Redigerer
Første verdenskrig
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==== Vestfronten, tysk våroffensiv stoppet, ententemaktene til motangrep, tyskerne presset ut av Frankrike ==== {{Tekstboks |overskrift=Taktikk for angrep |I 1914 hadde krigen låst seg i en skyttergravskrig. I løpet av 1917 og 1918 endret dette seg, først på østfronten og ved fronten i Italia, og fra våren 1918 ble ny taktikk også tatt i bruk på vestfronten. Tyskerne utdannet såkalte [[Stormsoldat (tysk stormtrupper)|stormtropper]]. Godt utstyrt med våpen rykket de frem i tet, beskyttet både i front og på sidene (flankene) av sperreild fra artilleriet. Den nye tyske taktiske bruken av artilleri, utviklet av oberst Georg Bruchmüller, ble først prøvd i stor skala under [[slaget om Riga|angrepet på Riga]] i september 1917. Det var en suksess, og ble så brukt ved [[Caporetto-offensiven]] ved fronten mot Italia i oktober, igjen med suksess.<ref>Neiberg, s. 127, ''The Cambridge History of The First World War'', bind I</ref> Ententemaktene utviklet tilsvarende bruk av artilleriet, ga enhetene mer og tyngre våpen, og i tillegg hadde de under fremrykningene ettersommeren og høsten 1918 fordel av overvekt i antall og materiell.<ref>Stevenson 2012, s. 375-377, 400-401</ref> De gjorde også utstrakt bruk av [[artillerilydpeiling]] så plassering av tyske kanonbatterier kunne bestemmes så nøyaktig at mange kunne slås ut av artilleri.<ref>Prior, s. 227, ''The Cambridge History of The First World War'', bind I</ref> En forskjell i taktikk var støtte av artilleri etter gjennombrudd. Mens tyske stormtropper rykket langt frem, med lite eller ingen støtte av artilleri, stoppet ententemaktene sine angrep før de mistet dekning.<ref>Mick, s. 153, ''The Cambridge History of The First World War'', bind I</ref><ref name="Cambridge_Prior_224">Prior, s. 224, ''The Cambridge History of The First World War'', bind I</ref>|align=right}} Etter at fredstraktaten med Russland ([[freden i Brest-Litovsk]]) var undertegnet i mars, kunne Tyskland frigjøre styrker fra østfronten. Rundt 50 divisjoner ble overført til vestfronten. Før offensiven i vest hadde tyskerne 192 divisjoner, mot ententens 178. Materielt var tyskerne underlegne, de hadde 3 700 fly mot ententens 4 500 fly, 14 tusen kanoner mot ententens 18 tusen kanoner og 10 stridsvogner mot ententens 800 stridsvogner. For å vinne var Tyskland avhengig av å slå de franske og britiske styrkene, før amerikanske styrker ankom i større antall. Den tyske [[våroffensiven]] begynte 21. mars 1918. Den besto av fire angrep på ulike frontavsnitt, fra 21. mars til 17. juli. Hovedfremstøtet gikk mot de britiske troppene. Planen var å slå britene slik at de trakk seg ut av krigen.<ref>Strachan 2014, s. 258</ref><ref>Stevenson 2012, s. 402</ref><ref>Strachan 2013, s. 293</ref> Etter dette håpet de tyske angriperne at de franske styrkene ville be om våpenhvile. I begynnelsen var den tyske fremgangen stor. De fremre enhetene i den britiske femte armé som dekket det første tyske angrepsfeltet bortimot kollapset. Den første dagen ble 21 tusen britiske soldater tatt til fange. Våroffensiven ga den største endringen av frontlinjene langs vestfronten, etter at de ble etablert høsten 1914. Ententemaktene var under sterkt press, og et symbolsk viktig resultat var at general [[Ferdinand Foch]] ble utnevnt til alliert øverstkommanderende den 26. mars, noe britene i årene før sterkt hadde motarbeidet.<ref name="Cambridge_Prior_226">Prior, s. 226, ''The Cambridge History of The First World War'', bind I</ref> Paris ble beskutt med langtrekkende tyske kanoner. Rundt én million sivile flyktet fra den franske hovedstaden, og den britiske regjeringen diskuterte i begynnelsen av juni om [[British Expeditionary Force (første verdenskrig)|British Expeditionary Force]] (BEF) måtte evakueres fra Frankrike.<ref>Stevenson 2012, s. 418, 421</ref> Etter hvert som offensiven utviklet seg, førte en blanding av lange tyske forsyningslinjer, manglende støtte fra artilleri, innbitt motstand fra ententemaktene, og stadig økende tap til at den tyske offensiven ble bremset. Selv om situasjonen fremdeles fremsto som kritisk, var faren for et sammenbrudd for ententemaktene reelt sett over i midten av juni. Den tyske offensiven ble endelig avsluttet i midten av juli 1918.<ref name="Cambridge_Prior_224"/><ref>Keegan 1998, s. 392-409</ref><ref>Strachan 2013, s. 306-314</ref><ref name="Stevenson-408">Stevenson 2012, s. 408-420</ref> Etter fremrykkingen var over måtte de reduserte tyske styrkene holde en frontlinje som var dobbelt lengde av den de hadde i mars.<ref name="Cambridge_Prior_226"/> Etter å ha stoppet de tyske angrepene, var ententemaktene klar for offensiv for å presse de tyske styrkene ut av de okkuperte delene av Frankrike og Belgia, og tvinge dem til å avslutte krigen. Den 8. august startet det som senere ble kjent som [[hundredagersoffensiven]]. Det var en serie med angrep (som [[Meuse-Argonne-offensiven]]) mot de tyske styrkene, hvorav den første var slaget om Amiens. I tillegg til overlegenhet i tropper hadde ententemaktene også et stort antall nyutviklede stridsvogner, og deres luftstyrker var overlegne. Gjennom fire års krigføring på vestfronten hadde de utviklet samvirket mellom artilleri og infanteri for å kunne trenge gjennom ved offensiver. Mens de tyske styrkene hadde hatt store tap under våroffensiven, tap de ikke kunne erstatte, og britene og franskmennene også hadde store tap, så kom det fra mai av hver måned over 200 tusen nye amerikanske soldater til Frankrike.<ref name="Stevenson-408"/><ref name="Keegan-416">Keegan 1998, s. 416-419</ref> I løpet av august, september og oktober ble de tyske styrkene tvunget ut av mesteparten av det nordvestlige Frankrike, tilbake til [[Hindenburglinjen]], og videre, med en stadig dårligere moral som resultat.<ref>Keegan 1998, s. 410-414</ref> Mens tyskerne 1. april hadde 98 divisjoner fullt klar for strid, falt antallet til 47 den 1. september, 14 den 4. oktober og bare 4 divisjoner den 11. november (dagen for våpenhvile).<ref>Stevenson 2012, s. 375-377, 482</ref> I slutten av oktober trakk general Ludendorff seg fra generalstaben. Etter at Østerrike-Ungarn ved månedsskiftet oktober-november inngikk våpenhvileavtale, sto Tyskland alene mot Frankrike, Storbritannia og USA i vest. De tyske styrkene fortsatte å kjempe den første uken i november, men den 9. november ble det innledet forhandlinger om [[våpenhvile]]. Den tyske keiseren [[Vilhelm II av Tyskland|Vilhelm II]] ble tvunget til å abdisere, og han søkte [[politisk asyl]] i Nederland.<ref name="Keegan-416"/> Våpenhvilen som avsluttet første verdenskrig trådte i kraft klokken 11 den 11. november 1918.<ref name="Stevenson-481">Stevenson 2012, s. 481-498</ref> <gallery class="center"> Tanks of WWI.ogv|Film av stridsvogner fra første verdenskrig FinnishCivilWarMapBegin.svg|Områder kontrollert av «de røde» i rødt og «de hvite» i blått i begynnelsen av [[den finske borgerkrigen]] februar 1918 Tampere destroyed in Civil War.jpg|Byen Tammerfors ødelagt etter [[slaget om Tammerfors]] i mars-april 1918 Map Treaty of Brest-Litovsk-no.svg|Grensene i [[Øst-Europa]] etter freden i Brest-Litovsk Bundesarchiv Bild 104-0984A, Bei Etricourt, Truppen auf Landstraße.jpg|Tyske tropper og forsyninger transporteres til fronten, der jernbanene sluttet ble hester brukt {{Byline|Bundesarchiv, Bild 104-0984A / CC-BY-SA 3.0}} Western front 1918 german.jpg|Skisse over den tyske våroffensiven 1918 {{Byline|The Department of History, [[United States Military Academy]]|type = Kartskisse av }} Ofensiva turca de 1918 en el Caucaso NO.png|Kampene mellom osmanske og lokale styrker i Kaukasus, 1918 Ww1-breaktrough-macedonian-front.jpg|Ententens gjennombrudd på Balkan, høsten 1918 {{Byline|The Department of History, [[United States Military Academy]]|type = Kartskisse av }} At close grips2.jpg|To amerikanske soldater angriper, to tyske ligger døde på bakken. Muligens arrangert, så viser det uansett en realistisk situasjon og amerikansk innsats {{Byline|H. D. Girdwood (1878–1964)}} Flashes of Action- Actualities of the World War.webm|''Flashes of Action'', film fra US Army over innsatsen i Frankrike Riflemen-1918-Western-Front.jpg|Diagram over styrkeforhold på vestfronten, fra juni 1918 hadde ententemaktene overtaket, takket være over 200 tusen nye amerikanske soldater hver måned Western front 1918 allied.jpg|Ententens gjennombrudd på vestfronten, høsten 1918 {{Byline|The Department of History, [[United States Military Academy]]|type = Kartskisse av }} Armisticetrain (slight crop).jpg|Representanter for Tyskland og ententemaktene ved inngåelse av våpenhvilen 11. november 1918 </gallery>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 8 skjulte kategorier:
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
Kategori:Articles with hAudio microformats
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:CS1-vedlikehold: Uheldig URL
Kategori:Sider med kildemaler som bruker besøksdato og mangler URL
Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato
Kategori:Utmerkede artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon