Redigerer Rettsoppgjør etter holocaust (avsnitt)

====Enkeltsaker====
[[File:Stroop Report - Warsaw Ghetto Uprising 03.jpg|thumb|Foto fra Stroop-rapporten om [[Opprøret i Warszawagettoen i 1943]]. [[Josef Blösche]] til høyre, henrettet i [[DDR]] i 1969. [[Jürgen Stroop]] med skyggelue i midten, han ble henrettet i Warszawa i 1952.]]
[[File:Bundesarchiv Bild 183-R76220, Hamburg, Veit Harlan nach Prozess.jpg|thumb|Propagandafilmskaperen [[Veit Harlan]] feirer frifinnelsen sammen med støttespillere utenfor rettslokalet i Hamburg, 23. april 1949. {{byline|Bundesarchiv, Bild 183-R76220 / CC-BY-SA 3.0}}]]
[[Franz Stangl]] rømte til Brasil via Syria og ble utlevert til Tyskland i 1967 og dømt for {{formatnum:400000}} mord i [[Treblinka]]. Simon Wiesenthal uttalte at saken mot Stangl var Vest-Tysklands viktigste straffesak dette århundret, og minst like viktig som saken mot Adolf Eichmann i Jerusalem. I retten fremstilte Stangl seg som en som bare utførte ordrer, og han skjøv i sin fremstilling ansvaret for massemordene over på andre. Han ble dømt til livsvarig fengsel og døde i varetekt før dommen var rettskraftig.<ref>Schilling, D. G. (1996). The Dead End of Demonizing: Dealing with the Perpetrators in Teaching the Holocaust. I ''New Perspectives on the Holocaust: A Guide for Teachers and Scholars'', s. 196. New York University Press.</ref><ref>Sereny, G. (1974). ''Into That Darkness: from Mercy Killing to Mass Murder, a Study of Franz Stangl, the Commandant of Treblinka.'' Random House.</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Vor 50 Jahren - Die Auslieferung von KZ-Kommandant Franz Stangl|avis=Deutschlandfunk|url=https://www.deutschlandfunk.de/vor-50-jahren-die-auslieferung-von-kz-kommandant-franz.871.de.html?dram:article_id=389155|besøksdato=2018-11-11|språk=de-DE}}</ref>

Propagandafilmmakeren [[Veit Harlan]] ble etter krigen stilt for retten to ganger for sitt bidrag til naziregimet. Tiltalen omhandlet den grovt antisemittiske ''Jud Süss'' og forbrytelser mot menneskeheten. Han ble frikjent av en tysk domstol i Hamburg og dommen ble opprettholdt av den britisk okkupasjonsmyndigheten. Frifinnelsen var kontroversiell blant annet fordi dommeren ved den tyske domstolen, Walter Fritz Tyrolf, selv hadde vært medlem av NSDAP. Tyrolf hadde som dommer for naziregimet dømt folk til døden for småtyveri og for ''[[Rassenschande]]''. [[Leni Riefenstahl]] ble ikke tiltalt. Harlan var den eneste kunstner som ble stilt for retten og han holdt resten av livet fast ved at han var et hjelpeløst offer for «djevelen» Goebbels' kulturpolitikk.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Trial by documentary: the Harlans, between Jud Süss (1940) and Notre Nazi (1984)|publikasjon=Holocaust Studies|doi=10.1080/17504902.2019.1637496|url=https://doi.org/10.1080/17504902.2019.1637496|dato=2019-08-09|fornavn=Brad|etternavn=Prager|serie=0|bind=0|sider=1–22|issn=1750-4902|besøksdato=2020-03-20|sitat=Veit Harlan had been twice tried and acquitted in Germany for having made Jud Süss, first for aiding the Nazis and then again, a year later, for crimes against humanity. Jud Süss had clearly left a singular impression; not even Leni Riefenstahl had been put on trial for filmmaking. […] Speaking about his father's trials, he later lamented that the presiding judge, Walter Fritz Tyrolf, who had twice exonerated Harlan, was a criminal. Tyrolf had joined the Nazi party in 1937, sentencing people to death for petty theft and, among other crimes, for Rassenschande.}}</ref><ref name="Bathrick">David Bathrick (2016). Felix Moeller's Harlan - Im Schatten von Jud Süss as Family Drama. I: ''Persistent Legacy: The Holocaust and German Studies'', redigert av Erin McGlothlin og Jennifer M. Kapczynski. Boydell & Brewer, Camden House, s. 214-226. https://www.jstor.org/stable/10.7722/j.ctt1kzcc33</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nzz.ch/sohn_und_suehne-1.11794557|tittel=Sohn und Sühne {{!}} NZZ|besøksdato=2020-03-21|forfattere=|dato=6. august 2011|språk=de|verk=Neue Zürcher Zeitung|forlag=|sitat=Veit Harlan ist der einzige Künstler, der sich in Deutschland seiner Vergangenheit wegen nach dem Krieg vor Gericht verantworten musste. Zweimal sah er sich der Anklage gegenüber, «Jud Süss» habe den Judenmord befördert, beide Male sprach ihn ein Richter frei, der als NS-Jurist Bagatelldelikte mit Todesstrafen geahndet hatte und nun in der Bundesrepublik weiterwirkte. Harlans Anhänger trugen den Freigesprochenen im Triumph auf den Schultern aus dem Saal.}}</ref> 

SS-offiseren [[Karl Wolff]] var stabssjef ved SS hovedkontor, adjutant for Himmler og lenge ansett som «nummer 2» i SS. I siste del av krigen var han HSSPF (SS- og politisjef) for Italia og delte der makten med [[Albert Kesselring]]. Av de overlevende hadde bare Kaltenbrunner høyere rang innenfor SS. Han unngikk rettssak i Nürnberg (og opptrådte der bare som vitne), trolig fordi han i forhandlinger med [[Allen Dulles]] sørget for tysk kapitulasjon i Nord-Italia våren 1945 («[[Operation Sunrise]]»). Wolff kjente godt til utryddelsen av jødene i øst blant annet fra inspeksjonsturer sammen med Himmler, noe som kom frem da han vitnet i saken mot Oswald Pohl. Han ble tiltalt i Vest-Tyskland i 1964 etter Eichmann-saken og der kom det frem at han organiserte jernbanetransport til Treblinka. Han ble dømt til 15 års fengsel og slapp ut etter fem.<ref name="Laqueur"/><ref>Von Lingen, K. (2008). [https://doi.org/10.1093/hgs/dcn004 Conspiracy of Silence: How the “Old Boys” of American Intelligence Shielded SS General Karl Wolff from Prosecution]. ''Holocaust and Genocide Studies'', 22(1), 74-109.</ref>

Murmester og SS-mann [[Erwin Lambert]] utformet gasskamrene i Sobibor og Treblinka.<ref>Friedlander, H. (2002). Step by step: The expansion of murder, 1939–1941. In ''The Holocaust ''(pp. 73-86), edited by Omer Bartov. Routledge.</ref><ref>Friedlander, H. (2002). Euthanasia and the final solution. In ''The Final Solution'' (pp. 61-71), edited by [[David Cesarani]]. Routledge.</ref> Han ble dømt til fire års fengsel for medvirkning til mord på minst 100&nbsp;000 mennesker i [[Treblinkaprosessen]] i 1960-årene.<ref name="Webb" /> [[Richard Baer]] gikk etter krigen i skjul under annet navn, og ble avslørt i 1960 - han døde av hjertestans i vesttysk varetekt.<ref>Pendas, D. O. (2006). ''The Frankfurt Auschwitz Trial, 1963-1965: Genocide, History, and the Limits of the Law.'' Cambridge University Press.</ref>

[[Viktors Arājs]], leder for [[Arājskommando]] som tok livet av minst 26 000 sivile i Latvia, ble arrestert i Frankfurt i 1975 og dømt til livsvarig fengsel i 1979 for medvirkning til 13000 drap.<ref>Eglitis, D. S. (2018). [https://doi.org/10.1080/01629778.2018.1469838 Nazi collaborators on trial during the cold war: Viktors Arājs and the Latvian auxiliary security police]. ''Journal of Baltic Studies'', 49(2):  271-273.</ref>

[[Josef Blösche]], soldaten på det kjente bildet fra Warszawagettoen, ble avslørt, dømt og henrettet i [[DDR]] i 1969.<ref>{{Kilde avis|tittel=SS-mannen og den jødiske gutten|avis=Dagbladet.no|url=https://www.dagbladet.no/kultur/ss-mannen-og-den-joslashdiske-gutten/60190594|besøksdato=2018-08-12|dato=2015-01-29|språk=no}}</ref> For DDR var saken mot Blösche en antifascistisk skueprosess. Blösche var en av svært få som ble stilt for retten for deltakelse i dødsskvadronene bak østfronten.<ref>{{Kilde avis|tittel=Dein Freund und Henker {{!}} NZZ|avis=Neue Zürcher Zeitung|url=https://www.nzz.ch/dein_freund_und_henker-1.10716414|besøksdato=2018-11-15|dato=2011-05-26|språk=de-CH|issn=0376-6829}}</ref>

=====Alfred Filbert=====
[[Fil:Albert Filbert (1905-1990).jpg|miniatyr|upright=0.6|[[Alfred Filbert]] (1905-1990) var en tysk jurist med doktorgrad. Han var SS-offiser og ledet Einsatzkommando 9.]]
[[Alfred Filbert]] ledet Einsatzkommando 9 som massakrerte minst {{formatnum:18000}} jødiske sivile på østfronten. Han gikk tilbake til et vanlig liv etter krigen inntil han ble dømt til livstid i fengsel i 1962. Filbert slapp ut i 1975 av helsegrunner.<ref>{{Kilde www|url=https://www.cambridge.org/no/academic/subjects/history/twentieth-century-european-history/making-ss-killer-life-colonel-alfred-filbert-19051990,%20https://www.cambridge.org/no/academic/subjects/history/twentieth-century-european-history|tittel=Making ss killer life colonel alfred filbert 19051990 {{!}} Twentieth century European history|besøksdato=2020-03-20|forfattere=|dato=|språk=en|verk=Cambridge University Press|forlag=|sitat=In this pioneering biography of a frontline Holocaust perpetrator, Alex J. Kay uncovers the life of SS Lieutenant Colonel Alfred Filbert, responsible as the first head of SS-Einsatzkommando 9, a mobile killing squad, for the murder of more than 18,000 Soviet Jews - men, women and children - on the Eastern Front. He reveals how Filbert, following the political imprisonment of his older brother, set out to prove his own ideological allegiance by displaying particular radicalism in implementing the orders issued by Hitler, Himmler and Heydrich. He also examines Filbert's post-war experiences, first in hiding and then being captured, tried and sentenced to life imprisonment. Released early, Filbert went on to feature in a controversial film in the lead role of an SS mass murderer. The book provides compelling new insights into the mindset and motivations of the men, like Filbert, who rose through the ranks of the Nazi regime.}}{{Død lenke|dato=januar 2022 |bot=InternetArchiveBot }}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Making of an SS Killer: The Life of Colonel Alfred Filbert, 1905–1990|publikasjon=German History|doi=10.1093/gerhis/ghx030|url=https://academic.oup.com/gh/article/35/4/666/3868557|dato=2017-11-14|forfattere=|fornavn=Waitman Wade|etternavn=Beorn|via=|serie=4|språk=en|bind=35|hefte=|sider=666–668|issn=0266-3554|besøksdato=2020-03-20|sitat=In The Making of an SS Killer, Alex Kay delves deeply into the life of Alfred Filbert, commander of Einsatzkommando 9 and responsible for the murder of over 18,000 Jews in the occupied Soviet Union. Kay rightfully points out that there have been quite a few prosopographies of this group of perpetrators (such as Michael Wildt’s seminal work A Uncompromising Generation). Yet there are few, if any, detailed studies of the individual men tasked with carrying out the mass murder of Jews in Eastern Europe which has come to be known as the Holocaust by Bullets. Kay astutely notes that, in the case of Filbert, his ‘anonymity…should not be understood as a synonym for unimportance’}}</ref><ref name="Prager" /> Filbert ble stilt for retten i Berlin samtidig med [[Adolf Eichmann]] i Jerusalem. Filbert hevdet i retten at det var en formildende omstendighet at broren Otto ble internert og døde i [[Buchenwald]] som fiende av riket. På grunn av behandlingen av broren mente Alfred Filbert at han egentlig var et offer for naziregimet. Filbert forsvarte seg med at han lå under for skam og frykt da han massakrerte jøder på Østfronten, og mente han burde frikjennes. Han skal ha grått under rettssaken og uttrykt anger over ikke å ha nektet å gjennomføre drapene. Som bevis for sin uskyld hevdet Filbert at han også under krigen var nær nervøst sammenbrudd. Filbert argumenterte også med at han bare gjorde sin plikt og videreformidlet ordre om å drepe jødene.<ref name="Prager" /> 

Han innrømmet å ha vært nazist, men understreket at han var en anstendig mann som hadde gjort sin plikt fordi han var en ivrig patriot. Filbert innrømmet å ha vært en bøddel, men det var med «skjelvende hånd». Filbert mente han var et ordentlig moralsk menneske og denne åpenbare sannheten burde, mente han, være formildende.<ref name="Prager" /> Rettssaken avdekket at Filbert fortsatt var en antisemitt. Han ble sluppet ut av fengsel i 1975.<ref name="Kay" /><ref name="Beorn" /><ref>{{Kilde avis|tittel=Was niemand wissen wollte|avis=sueddeutsche.de|url=https://www.sueddeutsche.de/kultur/zum-tod-von-thomas-harlan-was-niemand-wissen-wollte-1.1013032|besøksdato=2018-11-24|etternavn=Winkler|fornavn=Willi|dato=2010|språk=de|issn=0174-4917}}</ref>

=====De siste sakene=====
Den tidligere SS-mannen [[Reinhold Hanning]] ble i 2016 dømt til 5 års fengsel for medvirkning til drap på {{formatnum:170000}} mennesker. Han bad om unnskyldning for det som hadde skjedd, men erkjente ikke straffeskyld. Dommen ble anket og Hanning døde før ankesaken var gjennomført.<ref>{{Kilde avis|tittel=Urteil im Auschwitz-Prozess: "Sie haben zugesehen, wie Menschen in Gaskammern ermordet wurden"|avis=Spiegel Online|url=http://www.spiegel.de/panorama/justiz/auschwitz-wachmann-reinhold-hanning-eine-historische-entscheidung-a-1098295.html|besøksdato=2018-09-22|etternavn=Schulz|fornavn=Benjamin|dato=2016-06-17}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Prozess gegen Ex-SS-Wachmann  - "Ich schäme mich dafür"|avis=Deutschlandfunk|url=https://www.deutschlandfunk.de/prozess-gegen-ex-ss-wachmann-ich-schaeme-mich-dafuer.1818.de.html?dram:article_id=352882|besøksdato=2018-09-22|etternavn=|fornavn=|dato=29. april 2016|side=|språk=de-DE|sitat=}}</ref>

I 2016 ble [[Oskar Gröning]] (da 94 år gammel) dømt til fire års fengsel for medvirkning til drap på {{formatnum:300000}} mennesker, de fleste ungarske jøder, i Auschwitz.<ref>{{Kilde avis|tittel=Auschwitz-Prozess: Gröning will bei Selektion von Juden nur ausgeholfen haben|avis=Die Zeit|url=http://www.zeit.de/wissen/geschichte/2015-04/auschwitz-oskar-groening-lueneburg-verhandlungstag-zwei|besøksdato=2017-06-17|dato=2015-04-22|språk=de-DE|issn=0044-2070}}</ref>.<ref>{{Kilde avis|tittel=Bundesgerichtshof: Haftstrafe gegen Oskar Gröning ist rechtskräftig|avis=Die Zeit|url=http://www.zeit.de/gesellschaft/zeitgeschehen/2016-11/bundesgerichtshof-oskar-groening-urteil-ns-massenmord|besøksdato=2017-06-18|dato=2016-11-28|språk=de-DE|issn=0044-2070}}</ref> For retten var det vesentlig at Gröning hadde vært til stede ved sortering av jøder på perrongen i Auschwitz og dermed hadde medvirket til drapene, istedenfor kun å ha vært bokholder (i tysk presse ble han omtalt som «bokholderen fra Auschwitz»).<ref>{{Kilde www|url=http://www.spiegel.de/panorama/justiz/kz-auschwitz-prozess-ueberlebender-spricht-ueber-graeueltaten-a-1030278.html|tittel=Nebenkläger im Auschwitz-Prozess: "Ich wusste, das ist das Ende meiner Familie" - SPIEGEL ONLINE|besøksdato=2017-07-05|forfattere=|dato=23.04.2015|fornavn=|etternavn=|verk=SPIEGEL ONLINE|forlag=|sitat=}}</ref> Dommen skapte rettshistorie ved at også medhjelpere til holocaust ble dømt. Tidligere ble [[John Demjanjuk]] dømt, men dommen ble ikke rettskraftig fordi Demjanjuk døde før ankebehandlingen.<ref>{{Kilde www|url=http://www.spiegel.de/panorama/justiz/oskar-groening-bgh-bestaetigt-urteil-gegen-frueheren-ss-mann-wegen-beihilfe-zum-massenmord-a-1123361.html|tittel=Beihilfe zum NS-Massenmord: BGH bestätigt Urteil gegen früheren SS-Mann Gröning - SPIEGEL ONLINE - Panorama|besøksdato=2017-07-05|forfattere=|dato=28.11.2016|fornavn=|etternavn=|verk=SPIEGEL ONLINE|forlag=|sitat=}}</ref>

Den tidligere SS-mannen Bruno Dey (93 år gammel) ble i 2020 av en domstol i Hamburg dømt to års betinget fengsel for medvirkning til 5232 mord i [[Stutthof]]. Dommen avviste Deys påstand om at han ville ha forlatt leiren om det var mulig. Dommen avviste Days påstand om at han ikke visste hva folk døde av leiren og at det foregikk henrettelser. Dey innrømmet at han hadde hørt skrik fra gasskammeret og ba om unnskyldning for det han hadde vært med på. Dey anså seg som uskyldig i tiltalen. Forsvareren la vekt på Deys ubetydelige rolle i leiren. Rettssaken ble gjennomført ved en domstol for ungdomsforbrytere fordi Dey var 17 år da han i 1944 begynte tjeneste i Stutthof. Dey arbeidet som vaktmann blant annet i vakttårnene og medvirket ikke direkte i drapene.Saken mot Dey antas å bli den siste nazi-rettssaken i Tyskland.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/70JE14|tittel=Vil gå til sak mot tidligere SS-vakt på vegne av norske naziofre|besøksdato=2019-10-26|forfattere=|dato=25. oktober 2019|språk=nb|verk=www.vg.no|forlag=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Einer der letzten NS-Prozesse: Schreie aus der Gaskammer|url=https://www.welt.de/politik/article198152569/Einer-der-letzten-NS-Prozesse-Schreie-aus-der-Gaskammer.html|dato=2019-08-07|besøksdato=2019-10-26|fornavn=Per|etternavn=Hinrichs|avis=Die Welt|side=|sitat=Er wusste wohl, dass das Gebäude unter ihm die Gaskammer war, in der nicht mehr arbeitsfähige Gefangene mit Zyklon B erstickt wurden. Und er kannte den Block 29/30, den sogenannten Todesblock. Dort wurden die Juden ermordet, indem man ihnen Nahrung, Wasser und medizinische Hilfe verweigerte.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dw.com/en/nazi-holocaust-stutthof-trial/a-54274225|tittel=Former SS Nazi guard convicted in Germany's 'last' Holocaust trial {{!}} DW {{!}} 23.07.2020|besøksdato=2020-07-23|forfattere=|dato=23. juli 2020|fornavn=|etternavn=|språk=en-GB|verk=DW.COM|forlag=|sitat=}}</ref> Til forskjell fra tidligere legger dommen til grunn at vakter som Dey ikke bare ble tvunget inn i systemet, men handlet av fri vilje.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/tidligere-ss-soldat-domt-for-medvirkning-til-drap-pa-5230-personer-1.15098479|tittel=Tidligere SS-soldat dømt for medvirkning til drap på 5230 personer|besøksdato=2020-07-23|forfattere=|dato=2020-07-23|fornavn=Sverre|etternavn=Holm-Nilsen|språk=nb-NO|verk=NRK|forlag=|sitat=– Dette er en historisk og betydningsfull dag. Før denne dommen falt hadde man ikke konkretisert om fangevokterne var skyldige i medvirkning til massedrap. Tidligere slo de mer fast at man var en forlenget arm, at man ble tvunget inn i dette systemet. Nå slår derimot dommen fast at vedkommende handlet med fri vilje, forteller Lundevall-Unger.}}</ref> Historikeren Stefan Hördler vitnet og fortalte at flere tusen SS-menn etter eget ønske ble overført fra leirtjeneste til fronten, ifølge dommen benyttet ikke Dey denne muligheten og ble i leiren til april 1945. Stutthof var en relativt liten konsentrasjonsleir og ble opprinnelig brukt til internering av polske politikere og intelligentsia. I løpet av 1944 ble den hovedsakelig brukt til internering og drap på jøder overført fra de baltiske landene, fra Auschwitz og fra Ungarn.<ref>{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/world/2020/jul/23/former-concentration-camp-guard-convicted-over-5232-murders|tittel=Nazi concentration camp guard convicted over 5,232 murders|besøksdato=2020-07-23|dato=2020-07-23|språk=en|verk=the Guardian}}</ref>