Redigerer Arnhem-operasjonen (avsnitt)

=== Dag 6: fredag 22. september («Den svarte fredag») ===

Tyskerne, på vakt etter mislykkede og dyrebare angrep dagen før, satte inn hard beskytning av de allierte stillingene. Ved slutten av slaget hadde rundt 110 kanoner blitt brakt til Oosterbeek da tyskerne endret til taktikken som hadde fungert så bra ved Arnhembroen. Angrepene var begrenset, utført kun mot bestemte stillinger og til og med individuelle hus. Tallrike velplasserte britiske antitankkanoner forårsaket også tysk motvilje mot å angripe. De overlevende fra 1. luftbårne var i undertall i forholdet til 4 til 1. Den polske 1. fallskjermbrigaden ved Driel, som ikke var i stand til å krysse Rhinen, tvang likevel en omplassering av tyske styrker. I frykt for et polsk forsøk på å gjenerobre Arnhembroen eller, enda verre, et forsøk på å kutte veien mot sør og på den måten fange den 10. SS-panserdivisjonen og blokkere ruten til Irish Guards stridsvogndivisjon til Arnhem, trakk tyskerne 2 400 tropper tilbake fra Oosterbeek. De ble flyttet sør for elven for å engasjere de polske fallskjermjegerne ved Driel, og gjorde angrep  gjennom dagen som hadde liten effekt.

Den britiske 43. Wessex-divisjonen hadde rykket opp for å avlaste Irish Guards stridsvogndivisjon. Elementer fra det 43. tok Oosterhout fra tyskerne 22. september, og erobret deretter Opheusden og Dodewaard dagen etter, men de klarte ikke å presse frontlinjen lenger.<ref> Saunders (2008), s. 116−125.</ref>

Tåken lettet da ledende elementer i 43. divisjon forsøkte å avansere til Driel, og utsatte dem for tysk beskytning. Mens han passerte utkanten av Elst ved De Hoop-krysset, kom et lett infanteri over en kolonne med [[Tiger I]]-stridsvogner fra Schwere Panzer-Kompanie «Hummel». Infanteriet satte opp et bakhold og lyktes i å slå ut fem stridsvogner i en kombinert bruk av miner og bærbart anti-tank våpen kalt PIAT. De ankom Driel i løpet av kvelden.<ref>Saunders (2008), s. 144.</ref> I mangel av fartøy ble det den samme kvelden gjort et mislykket forsøk på å få elementer fra den polske brigaden over elven. Britiske og polske ingeniører på begge sider av Rhinen hadde jobbet gjennom dagen for å improvisere en kryssing ved hjelp av små båter koblet sammen med signalkabel, men kabelen fortsatte å knekke og tvang de polske troppene til å ro sakte over mens de slet med den sterke strømmen. Forsøket ble gjort under fiendtlig observasjon og ild, og bare 52 soldater fra 8. polske fallskjermkompani overlevde å krysse elven før det ble stanset ved daggry.

Mens mye av korridoren var klart kontrollert av allierte, var det fortsatt tyske motangrep langs dens lengde. I løpet av natten før angrep to blandede panserformasjoner på hver side av riksveien mellom Veghel og Grave.