Redigerer Norges geografi (avsnitt)

=== Isbreer ===
{{se også|Liste over isbreer i Norge}}
[[Fil:Jostedalsbreen Jölster Sogndal over Fjärlandstunnelen IMG 0111.JPG|miniatyr|Jostedalsbreen er en platåbre med mange utløpere til dalene. Det er den største isbreen på det europeiske fastlandet. Isbreer dekker 1&nbsp;% av hovedlandet og over 60&nbsp;% av Svalbard.]]
På Norges hovedland finnes det platåbreer (for eksempel [[Jostedalsbreen]] og [[Svartisen]]), dalbreer og små botnbreer. [[Isbre]]er og varig snø dekker knapt 1&nbsp;% av hovedlandets areal fordelt på rundt 1600 isbreer. Dette tilsvarer anslagsvis et vannvolum på 270 km<sup>3</sup>. De store breene er platåbreer og kan være 500-600 meter tykke over en ofte sterkt kupert, alpint berggrunn. Vestlandet, Jotunheimen, Troms og Nordland har mest isbreer. Rundt de alpine toppene i Lyngen, Jotunheimen og Sunnmørsalpene er det mange små botnbreer. [[Engabreen]] ved Svartisen når nesten havnivå.<ref name="SSB2017a" /><ref name="SSB2017c" /><ref name="Wold" /> Etter istiden forsvant trolig de fleste isbreer fra Norge, og de store breene i Norge oppsto trolig omkring 500 f.Kr. da klimaet ble dårligere.<ref>[[Norges geografi#Naturleksikon|''Norsk naturleksikon'' (1978)]], s. 202.</ref> Over 60&nbsp;% av Svalbard er dekket av isbre.<ref>{{Cite book|title=Guide to Spitsbergen|url=https://archive.org/details/spitsbergensvalb0000umbr_p3z5|last=Umbreit|first=Andreas|year=2005|publisher=Bradt|location=Bucks|isbn=1-84162-092-0}}</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Svalbard|oppslagsverk=Store norske leksikon|url=http://snl.no/Svalbard|besøksdato=2018-08-05|etternavn=Thuesen|fornavn=Nils Petter|dato=2018-01-09|språk=no}}</ref> 

Breene på hovedlandet har over tid variert i utstrekning og nådde flere steder største utstrekning på 1700-tallet. Isbreer dannes og vedlikeholdes ved at det faller mer snø enn det som smelter om sommeren. De tykke snølagene omdannes til is som begynner å sige nedover i terrenget når vekten blir stor nok. I sommersesongen kan de raskeste breene bevege seg opp til 2 meter i døgnet, mens dalbreene i Jotunheimen vanligvis har en hastighet på 10 cm i døgnet. Isen skiftes stadig ut ved smelting nederst og tilvekst øverst, grensen mellom disse kalles [[Likevektslinje|likevektslinjen]]. På Ålfotbreen er likevektslinjen rundt 1200 [[Meter over havet|m.o.h.]], i Jotunheimen er den rundt 2100 meter og på kysten av Nordland rundt 800 meter. Mellom 1960 og 1990 vokste breene på Vestlandet, mens breene øst for vannskillet krympet. Vann magasineres i breene noe som demper variasjon i vannføring fra år til år i tilknyttede vassdrag. Vassdrag i områder med breer har jevnt over større vannføring enn vassdrag som ikke drenerer breer. Den eldste isen i norske breer er 700 til 1000 år gammel.<ref name="Wold" />