Redigerer Norsk Jernverk (avsnitt)

== Jernverkets betydning for Mo i Rana ==
[[Fil:Modern residential house with gardens in Mo i Rana.jpg|mini|Moderne rekkehus i Mo i Rana.]]

Det hadde tatt åtte og ett halvt år å bygge Jernverket og det hadde gått med 1,4 millioner dagsverk.{{sfn|Børresen|1995|p=206–207}} I Jernverkets første 10 driftsår hadde det en omsetning på 1,7 milliarder kroner og bidro da med 1,1 milliard kr i eksportinntekter. Gjennom alle driftsårene hadde det forbruk 9 TWh og smeltet fire millioner tonn malm om til stål. Det hadde blitt utbetalt 450 millioner kroner i lønn og 65–70 % av anleggsutgiftene hadde gått til kjøp av varer og tjenester innenlands. I 1988 var det 1600 arbeidere som var ufaglærte av totalt 2780 ansatte. For øvrig var 460 fagarbeidere, 160 ingeniører og 560 funksjonærer. For utviklingen av et metallurgisk fagmiljø betydde Jernverket mye, da en stor del av nyutdannede metallurger startet sin yrkeskarriere ved bedriften.{{sfn|Gøthe|1994|p=127–129}}

=== Utvikling av Mo i Rana ===
Før andre verdenskrig var folketallet i Mo i Rana 6700 og var et handelssted med fiske og jordbruk som hovednæringer. Ved starten av anleggsarbeidet var folketallet kommet opp i {{formatnum:9000}} og økte raskt. Størst var folketallet i 1974 med {{formatnum:26300}}, og gikk nedover etterhvert som Jernverket reduserte arbeidsstokken. Mo i Rana ble med Jernverket, Norsk Koksverk og Rana Gruber det av landets største industrisamfunn, med en topp på {{formatnum:4200}} personer sysselsatt i industri.{{sfn|Gøthe|1994|p=127–129}} Jernverket og Mo i Rana fikk et sammensatt miljø med folk fra regionen og fra alle kanter av landet.{{sfn|Gøthe|1994|p=139–141}}

Frem til 1959 ble det bygget {{formatnum:1700}} leiligheter, i tillegg til at det ble anlagt veier, skoler, kino og varehus, altså alt det som utgjør en by. Samfunnet ble på noen få år omformet fra å være en nordlandsk innlandsbygd med handelsmannen Meyer som dominerte, til å bli en industriby med et «enormt» industrianlegg. Klasseskillet fra den gamle tiden ble imidlertid ikke fjernet, istedet oppstod nye klasseskiller. De såkalte stjerneblokkene og boligblokkene i kvartal 48 var forbeholdt arbeiderne, mens funksjonærvillaene på St. Hanshaugen var forbeholdt dem med de høyeste inntektene. I 1950-årene håpte en på at Mo i Rana skulle bli en «mønsterby», men slik ble utviklingen aldri.{{sfn|Lindberg|1993|p=49}}

Arbeidslivet i kommunen ble svært mannsdominert, der bare 480 av {{formatnum:4200}} sysselsatt i industrien var kvinner.{{sfn|Gøthe|1994|p=127–129}}

Fra midten av 1950-årene og utover ble velstandsøkningen i Mo i Rana mer og mer synlig. Datidens mest synlige uttrykk for velstand, var at antallet hytte- og bileiere økte. Noe folk etterhvert så med skepsis på var forurensningen og røyken fra Jernverket. Spesielt da de nye LD-konverterne ble satt i drift i 1961 veltet en rød røyk opp fra pipene hvert kvarter. I andre land i Vest-Europa ble det satt inn renseanlegg, men det skjedde ikke ved Jernverket. Det svevde derfor en «jernverkssky» over byen og rødt støv drysset ned over byen. Første reaksjon var at folk ønsket seg boligtomter lengst mulig unna Jernverket, senere organiserte en del innbyggere seg i en aksjon mot forurensningen.{{sfn|Børresen|1995|p=271–275}}

=== Håpet om en mønsterby ===
Et forhold som planleggerne var opptatt av var de sosiale forholdene. En refererte til hvordan utbygging av de store jernverkene i England hadde tatt lite hensyn til hvordan det skulle bli for menneskene der. Derfor ville en sørge for god planlegging i Mo i Rana med «vakre og lyse boligstrøk med hager og plantninger, pene og praktiske forretningsgater, romlige parker og lekeplasser, gode forbindelser og transportmidler til terrenget ved sjøen og på fjellet.»
{{sfn|Brochmann|1947|p=38–39}}

I Arbeiderpartiets visjoner og idégrunnlag var det et sosialt aspekt med staten som eier av et stort industriforetak. Arbeiderbevegelsen hadde store forhåpninger om at Jernverket skulle bli en mønsterbedrift og at Mo i Rana skulle bli en sosial mønsterby uten markante klasseskiller. Da Jernverket ble besluttet lagt til Mo i Rana så lokale arbeiderpartifolk frem til etablering av verdens første industriby uten forskjell på arbeidere og ingeniører.{{sfn|Maurseth|Andersen|Børresen|2003|p=147–148}}

Noen mønsterbedrift i en mønsterby ble Jernverket aldri. Det ble reist store blokker i Mo i Rana for arbeidere, mens funksjonærer og ingeniører bodde typisk i rekkehus. Direktørene bodde i Jernverkets eneboliger. Historikeren [[Tore Linné Eriksen]] har i boken ''Rapport fra Rana'' pekt på at boligplanleggingen i 1950-årenes Mo i Rana gikk ut på å bygge for ulikhet mellom Jernverkets ansatte. Denne planleggingen gikk både Arbeiderpartiregjeringen, lokale arbeiderpartipolitikere og bedriften selv inn for.{{sfn|Maurseth|Andersen|Børresen|2003|p=151–154}}

=== Videreført i Mo Industripark ===
[[Mo Industripark AS]] overtok det meste av bygningsmassen etter omstillingen i perioden 1989-1992. I dag har industriparken i alt ca. 110 bedrifter og {{formatnum:1900}} ansatte (per januar 2011).
Her driver [[Celsa Armeringsstål AS]] videre stålverk og valseverk for [[gjenvinning]] (smelting av skrapjern). Celsa Armeringsstål AS har videreført produksjonen av armeringsstål etter at de kjøpte verket fra [[Fundia]]. ''Celsa' er Nordens største gjenvinningsbedrift. 
[[Elkem]] Rana overtok halvparten av ''råjernverket'' og produserte i en periode [[ferrokrom]]. Denne virksomheten ble senere solgt til det brasilianske gruvekonsernet [[Vale]] som produserer [[silikomangan]] og [[ferromangan]].

''Molab AS'' er en videreføring av ''Jernverkets'' laboratorium, og de driver industrilaboratorium for miljø-, prosess- og materialteknologi, der [[SINTEF]] er majoritetseier. 
[[Ruukki Profiler AS]] videreførte driften i profilvalseverket, der de produserte skipsprofiler og flenser til vindmøller. Etter finanskrisa opplevde [[Ruukki Profiler AS]] at bunnen falt ut av markedet. Bedriften ble «midlertidig nedlagt» i 2010, med produksjonsstopp i mai. 2012 overtok Celsa Armeringsstål Ruukki sine lokaler, og tar i bruk disse etter at alt er «nullstilt». 
[[Fesil]] Rana Metall AS, fremstiller [[ferrosilisium]].