Redigerer Kristian Birkeland (avsnitt)

== Senere år ==
Birkelands helse ble mye dårligere rundt 1910, han fikk blant annet hjerteproblemer.<ref>[[#Egeland|Egeland: ''Mennesket og forskeren'' side 45.]]</ref> I tillegg var han delvis døv på grunn av støyende eksperimenter med radiobølger.<ref name="Jago15"/>

En har spekulert på om Birkeland led av kronisk kvikksølvforgiftning. Vakuumpumpene som ble brukt i forbindelse med terrellaforsøkene, brukte [[kvikksølv]] som tettinger. Biografene Egeland og Burke har fått Birkelands håndskrift fra forskjellige faser av livet undersøkt av en lege. Det har ikke resultert i noen klar bekreftelse av kvikksølvforgiftning.<ref>[[#EgBu|Egeland og Burke: ''The First Space Scientist'' side 141.]]</ref>

Birkelands plutselige død i Tokyo er omgitt av uklarheter. Hans biografer har bare noen få brev å forholde seg til, og spesielt Olaf Deviks arkiv, i tillegg til en japansk professor som skrev et lite notat med tittelen ''Death of Professor B''.(«Professor B's død»)<ref>[[#EgBu|Egeland og Burke: ''The First Space Scientist'' side 148–149.]]</ref>

=== Oppholdet i Egypt ===
[[Fil:Probably Kristian Birkeland's villa in Helwan.jpg|mini|Sannsynligvis bilde av villaen som Birkeland kjøpte i Helwan i Egypt. Her fikk han blant annet bygget et eget observatorium.]]

Da Birkeland var i Egypt, skrev han et brev til de britiske fysikerne [[John William Strutt|Lord Rayleigh]] (1842–1919) og [[Richard Glazebrook]] (1854–1935), som var medlemmer av komiteen for undersøkelser av oppfinnelser til bruk i krig. Disse hadde han møtt tidligere, og nå ville han igjen spørre om det var interesse for den elektriske kanonen han hadde patentert. Imidlertid var Birkeland nå bekymret for den militære tilspissingen mellom de europeiske maktene. Han var redd for at han selv kunne bli betraktet som en trussel, fordi han fritt kunne tilby sin oppfinnelse til den nasjonen han ville. Imidlertid hadde han vurdert at det var minst risiko for at våpenet kunne bli anvendt mot Norge ved å selge patentene til Storbritannia. Tross alt var Norge tilknyttet Storbritannia via [[Maud av Norge|dronning Maud]].<ref>[[#Jago|Jago: ''Nordlysets gåte'' side 182–183.]]</ref>  

Birkeland fikk svar på brevene, der Rayleigh og Glazebrook lovet å huske den elektriske kanonen, men de ville ikke inngå noen konkret avtale. De skrev at våpenet var for avansert, eksperimentelt og kostbart å utvikle. Dessuten hadde det ikke vært en større krig mellom de europeiske landene på over 100 år, og de våpnene en hadde, var tilstrekkelige.<ref>[[#Jago|Jago: ''Nordlysets gåte'' side 186.]]</ref>  

Til tross for at oppholdet i Egypt bød på varmt klima og interessante oppgaver, ble Birkelands helse stadig verre. På grunn av at målingene av zodiakallyset måtte skje om natten ble han søvnløs, nervøs og oppfarende. I tillegg drakk han stadig mer, spesielt whisky. Nå ble hans fra før utydelige håndskrift, nesten uleselig.<ref>[[#Jago|Jago: ''Nordlysets gåte'' side 184–185.]]</ref> Veronal hadde han heller ikke greid å slutte å bruke. Birkeland skyldte på sitt tidligere arbeid hos Norsk Hydro som årsaken til lidelsene.<ref>[[#Jago|Jago: ''Nordlysets gåte'' side 192.]]</ref> Birkeland fikk også nyheter hjemmefra om at Eyde arbeidet hardt for å få [[Nobelprisen i kjemi]]. Birkelands bror refererte i et brev til rykter om at Eyde egentlig gjorde dette for å blokkere muligheten for at Birkeland skulle få prisen. Eyde holdt i tillegg en rekke foredrag i Sverige der han presenterte seg selv som oppfinner av Birkeland–Eyde-prosessen.<ref name=jago191/>

[[Fil:Rjukan Sam Eide monument (9458992992).jpg|mini|Monument over [[Sam Eyde]] på Rjukan med [[Såheim kraftstasjon]] i bakgrunnen. Statuen ble avduket på torget i 1920.]]

Eyde fikk også anledning til selvros i en artikkel i en bok som ble utgitt i 1915 med tittelen ''Opfindernes liv''. Denne artikkelen fikk Birkeland tilsendt hjemmefra, og han ble forbitret over å se at Eyde fremstilte det slik at hans prosjekter ble «en suksess fordi han brukte unge ingeniører uten erfaring», mens Birkelands bidrag til Norsk Hydro var utelatt. Som motsvar på Eides forsøk på å ta æren for Birkelands bragder fikk han publisert et innlegg i ''Aftenposten''.<ref>[[#Jago|Jago: ''Nordlysets gåte'' side 199–200.]]</ref>

Birkeland ble alene i Egypt etter at Karl Devik måtte reise tilbake til Norge. Devik var på denne tiden blitt hans fortrolige venn. For å lette hjemlengselen skrev han mange brev, men på grunn av verdenskrigen ble postgangen problematisk. Han ble allikevel mistenksom fordi han fikk så få svar. Han ble også mer og mer mistenksom overfor sitt tjenerskap og andre mennesker rundt seg. På grunn av krigen og hans patent på den elektriske kanonen, ble han overbevist om at han kunne være mål for spionasje, og at sikkerheten hans var i fare.<ref name=jago205206>[[#Jago|Jago: ''Nordlysets gåte'' side 205–206.]]</ref><ref name=EgBu147148>[[#EgBu|Egeland og Burke: ''The First Space Scientist'' side 147–148.]]</ref>  

Noen forespørsler fikk han også i løpet av 1916, men ingen konkrete spørsmål om kjøp av rettigheter. Fordi han trodde at engelskmennene vil stjele patentene og tegningene, fikk han installert en safe i villaen. I tillegg skaffet han seg vakthunder og to pistoler. Mistenksomheten til bygningsarbeiderne som bygde om villaen ble så stor at han avskjediget disse. På høsten 1916 fant han ut at han heller ikke kunne stole på tjenerne sine, så de ble også oppsagt.<ref name=jago205206/><ref name=EgBu147148/>

Birkeland fikk uventet et brev i november 1916 fra britiske militære myndigheter, der de uttrykte ønske om å få forklart prinsippene om den elektriske kanonen. Etter dette arbeidet han iherdig med å få utarbeidet tegninger, samt med å finne noen som kunne lage en demonstrasjonsmodell. Om nettene arbeidet han med å forbedre utstyret for å studere zodiakallyset. Han arbeidet intenst og alene i det store halvferdige huset han hadde kjøpt, og økte inntaket av whisky, kaffe og Veronal. Fødselsdagen da han fylte 49 år tilbrakte han alene, og det kom heller ingen brev eller telegrammer i anledning dagen. Dagen etter sendte han et telegram til Karl Devik der det stod: «Birkeland vil Karl skal komme til Tokyo». Ingen videre forklaring ble gitt, og det hadde heller aldri vært diskutert noen reise til [[Det fjerne østen]]. På slutten av året var Birkeland blitt for syk til å bo alene, og han reiste til Kairo. Her fikk han bo hos den danske konsul Eriksens familie, som han var blitt kjent med. De hadde tatt hånd om ham etter at han var blitt helt søvnløs, og ikke spiste.<ref>[[#Jago|Jago: ''Nordlysets gåte'' side 206–208.]]</ref>

Etter at Birkeland kom blant venner i Kairo, begynte han å få humøret tilbake, og han tok til seg mat og fikk nok søvn. Han begynte der å tenke på å dra hjem til Norge, til sin femtiårsdag. Han skrev til Helland i desember 1916: «Uavhengig av hva som hender vil jeg ikke tilbringe en sommer til i Egypt». Imidlertid var det for farlig å reise via Storbritannia, så Eriksen overtalte ham til å reise via Asia og Russland med [[Den transsibirske jernbanen|den transsibirske jernbane]]. Eriksen tilbød seg også å reise sammen med ham. Den 10. mars 1918 dro de av gårde.<ref name=jago209>[[#Jago|Jago: ''Nordlysets gåte'' side 209.]]</ref><ref>[[#EgBu|Egeland og Burke: ''The First Space Scientist'' side 149.]]</ref>

=== Siste dager i Japan ===
[[Fil:Terada Torahiko in 1935.jpg|mini|Fysikkprofessoren [[Torahiko Terada]] som Birkeland tilfeldigvis traff i Tokyo.]]
[[Fil:PSM V64 D473 Institutes of physics and chemistry at tokyo.png|mini|Instituttbygningen for fysikk og kjemi ved [[Universitetet i Tokyo|Tokyo keiserlige universitet]].]]

Birkeland og Eriksen ankom [[Tokyo]] 3. april 1917.{{efn|Egeland og Burke oppgir begynnelsen av mai.}} Planen var å bli der i ti dager, men plutselig endret Birkeland mening. Eriksen måtte reise videre, og frarådet Birkeland å bli igjen i Japan. Birkeland sa at han heller ville bli i Japan enn å reise til kulden og mørket i Norge.<ref name=jago209/><ref>[[#EgBu|Egeland og Burke: ''The First Space Scientist'' side 150.]]</ref> 

Birkeland fant det nødvendig å låne en utgave av sin bok ''The Norwegian Aurora Polaris Expedition 1902–03'' for å slå opp noen tall. Han dro til [[Universitetet i Tokyo|Tokyo keiserlige universitet]] (i dag Universitetet i Tokyo), men biblioteket hadde ennå ikke fått noe eksemplar. Ved en tilfeldighet oppdaget fysikkprofessoren [[Torahiko Terada]] (1878–1935) at Birkeland uventet var på universitetet. Terada hadde ti år tidligere vært i Kristiania og truffet Birkeland, derfor kjente Terada ham øyeblikkelig igjen. Birkeland var svært  skuffet over at boken hans ikke var i samlingen, men Terada tilbød ham å låne utstyr ved universitetet. Dessuten ble han introdusert for fysikerne [[Hantaro Nagaoka]] (1865–1950) og [[Tanakadate Aikitsu]] (1856–1952). Teradas forskningsfelt var raske geomagnetiske variasjoner, et felt som ikke var langt unna det Birkeland arbeidet med. Birkeland ble smigret over å finne ut at de japanske vitenskapsmennene var godt kjent med hans forskning. Terada la merke til at Birkeland hadde endret seg mye siden han traff ham første gang i Kristiania. Terada beskrev ham som sløv og apatisk.<ref name=jago212>[[#Jago|Jago: ''Nordlysets gåte'' side 212.]]</ref><ref>[[#EgBu|Egeland og Burke: ''The First Space Scientist'' side 151.]]</ref> 

Birkeland fant ut at han kunne drive med interessante studier i Japan, dessuten ble han kjent med den norske konsulen Anker som bodde i Hakone.<ref name=jago212/> Allerede da Eriksen og Birkeland ankom Tokyo hadde de kontaktet den norske ambassaden.<ref name=jago209/> Eriksen hadde snakket med Anker om Birkelands helsetilstand og at han kunne trenge at noen tok seg av ham. Birkeland tok inn på Hotell Seiyoken i Tokyo. Herfra kunne han gå til universitetet hver dag. Han snakket mye med Terada om sin komplette [[kosmogoni]]. Terada beskrev senere at «...det ble tydeligere og tydeligere for meg at Birkeland på et eller annet vis var melankolsk og svært nervøs. Han virket febrilsk, og mens han snakket, tørket han stadig bort svette fra pannen...»<ref name=jago212/>

[[Fil:Bottle for 'Veronal' crystals, Germany, 1903-1950 Wellcome L0057800.jpg|mini|Liten flaske med krystaller med ''Veronal''. Dette er en type [[barbiturat]] som er søvnfremkallende ved at det undertrykker hjernens funksjoner.]]

Sommeren 1917 var Birkeland i rundt to uker nesten hele tiden inne på sitt hotellværelse. Han skrev som besatt på en avhandling, og kollapset til slutt på sengen. Da han kom til seg selv, tilkalte han Terada med beskjed om at han hadde noe å fortelle som ville ta lang tid. Birkeland lå i sengen med pyjamas da Terada ankom, og unnskyldte seg for det, men sa at han var utslitt. Så fortalte Birkeland Terada at han hadde oppfunnet en elektrisk kanon, men at videre utvikling av den hadde blitt avslått av både franske og britiske myndigheter. Etter det hadde han følt seg forfulgt av britiske spioner. Birkeland fortalte endog at noen hadde prøvd å skyte ham ute i ørkenen i Egypt. Etter dette hadde han bestemt seg for å dra hjem til Norge via orienten, men på skipet hadde han følelsen av at det var en spion som fulgte med. Også i Japan følte han seg skygget, og at hotellet var det eneste stedet han slapp unna, enn så lenge. Etter at Birkeland hadde fortalt Terada sin historie, lukket han øynene utmattet. Terada visste ikke om han skulle ta dette bokstavelig, men det var krig, og at en fysikkprofessor kunne bli forfulgt var kanskje ikke så merkelig. Men om noen ville drepe ham, hvorfor skulle de forfølge ham helt til Japan, i Egypt ville det tross alt vært enklere?<ref name=jago213214>[[#Jago|Jago: ''Nordlysets gåte'' side 213–214.]]</ref> 

Terada lurte på om Birkeland var syk og hadde ubegrunnet frykt, eller om han virkelig var forfulgt. Han kontaktet derfor en venn som var lege. Legen undersøkte Birkeland og oppdaget hans skadelige inntak av Veronal. Legen ga ham [[kaliumbromid]] i stedet for Veronal, men senere insisterte Birkeland på at han måtte få en liten dose Veronal, noe han også fikk.<ref name=jago213214/>

Den 16. juni fikk Terada beskjed om at Birkeland var alvorlig syk, han fikk med seg sin legevenn, og de dro straks for å se til Birkeland. På hotellrommet fant de Birkeland død. På nattbordet lå en pistol og et glass med rester etter et hvit pulver. En ung tjener forklarte til politiet at han hadde blitt sendt ut av Birkeland for å skaffe Veronal, til tross for at tjeneren hadde advart mot at det var helseskadelig. Birkeland insisterte uansett. Det ble forsøkt gjenopplivning, men «alt var forgjeves og vi klarte ikke å vekke den verdensberømte professoren fra sin søvn.»<ref name=jago214215>[[#Jago|Jago: ''Nordlysets gåte'' side 214–215.]]</ref> 

Terada beskrev det som videre skjedde: «På bordet i hjørnet lå en bunke papirer som lignet utkast til en avhandling; så, det var her han hadde sittet hver dag og skrevet på dette manuskriptet, tenkte jeg, og tok opp et ark for å se på det. Da professor Nagaoka merket det, løp han bort til meg, rev arket ut av hendene mine, og ropte på tjeneren om å pakke det sammen. Så ga han pakken til konsulen og bad ham høytidelig om å forsegle det og få det sendt til det norske universitetet.»<ref name=jago214215/>

Den offisielle dødsårsaken ble registrert som [[hjerteinfarkt]]. Biografene Egeland og Burke mener at Birkelands mentale tilstand, og om han eventuelt begikk selvmord, er umulig å fastslå. Under sitt opphold i Japan hadde han kjøpt flere kostbare ting, blant annet pyntegjenstander, en dress og en frakk. Han arbeidet også meget intenst, noe som ikke indikerte planer om selvmord. Overdosen av Veronal kunne like godt være en feilberegning.<ref>[[#EgBu|Egeland og Burke: ''The First Space Scientist'' side 153.]]</ref>  

Det kom beskjed fra Birkelands bror om at Birkelands lik skulle kremeres og asken sendes til Kristiania, når krigen var over. Det ble foretatt en obduksjon som fastslo at Birkeland hadde tatt en dose på 10 gram Veronal, mens den anbefalte dosen bare var 0,5 gram.<ref name="Jago216">[[#Jago|Jago: ''Nordlysets gåte'' side 216.]]</ref>

Nagaoka overlot Birkelands papirer til kapteinen på DS «Peking». Det svenske dampskipet forlot sørspissen av Japan den 31. august 1919 med kurs for Hull i England. Det ble mottatt en melding fra skipet den 2. september, mens det var nord for Korea, i stormfylt hav. Etter dette hadde ingen kontakt med skipet, og det ble meldt savnet i oktober.<ref name=jago221>[[#Jago|Jago: ''Nordlysets gåte'' side 221.]]</ref>

På grunnlag av beskrivelser Birkeland ga til Krogness og Olaf Devik om sitt arbeid den siste tiden, er det sannsynlig at dette var like betydningsfullt som de tidligere bøkene og artiklene han skrev.<ref>[[#EgBu|Egeland og Burke: ''The First Space Scientist'' side 154.]]</ref>

=== Et spark til spiritistene ===
Den 15. juni sendte Birkeland et telegram til sin advokat Johan Bredal: «Please remember Mrs. Wriedt's committee» («Vennligst husk Mrs. Wriedt's komite»). Bredal forstod ikke hva Birkeland egentlig mente.<ref>[[#Jago|Jago: ''Nordlysets gåte'' side 213.]]</ref><ref name=EgBu155>[[#EgBu|Egeland og Burke: ''The First Space Scientist'' side 155.]]</ref> 

Bredal skjønte imidlertid ifølge biografen Jago, hva det betød da han fikk telegram om at Birkeland var død. {{efn|Egeland og Burke skriver at de ikke har greid å finne telegrammet, men heller ikke kan avkrefte dets eksistens.<ref>[[#EgBu|Egeland og Burke: ''The First Space Scientist'' side 156.]]</ref>}} Birkeland måtte ha visst at han snart kom til å dø, og etter sin død ville han gjennomføre et eksperiment: Han hadde tidligere i sitt liv avslørt spiritistiske medier som falsknere, men nå etter sin død ville han teste ut om det var noe i spiritisme. Birkeland ville derfor at advokaten skulle kontakte et medium for å undersøke om det var mulig for ham å ta kontakt fra det hinsidige.<ref name="Jago216"/> For øvrig var Birkeland ateist. 

Birkeland ble begravet den 22. september 1919 på [[Vestre Gravlund]] i Kristiania, på universitetets bekostning.<ref>[[#Jago|Jago: ''Nordlysets gåte'' side 218.]]</ref> 

Advokat Bredal fortalte Olaf Devik om det merkelige telegrammet fra Birkeland. De bestemte seg for å kontaktet den britiske legen [[Oliver Lodge]] (1851–1940) som var en kjent spiritist. Birkeland ga imidlertid ikke noen meldinger fra det hinsidige.<ref>[[#Jago|Jago: ''Nordlysets gåte'' side 221–222.]]</ref>

Biografene Egeland og Burke mener at det er merkelig at Birkeland skulle ha skrevet telegrammet til sin advokat på engelsk, ettersom advokaten ikke kunne engelsk. Dermed er hensikten med dette telegrammet uklart.<ref name=EgBu155/>