Redigerer Sjøsamer (avsnitt)

=== Kulturell oppvåkning ===
Utover i 1970-årene oppstod en «etnopolitisk aktivisme» som fikk sitt store gjennombrudd i tiden rundt [[Alta-aksjonen]] i 1980. Myndighetene og politiske institusjoner viste på denne tiden stor forståelse og velvilje ovenfor samiske rettigheter, spesielt for å bevare språk og kultur. Det var på denne tiden innad i de samiske miljøene at aksjoner, for eksempel elever som aksjonerte for språkundervisning i videregående skole, ble motarbeidet. Spesielt i de lulesamiske miljøene i Hamarøy og Tysfjord var dette konfliktfylt. En av konfliktlinje gikk mellom den eldre samiske generasjon og de unge, i noen tilfeller velutdannede mennesker, som ville sette samisk språk og kultur på dagsorden. Noe av bakgrunnen var at mange samer fra den eldre generasjon ville holde det samiske i mer private former.<ref name=Rin313319>[[#Rin|Rinde: ''Det moderne fylket'' side 313–319.]]</ref>

De unge samenes aksjoner i 1980-årene var et tydelig uttrykk for at etterkrigstidens politiske kultur ble erstattet av en ny mentalitet og identitet. Tidligere hadde trygghet, fellesskap og utjevning vært de rådende fellesverdier. Dette ble erstattet av verdier som frihet, mangfold og individualisme.<ref name=Rin313319/>

Tradisjonelle sjøsamiske kofter ble gjenskapt og ble tatt i bruk utover på 1980-årene. Interessen for samisk håndverk ([[duodji]]) og samiske byggeskikker fikk også stor interesse. Et samisk bygdemuseum ble åpnet sommeren 1989.<ref name=S4041/> Sjøsamisk kompetansesenter ([[Mearrasámi Diehtoguovddáš]]) ble åpnet i 2003 i [[Indre Billefjord]]. Dette har som oppgave å «ivareta, styrke og formidle samisk språk og kultur i sjøsamiske områder.»