Redigerer Oldtidens Egypt (avsnitt)

=== Medisin ===
[[Fil:Ancient Egyptian medical instruments.jpg|thumb|upright| Medisinske instrumenter avbildet i inskripsjon fra [[Ptolemeiske kongedømme|ptolemeisk tid]] på tempelet ved Kom Ombo.]]
De [[medisin]]ske problemer som plagde oldtidens egyptere hadde sin direkte bakgrunn i deres miljø. Ved å leve og arbeide nært inntil [[Nilen]] bidro det risikoer som [[malaria]] og svekkelser fra en parasittsykdom som [[bilharzia]], noe som førte til skader på lever og tarmer. Farlig dyreliv som [[krokodille]]r og [[flodhest]]er var også en vanlig trussel. Det livslange arbeidet i landbruket og byggeprosesser førte til slitasje på ryggen og leddene. Sårskader fra byggeprosesser og krig hadde også betydelige innvirkningen på helsen. Sand og smågrus fra kvernet korn sleit ned tennene og etterlot dem mottakelig for [[Verkebyll|byller og sår]], skjønt [[Karies|tannråte]] var sjeldent.<ref>Filer (1995), s. 94</ref>

Kosten til de rike var rik på sukker, noe som fremmet sykdommer som blant annet [[periodontitt]] (tannløsning).<ref>Filer (1995), s. 78–80</ref> Til tross for de smigrende beskrivelsene av fysisk framtoning som ble visualisert på gravvegger, viser mumiene fra overklassen at de var overvektige og levde et liv i fråtsing.<ref>Filer (1995), s. 21</ref> De som nådde voksenlivet hadde en [[Forventa levealder|antatt levealder]] på rundt 35 år for menn og 30 for kvinner, men rundt en tredjedel av befolkningen døde som spedbarn.<ref>Tallene er gitt for voksens [[Forventa levealder|levealder]] og reflekterer ikke levealder fra fødselen. Filer (1995), s. 25</ref>

Oldtidens egyptiske leger var kjente i oldtidens Midtøsten for sin dyktighet i helbredelse, og en del, slike som [[Imhotep]], forble berømte lenge etter at de var døde.<ref>Filer (1995), s. 39</ref> [[Herodot]]os har nevnt at det var en stor grad av spesialisering blant egyptiske leger, hvor en del behandlet kun hodet eller magen, mens andre var øyeleger og tannleger.<ref>Strouhal (1989), s. 243</ref> Legenes opplæring skjedde ved Per Ankh eller institusjonen «Livets hus», i tiden til det nye rike hadde undervisningen hovedkvarteret ved [[Bubastis|Per-Bastet]], og ved [[Abydos (Egypt)|Abydos]] og [[Sais (Egypt)|Saïs]] i den sene epoke. Medisinske papyrus viser [[Empirisk|empirisk kunnskap]] om [[anatomi]], skader og sår, og deres praktiske behandlinger.<ref>Stroual (1989), s. 244–246</ref>

Sår ble behandlet ved å bandasjere med rått kjøtt, hvite remser med lin, [[sutur]]er (sying), snøring, og svøp dynket i [[honning]] for å forhindre infeksjon.<ref>Stroual (1989), s. 250</ref> [[Opium]] og [[Bellaonnaurt|belladonna]] ble benyttet for å dempe smerter. De tidligste nedtegnelser av behandling av [[brannsår]] beskriver en bandasjering som benyttet melk fra mødre med guttebarn. Bønner ble gitt til gudinnen [[Isis]]. Brød med [[mugg]], honning og kobbersalt ble også benyttet for å forhindre infeksjon fra skitt i brannskader.<ref>Pećanac M, Janjić Z, Komarcević A, Pajić M, Dobanovacki D, Misković SS (Mai-Juni 2013): «Burns treatment in ancient times» i: ''Medicinski pregled''. PMID [https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23888738 23888738].</ref> [[Hvitløk]] og annen løk ble jevnlig anbefalt for å fremme god helse og man mente at det lettet [[astma]]symptomer. Oldtidens egyptiske leger sydde sammen sår, satte sammen brukne bein, og [[Amputasjon|amputerte]] sykelige lemmer, men de innså også at en del skader var så alvorlige at det eneste de kunne vare gjøre pasientens siste tid så smertefri som mulig inntil døden inntraff.<ref>Filer (1995), s. 38</ref>