Redigerer Vannkraft i Norge (avsnitt)

=== Tiltak for å redusere konsekvensene av vannkraft ===
[[Fil:Mardalsfossen.jpg|mini|[[Mardalsfossen]] i Møre og Romsdal fylke regnes som Norges nest høyeste fossefall med en høyde på 705 m. Fossen er del av elven [[Mardøla]], som er regulert for [[Grytten kraftverk]] fra 1975. Dette var en av de mest kontroversielle kraftutbyggingene i Norge. Filosofen [[Arne Næss]] og mange andre demonstrerte mot utbyggingen, kjent som [[Mardøla-aksjonen]]. Om sommeren er det en minstevannføring på 3 m³/s slik at fossen fremdeles kan oppleves i landskapet.]]

Det settes ut smolt og tidligere ble det eksperimentert med næringsdyr for fisk. Eksempler på næringsdyr som er forsøkt satt ut er [[istidskreps]], [[mysis]], og [[Triops|skjoldkreps]]. Det er også forsøkt å sette ut rovfisk for å ta små planktonspisende fisk som er en konkurrent i næringsveien for de fiskene som er interessante for sportsfiskere. I elver er etablering av terskler, det vil si lave demninger i betong, benyttet for å få kunstige vannspeil ved lav vannføring. Estetisk forbedrer dette inntrykket av elven, selv ved lav vannføring. Det oppstår gjerne mange bunndyr i slike dammer, dette fordi det oppstår høye vanntemperaturer og biologisk materiale farer ikke bort med strømmen. Dermed blir det mye mat for fisken. Laksetrapper er også et mye brukt tiltak.<ref name="vv" /> Steinsetting av bunn og kanter har også blitt utført i en del regulerte vassdrag.<ref name="regjeringen" />

Eldre kraftverk har som regel få restriksjoner på driften av hensyn til laks. I slike tilfeller forekommer ofte hyppige og store vannføringsendinger. I nyere utbygginger (for eksempel Alta og Orkla) er det i økende grad tatt hensyn til laksen når manøvreringsreglement er blitt fastsatt. Krav til minstevannføring og bestemmelser om stabilitet i vannføring har avgjørende konsekvenser for virkning på laks i regulerte vassdrag. Undersøkelser i Orkla har vist at ved å øke minstevannføringen om vinteren i størrelsesorden fem ganger, så har produksjonen av smolt økt med opptil 80 %.<ref name="regjeringen" /> I dag er ofte det viktigste tiltaket for å avbøte miljøpåvirkninger krav til minstevannføring og restriksjoner på reguleringshøyden i dammer, samt utsettinger, fisketrapper, terskler.<ref>{{Kilde www |url=http://webby.nve.no/publikasjoner/rapport_miljoebasert_vannfoering/2012/miljoebasert2012_10.pdf |tittel=Brian Glover, Åge Brabrand, John Brittain, Finn Gregersen, Johannes Holmen og Svein Jakob Saltveit: Avbøtende tiltak i regulerte vassdrag - Målsetninger og suksesskriterier. NVE Rapport nr. 10 – 2012 |besøksdato=2016-05-01 |arkiv-dato=2014-02-01 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140201172900/http://webby.nve.no/publikasjoner/rapport_miljoebasert_vannfoering/2012/miljoebasert2012_10.pdf |url-status=yes }}</ref>

For å spare verdifull vassdragsnatur, vedtok Stortinget våren 2001 å si nei til store nye prosjekter der en griper inn i urørt natur som er viktig for miljøet. I de nærmeste årene skal myndighetene gjennomgå gamle reguleringstillatelser. Hovedmålet med dette er å bedre miljøforholdene i tidligere regulerte vassdrag. Her skal man ta hensyn til nye lover og regler som for eksempel den norske vannforskriften. Ifølge denne forskriften skal det lages forvaltningsplaner som beskriver hva som skal gjøres for å ta vare på naturen på best mulig måte. Det er [[NVE]] som skal samordne dette arbeidet nasjonalt.<ref name="ms" />

For tiden (2014) er det 800 søknader om utbygging av vannkraft i Norge. Noen få av disse er relativt store kraftverk, men de fleste er [[småkraftverk]]. De mest kontroversielle utbyggingen er ifølge ''[[Aftenposten]]'' og [[Naturvernforbundet]]: [[Ullsfjorden]]/[[Lyngen]] i Troms, [[Ytre Vasja|Vasja]] i Nordland, [[Namsen#Konsesjonssøknad for Trongfoss kraftverk|Trongsfoss]] i Nord-Trøndelag, [[Garbergselva]] i Sør-Trøndelag, [[Einunna kraftverk|Einunna]] i Hedemark, [[Åelva (Gloppen)|Gjengedalsvassdraget]] og [[Vigdøla]] i Sogn og Fjordane, [[Ottaelva|Nedre Otta]] i Oppland, [[Godfarfossen]] i Buskerud, [[Øysteseelva|Øystesevassdraget]] i Hordaland, [[Daleelva]] og [[Lysefjorden (Forsand)|Lysefjorden]] i Rogaland. Det var etter at det ble åpnet for [[grønne sertifikater]] at en subsidiering gjør mange små prosjekter lønnsomme. Småkraftverkene har gjerne blitt sett på som lite problematiske, men det samlede omfanget blir av naturforkjempere ansett som problematisk.<ref>[http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Klimatiltak-truer-vassdragene-7433595.html «Klimatiltak truer vassdragene»] ''[[Aftenposten]]'' 15.01.2014</ref>

Småkraftverkene medfører også tekniske inngrep i naturen. I en del områder er det stor tetthet av foreslåtte prosjekter, slik at mulige effekter ifølge [[NINA]] må vurderes på større geografisk skala enn hvert enkelt prosjekt isolert.<ref>[http://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/rapport/2009/506.pdf ''Utvikling av metodikk for analyse av sumvirkninger for utbygging av små kraftverk i Nordland''], [[NINA]], rapport 506, 2009.</ref>