeli Holocaust historian a war crimes suspect|besøksdato=2018-10-17|forfattere=|dato=19. september 2007|språk=en|verk=www.baltictimes.com|forlag=|sitat=}}</ref> 

Arad hadde 16 år gammel rømt fra en ghetto og deltok sammen med andre partisaner i 1944 angrep på landsbyen Girdenai der innbyggerne var væpnet av okkupasjonsmakten. Arad uttalte at den eneste måten å overleve på var å slutte seg til den Sovjet-kontrollerte motstandsbevegelsen. Arad mener at etterforskningen er gjengjeldelse for sakkyndig vitnemål i sak i USA mot litauer mistenkt for samarbeid med nazistene. Den britiske historikeren [[Martin Gilbert]] kalte etterforskningen sjokkerende og pervers, og trakk seg fra kommisjonen sammen med Arad.<ref>{{Kilde avis|tittel=Reopening Lithuania's old wounds|url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/programmes/crossing_continents/7508375.stm|dato=2008-07-21|besøksdato=2019-04-27|språk=en-GB|avis=BBC News|etternavn=|fornavn=|side=|sitat=}}</ref> 

Påtalemakten innledet også etterforskning av den tidligere partisanen [[Rachel Margolis]] på bakgrunn av hennes memoarer publisert i 2005.<ref name=":4">{{Kilde artikkel|tittel=Baltic Ghosts|publikasjon=Foreign Policy|url=https://www.jstor.org/stable/20684880|dato=2009|fornavn=Nick|etternavn=Bravin|serie=172|sider=163–165|issn=0015-7228|besøksdato=2021-05-15}}</ref> Bakgrunnen for etterforskningen av Arad og Margolis var artikler i en høyreorientert avis som trykket utdrag av memoarene som de hevdet dokumenterte sovjetiske krigsforbrytelser mot litauere.<ref>{{Kilde www|url=https://www.independent.co.uk/news/people/profiles/women-courage-rachel-margolis-2236081.html|tittel=Women of courage: Rachel Margolis|besøksdato=2021-05-15|forfattere=[[Gordon Brown]]|dato=2011-10-23|språk=en|verk=The Independent}}</ref>

===== Juozas Lukša =====
[[Juozas Lukša]] (1921-1951), også kjent som Juozas Lukša-Daumantas, var en leder i den anti-sovjetiske motstandsbevegelsen i Litauen. Motstandsbevegelsen støttet den nazistiske okkupanten. I 2020 foreslo politikere i parlamentet å gjøre 2021 til Juozas Lukša-Daumantas' år til minne om krigshelten. Forslaget var kontroversielt fordi vitner mente han deltok i massakren på over 50 jøder utenfor Lietūkis-verkstedet 25. juni 1941. Den israelske advokaten Joseph Melamed, holocaust-overlevende fra Kaunas, sammenstilte en liste med 4000 litauiske kollaboratører, inkludert Lukša og åtte andre litauiske nasjonalhelter, utgitt som ''Crime and Punishment'' i 1999. Melamed identifiserte Lukša som gjerningsmannen synlig på fotografiene fra massakren. Litauisk påtalemakt innledet i 2011 sak mot Melamed for krenking av minnet om Litauens helter. Israelsk politi oppsøkte Melamed på forespørsel fra Litauen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.jpost.com/jewish-world/jewish-news/yad-vashem-in-spat-with-lithuania-over-holocaust-survivor|tittel=Yad Vashem in spat with Lithuania over Holocaust survivor|besøksdato=2021-05-15|dato=18. september 2011|språk=en-US|verk=The Jerusalem Post {{!}} JPost.com|sitat=“Two people came from the Ministry of Justice who usually work with the Interpol following a request by the Lithuanians,” Melamed told The Jerusalem Post on Saturday. “It was not an investigation, but they asked about a list of Lithuanian murderers we had put out 15 years earlier.”}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.jta.org/2020/06/29/global/in-lithuania-lawmakers-want-to-dedicate-2021-to-honoring-alleged-perpetrator-of-a-holocaust-pogrom|tittel=In Lithuania, lawmakers want to dedicate 2021 to honoring an alleged perpetrator of Holocaust pogrom|besøksdato=2021-05-15|dato=2020-06-29|språk=en-US|verk=Jewish Telegraphic Agency}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://slate.com/news-and-politics/2015/07/lithuania-and-nazis-the-country-wants-to-forget-its-collaborationist-past-by-accusing-jewish-partisans-of-war-crimes.html|tittel=Lithuania’s Startling Campaign to Erase Its Ugly History of Nazi Collaboration|besøksdato=2021-05-15|dato=2015-07-26|fornavn=Daniel|etternavn=Brook|språk=en|verk=Slate Magazine}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.haaretz.com/1.5166551|tittel=Expelling the ambassador|besøksdato=2021-05-15|språk=en|verk=Haaretz.com}}</ref><ref>Kay, A. J., & Stahel, D. (2018). ''Mass violence in Nazi-occupied Europe.'' Indiana University Press.</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Is Eastern European ‘Double Genocide’ Revisionism Reaching Museums?|publikasjon=Dapim: Studies on the Holocaust|doi=10.1080/23256249.2016.1242043|url=https://doi.org/10.1080/23256249.2016.1242043|dato=2016-09-01|fornavn=Dovid|etternavn=Katz|serie=3|bind=30|sider=191–220|issn=2325-6249|besøksdato=2021-05-15}}</ref>