Redigerer
Mosjøen
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Kultur == {{Utdypende|Kultur i Mosjøen|Arkitektur i Mosjøen}} {|align="left" cellpadding="10" style="background-color:#C0C0C0; width:25%; border: 1px solid #aaa; margin:5px; font-size: 92%; float: left; margin: 0em 1em 1em 0em;" |{{center|1='''<big>Mosjøsangen</big>'''}} Hvor havet mot Helgelandskysten slår,<br /> mot hundrede øyer og skjær,<br /> den brede Vefsnfjord innover går<br /> og stadig det lengre bær’<br /> inntil den møter og tar i favn<br /> – av Øyfjellets rygg i ly –<br /> elven som bærer det samme navn:<br /> ''Der'' ligger vår lille by. Du kan ikke øyne den langsveis fra,<br /> den har ingen tårne og spir.<br /> Den ligger som fedrene en gang den la,<br /> men større den årlig blir<br /> og brer seg med sine enkle hjem<br /> fra elven ved Øyfjellets vegg<br /> mot Dolstadåsens skogkledte brem<br /> av bjerketrær, rogn og hegg. Og mektige fjell står omkring den vakt.<br /> Med solgull om snedekt tind<br /> står Brurskankens kegle i kongelig prakt<br /> og lokker de sportsglade sinn.<br /> Og foran den – bred og hjemlig trygg,<br /> der strekker seg Reinfjellets rad,<br /> mens Tovens solide, blånende rygg<br /> mot nordvinden luner vår stad. Hvor Skjerva seg svinger langs åsens brem<br /> og haster til fjorden ned<br /> står Dolstad kirke blant bjerker frem.<br /> Dit vandret i søndagsfred<br /> fedrene gjennem tohundred’ år.<br /> Der døptes vi selv en gang,<br /> og blant våre kjæreste minner står<br /> dens malmfulle klokkeklang. Og Øyfjellet blir oss bestandig kjært.<br /> Det hilste oss hver en gang<br /> vi ute på langferd hadde vært,<br /> med bekkenes velkomstsang.<br /> Må alltid under dets høye rand<br /> vårt Mosjøen ligge i fred!<br /> Og signe Vårherre hver kvinne og mann<br /> som der fikk sitt virkested! |} [[Fil:Vefsn kommunes vaapen hanen Oyfjellet.jpg|thumb|Hanen i fjellet.{{Byline|Commons-bruker ''Basketbread'' (2011)}}]] === Navn === Mosjøen har sitt navn fra storgården Mo. Navnets betydning er «sjøen som ligger under Mo». Navnet er [[hankjønn]]. Det heter vanligvis ''på Mosjøen'' når det vises til det historiske strandstedet før 1875 og ''i Mosjøen'' om dagens by. Eldre stavemåter er ''Mosøen'' (1800-tallet) og ''Moesøen'' (1700-tallet). Nyere uttale er /'mo:sjøn/. Mosjøens navn på [[sørsamisk]] er Mussere hvor ''u'' uttales kontinentalt, det vil si som norsk ''o''. === Byvåpen === Mosjøens byvåpen er på sort bakgrunn en sølvfarget hane. Denne tegnes vanligvis med rødt nebb, skjegg, kam og klør. Hanen står for årvåkenhet og kamplyst. Dette våpenet har gitt navn til blant annet [[Haneprisen]] og [[Hanedagene]], og øverst i [[Øyfjellet]], som ruver over byen, er en større hanefigur malt på bergveggen. Med 24 av 26 stemmer vedtok Mosjøens bystyre å anta hanevåpenet, og ved kongelig resolusjon av den 25. mars 1960 ble det godkjent.<ref name="hanevåpen2" /> Da Mosjøen bykommune og senere kommunene [[Drevja]] og [[Elsfjord]] ble slått sammen med [[Vefsn]] overtok den nye storkommunen hanevåpenet i uforandret form. Det ble som sådant godkjent ved kronprinsregent [[Harald V|Haralds]] resolusjon av den 13. september 1974.<ref name="hanevåpen2" /> Våpenet var komponert av bildehugger Arthur Gustavsson.<ref name="hanevåpen2" /> === Bysang === Mosjøens bysang er [[Mosjøsangen]], som ble skrevet av [[Agathe Wibe]] og opprinnelig tonesatt av Johan Bech-Remnes. === Kino === [[Fil:Mosjoeen Kino.jpg|thumb|Mosjøen Kino.{{Byline|Commons-bruker ''Basketbread'' (2011)}}]] Mosjøen Kino er en populær kulturinstitusjon. Den kommunale kinoen var opprinnelig eid og drevet av private. Forløperen til den permanente kinoen kom sent på 1800-tallet med omreisende lysbildefremvisere.<ref name="1900-Mosjøen" /> En var tyskeren [[Paul Kräusslich]].<ref name="1900-Mosjøen" /> === Litteratur === Forfatteren [[Andreas Haukland]] (1873–1933) var fra byen. Det samme var [[Ragnhild Knagenhjelm]] (1916–1975), barnebokforfatter og vertinne i [[NRK]]s barnetime. === Musikk === Musikklivet i Mosjøen blir i hovedsak drevet av privat engasjement. På grunn av byens musikkliv ble Vefsn kommune i 2013 kåret til en av de beste musikkommunene i Norge.<ref>http://www.musikk.no/portal/norsk-musikkrad/dette-er-n/</ref> [[Helgeland Sinfonietta]] og [[distriktsmusiker]]ne i [[Vefsn-ensemblet]], samt ansatte ved Musikklinja ved [[Mosjøen videregående skole]], er viktige pådrivere innenfor musikklivet. Hver sommer arrangeres [[Toppen Internasjonale Sommermusikkskole]] av Vefsn Unge Strykere, som er et ledende sommersymfonikurs for unge musikere fra hele landet. Byen har fostret flere landskjente musikere. Mosjøens første popstjerne var [[Lise Botts]], som hadde sin storhetstid i 1960-årene. Komponisten [[David Monrad Johansen]] (1888–1974) var født og oppvokst i byen. [[Tremor (band)|Tremor]] er en [[svartmetall]]gruppe i byen. === Kunst === [[Fil:Mosjoeen Elveparken Tre eldar.jpg|thumb|Elveparken med del av kunstverket [[Tre Éldar]].{{Byline|Commons-bruker ''Basketbread'' (2011)}}]] Byen har en kunstforening, Mosjøen Kunstforening. Foreningen regnes som konservativ.<ref name="NRK-19022007" /> Frivillige står bak [[Galleria Kunstfestival]], som er et utstillingstilbud med lav terskel og hvor både profesjonelle og amatørkunstnere viser frem sine arbeider i [[Sjøgata (Mosjøen)|Sjøgata]]. Under Galleria arrangeres også filmfestivalen [[Filmeria]]. Malerbrødrene [[Thorolf Holmboe]] (1866–1935) og [[Othar Holmboe]] (1868–1928) var tilknyttet byen. Maleren [[Nils Krantz|Nils Hyld Krantz]] (1886–1956) var født og oppvokst der. I [[Elveparken (Mosjøen)|Elveparken]] finnes kunstverket [[Tre Éldar]], del av [[Skulpturlandskap Nordland]]. I [[Byparken (Mosjøen)|Byparken]] finnes en [[Massedrapene på Utøya|22. juli]]-minnestein etter en byjente som [[Liste over personer som døde i terrorangrepet i Norge 2011|mistet livet på Utøya]]. Mosjøen er den første byen i [[Nord-Norge]] som får [[Stolpersteine|snublesteiner]].<ref>Helgeland Arbeiderblad: Minnestein i gata, 27. mars 2013 http://www.helgeland-arbeiderblad.no/kultur/article6574254.ece</ref> Disse skal hedre minnet etter skinnhandler Moses Schapiro, arbeider Abraham Feidelmann og kjøpmann Isak Shotland, tre mosjøborgere som ble arrestert og deportert i 1942. === Arkitektur === [[Fil:Stiftsgaarden Mosjoeen.jpg|thumb|Som eldre trehus regnes Stiftsgården som ett av de staseligste i byen.{{Byline|Commons-bruker ''Basketbread'' (2011)}}]] Mosjøen er særlig kjent for den gamle og maleriske trehusbebyggelsen i [[Sjøgata (Mosjøen)|Sjøgata]]. Dette er den lengste sammenhengende bebyggelsen av eldre trehus og -brygger i [[Nord-Norge]]. Arkitektonisk strekker byens bebyggelse seg ubrutt fra 1800-tallet og frem til i dag. En vesentlig grunn er at Mosjøen var en av få nordlandsbyer som ikke ble bombet under [[den andre verdenskrig]]. Dermed unngikk bebyggelse fra 1800-tallet og 1900-tallet å gå tapt. [[Byparken (Mosjøen)|Byparken]] ble anlagt i årene 1900–1905. Forandringer fulgte i 1925 og 1948. I årene etter 2000 er parken blitt restaurert slik at den viser elementer fra stilarten til hver av disse fire tidsepokene, og i 2010 ble den kåret til [[Årets grønne park]]. Statusen som bykommune i 1876 og den forventede veksten i innbyggertall og bebyggelse gjorde det nødvendig med en reguleringsplan. ''Kontoret for private Opmaalinger i det Nordenfjeldske'' ble satt til å utarbeide denne. Reguleringsplanen fastsatte et gatenett som kan beskrives som et nett av rettvinklede ruter eller en kvadratur. Dette kom til å skape de velordnede gatene som byen er kjent for. Reguleringsplanen ble både i 1920-årene og senere forandret for å imøtekomme byens fortsatte vekst, men hadde likevel rukket å legge sterke føringer som har sørget for at bykjernen også i dag fremstår som velordnet. === Arrangementer === [[Fil:Mosjoeen torg lekekjoeretoyer 1.jpg|thumb|Torget i Mosjøen.{{Byline|Commons-bruker ''Basketbread'' (2011)}}]] I februar hvert år arrangeres musikkfestivalen Sjøgata Live. Den arrangeres på serveringsstedene i vakre Sjøgata. Lokale musikere og band får vist seg frem for folket og her dukker stadig nye navn opp. I mars arrangerer kinoen "Filmfråtsing", Nord-Norges største filmfest for barn og ungdom. I april hvert år arrangeres [[Bysprinten]]. Norske og utenlandske profesjonelle langrennsutøvere deltar i skiløpet, som går gjennom bygatene.<ref name="Bysprinten" /> I tillegg er det barneskirenn og ungdomssprint for alle. I juni hvert år arrangeres [[Hanedagene]], som med torghandel, langåpne forretninger, en rekke musikk- og kulturarrangementer og andre festligheter tiltrekker seg nærmere 10 000 besøkende.<ref name="Hanedagene" /> Samtidig deltar rundt 5 000 på [[Kippermocupen]]. I juli hvert år arrangeres [[Galleria Kunstfestival]], hvor både amatører og profesjonelle stiller ut og selger kunst og håndverk.<ref name="Galleria" /> Dette skjer parallelt med Utflytterstevnet. Omtrent samtidig avholdes [[Toppen Internasjonale Sommermusikkskole]], og filmfestivalen [[Filmeria]]. Festivaluka avsluttes med Byfesten der hele gata stenges og folket vandrer mellom serveringstedene og får med seg mange forskjellige band. I september hvert år arrangeres [[Tiendebytte]], som er et gammelt handelsmarked. Tiendebytte er en stor begivenhet både i byen og for folk som bor utenbys, og mange besøker byen mens markedet pågår. Tiendebytte byr på handel, kultur og tivoli. Sirkus Møller foregår i et stort sirkustelt hvor en kan oppleve nasjonale og internasjonale storheter innen musikk. Ofte arrangeres det andre arrangementer i tilslutning til Tiendebytte. I samspill mellom kultur og næringsliv arrangeres hvert år [[Lydiadagen]], som er et lokalt forankret samarbeidsarrangement med blant annet kjente foredragsholdere. Arrangementet har fått sitt navn etter forretningskvinnen og den kjente byprofilen [[Lydia Olsrud]].
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 4 skjulte kategorier:
Kategori:Anbefalte artikler
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som mangler etikett på Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon