Redigerer Vannkraftverk (avsnitt)

==== Peltonturbinen ====
{{Main|Peltonturbin}}

[[File:S vs pelton schnitt 1 zoom.png|thumb|right|Tegning av en moderne peltonturbin med vertikal aksling og seks dyser. De blå rørene ytterst er ringledningen og innenfor er grenrørene til hver av dysene. Videre er de grønne delene ventiler, selve hovedstengeventilen (vanligvis en [[kuleventil]]) til venstre nederst og videre de seks symmetrisk plasserte dysene. Løpehjulet i rødt helt i senter. Legg merke til den gradvise nedtrappingen av ringledningens diameter. Gjengitt med tillatelse fra [[Siemens AG|Voith-Siemens]].]]

Peltonturbinen brukes for høye trykk, men om vannføringen i vassdraget er liten kan den tilpasses kraftstasjoner for lav fallhøyde, se diagrammet over til høyre. Generelt er peltonturbinen den foretrukne turbintypen for utnyttelse av vannfall med stor fallhøyde og små vannmengder. Den største fallhøyden for et kraftverk noe sted i verden er [[Bieudron kraftverk]] i Sveits med 1&nbsp;883 meter. Kraftverket har tre peltonturbiner som er verdens største med en ytelse på 423 MW hver.<ref>{{Kilde www|url=http://www.grande-dixence.ch/energie/hydraulic/switzerland/bieudron-power-station-altitude.html |tittel=The Bieudron power station |besøksdato=25. oktober 2014 |forfatter= |utgivelsesdato= |utgiver=Grande Dixence SA. |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20100225031738/http://www.grande-dixence.ch/energie/hydraulic/switzerland/bieudron-power-station-altitude.html |arkivdato=2010-02-25 }}</ref>

I Norge har [[Sima kraftverk]] den høyeste fallhøyden på 1&nbsp;152 meter. I dette kraftverket er det to peltonturbiner. Sammen med to andre enda større turbiner i samme installasjon utgjør dette Norges nest største kraftverk. Sima kraftverk har også de største peltonturbinene i Norge når det gjelder ytelsen, som er på 310 MW per enhet.<ref>{{Kilde www |url=http://www.statkraft.no/Energikilder/vaare-kraftverk/norge/Sima/ |tittel=Sima |besøksdato=25. oktober 2014 |forfatter= |utgivelsesdato= |utgiver=Statkraft SF. |arkiv-dato=2014-11-03 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20141103100237/http://www.statkraft.no/Energikilder/vaare-kraftverk/norge/Sima/ |url-status=yes }}</ref>

Peltonturbinen kjennetegnes med sitt spesielle løpehjul med skovler utformet som doble skåler med en kvass egg i midten. Hver av skålene er ovale og står montert tett langs periferien av løpehjulet. Vannstrålen fra dysen treffer eggen midt på og den kløyves, følger skålenes periferi og forlater dem etter å ha gjort en tilnærmet «u-sving». Denne bevegelsen med retningsforandring av vannet gir impuls, og størst moment virker på løpehjulet om hastigheten av løpehjulets periferi er tilnærmet av halvparten av strålehastigheten.

Tidligere ble skovlene laget av støypejern og skrudd på løpehjulskiven med bolter og skruer. Med utviklingen opp mot stadig større fallhøyde og påkjenninger ble det utviklet helstøpte hjul i rustfritt stål. Alle flatene som blir påvirket av vann er frest, slipt og polert.<ref>[[#Turbiner|Casper Vogt-Svendsen: ''Turbiner'' side 29.]]</ref>

For en eller to stråler i en peltonturbin er gjerne akslingen horisontal. Ofte er det flere enn to dyser langs turbinhusets periferi, spesielt når turbinens slukeevne skal gjøres stor, og da velger en å la turbinen ha vertikal aksling. Da vil arrangementet av rørene som fører vannet frem til dysene bli enklere. Disse tilførselrørene kalles ''grenrør'' og som navnet sier er dette rør som føres som greiner ut av ''ringledningen'', se tegningen til høyre. Turbinhuset er laget av stålplater og på store turbiner er både turbinhuset, greinrørene og ringledningen støpt inn i betong. For inspeksjon er det mulig å komme til løpehjulet under. For å komme inn i ringeledningene for inspeksjon er det ''mannhull'' som en kan krype inn gjennom.

I hver dyse er det en nål som kan reguleres ut og inn, dermed kan vannstrålens tykkelse reguleres og ytelsen avgitt fra turbinen reguleres med disse. Når dysene stilles helt inn tetter den helt for vannet. Fra laveste til høyeste effekt åpnes én etter én dyse i intervaller for pådraget. Dermed kan virkningsgraden for en flerstrålet peltonturbin bli meget høy over et stort pådragsområde. En moderne peltonturbin har en virkningsgrad på rundt 92 %.<ref name="CVS7" />

Ved et hurtig lastavslag, altså at generatoren plutselig må levere mindre eller ingen effekt, er det fare for at turtallet stiger raskt. Det er heller ikke ønskelig å stenge dysene for hurtig på grunn av store trykkendringer i vannveien. Om dette kan bli et problem er det for hver dyse en såkalt ''stråleavbøyer'' eller ''deflektor'' som skjærer inn i strålen og avskjærer den fra å treffe løpehjulet. Deretter kan dysenes nåler justeres sakte og kontrollert ned. Dysenålene og deflektorene blir regulert av et hydraulikkaggregat som er koblet til turbinregulatoren, som blir beskrevet lenger ned.

Vannet faller mer eller mindre ut dødt fra løpehjulet, altså at det har svært liten hastighet når det forlater turbinen. Under turbinen er det en avløpskanal som fører vannet tilbake til vassdraget eller ut i havet.