Redigerer Kirke (avsnitt)

== Visse særtrekk ved norsk kirkearkitektur ==
{{utdypende artikkel|Kirker i Norge}}
De eldste kirkene i Norge, som det i dag bare finnes rester av, var svært små, og neppe ment å skulle gi plass til flere enn presten, byggherren og dennes husholdning. Resten av menigheten befant seg utenfor, uten å kunne følge særlig med på det som foregikk innendørs. På det [[Fjerde Laterankonsil|fjerde laterankonsil]] i [[1215]] ble det imidlertid bestemt at alle kristne skulle gå i kirke hver [[søndag]], og det måtte nå bygges mange og store nok kirker til å romme dem, samt ordnes slik at alle fikk en fast prest å gå til.<ref>[[Sverre Bagge]]: ''Mennesket i middelalderen'' (s. 131), forlaget Aschehoug, Oslo 2005, ISBN 82-03-23282-5</ref>

Det mest spesielle ved det norske kirkelandskapet er de middelalderske [[stavkirke]]r. Internasjonalt er disse tilnærmet enestående i sitt slag. Et annet særtrekk ved norske kirker er det store antall trekirker, og særlig den hvitmalte trekirken på landet, som for mange er selve bildet på hvordan en kirke ser ut. Kirkeloven av [[1851]] gav påbud om at en sognekirke skulle ha plass til tre tiendedeler av sognets befolkning. Dette utløste bygging av kirker i stor skala, mange av dem oppført etter enkle prototyper, slik [[Gjøvik kirke]] er et eksempel på. Som regel var disse kirkene preget av asketisk enkelhet. Både i utsmykning og monumentalitet skiller norske kirker seg som helhet markant fra svenske kirker, som ofte er store, monumentale og overdådig utsmykket. Ikke minst gjelder dette bykirkene. Norge har også liten kirketetthet sammenlignet med andre vesteuropeiske land. En rekke tynt befolkede områder har kirkebygg som ikke lenger trenges, mens tett befolkede storbyområder har langt større tetthet enn det reelt sett er dekning for. I Bergen er sognekirkene i byens sentrum slått sammen til ett stor-prestegjeld, og tidligere sognekirker som [[Nykirken (Bergen)|Nykirken]] («barnas katedral»)<ref>[https://www.kirken.no/nb-NO/fellesrad/Bergen/menigheter/bergen-domkirke-menighet/om-oss/kirkene-vare/domkirken5/ «Nykirken, barnas katedral»]</ref> er blitt brukskirker, med [[Korskirken (Bergen)|Korskirken]] som «åpen kirke» med kaffe og vafler.<ref>[https://kirkensbymisjon.no/korskirken/ «Korskirken - åpen kirke», Bymisjonen]</ref> Lignende strukturelle endringer er på trappene i Oslo.

Om det asketiske og beskjedne var toneangivende formspråk i kirkearkitekturen på [[1800-tallet]], preges [[1900-tallet]]s kirkearkitektur av stor oppfinnsomhet. I siste halvdel av 1900-tallet ble det bygget en rekke kirker som brøt kraftig med tradisjonene i norsk kirkearkitektur. [[St. Hallvard kirke]], [[Slettebakken kirke]], [[Landås kirke]] i Bergen, [[Kirkelandet kirke]] og [[Ishavskatedralen|Tromsdalen kirke]] fremstår som særpregede profilbygg.{{tr}}

Kirkebranner har ofte skapt diskusjon i lokalsamfunnene om hva slags kirketype som skal velges ved oppføringen av ny kirke. I de senere år har det gjort seg gjeldende en økende grad av tradisjonalisme. Den nye [[Meldal kirke]] i Sør-Trøndelag er en tilnærmet kopi av den som brant. [[Veldre kirke]] i Hedmark forener nytt med tradisjonelt formspråk, det samme gjør [[Seegård kirke (1997)|Seegård kirke]] i [[Snertingdal]].

Noen av de største kirkene i Norge (etter antall sitteplasser - listen er ufullstendig):
* [[Kongsberg kirke]] 2&nbsp;400 sitteplasser.
* [[Nidarosdomen]] 1&nbsp;850 sitteplasser.<ref>http://www.kyrkjesøk.no/kirker/Nidaros-domkirke {{Wayback|url=http://www.xn--kyrkjesk-c5a.no/kirker/Nidaros-domkirke |date=20140911035130 }} lest på nett 4.jan 2013</ref>
* [[Mandal kirke]] 1&nbsp;800 plasser.
* [[Røros kirke]] 1&nbsp;640 plasser.
* [[Lyngdal kirke (Vest-Agder)|Lyngdal kirke]] 1&nbsp;636 plasser.<ref>http://www.kirkesok.no/ lest 5.jan 2013</ref>
* [[Kristiansand domkirke]] 1&nbsp;500 plasser.<ref>http://www.kirkesok.no/ oppgir 1750 plasser, lest 5.jan 2013</ref>
* [[Johanneskirken]] i Bergen 1&nbsp;250 plasser.
* [[Trefoldighetskirken (Oslo)|Trefoldighetskirken]] i Oslo 1&nbsp;200 plasser.
* [[Vågan kirke]] (Lofotkatedralen) 1&nbsp;200 plasser.<ref>http://www.kirkesok.no/ oppgir 1&nbsp;100 plasser, lest 5.1.13</ref>
* [[Vang kirke (Ridabu)]] 1&nbsp;000 plasser.

[[Undredal stavkirke]] og [[Hopperstad stavkirke]] er de minste med henholdsvis 40 og 30 plasser (det ortodokse [[Sankt Georgs kapell]] er trolig mindre).

For de eldste kirkene i Norge er datering vanskelig, særlig for steinkirkene.<ref>http://www.ntnu.no/vitenskapsmuseet/dendrodatering</ref><ref>http://www.khm.uio.no/tema/utstillingsarkiv/oslo1000/side3.htm {{Wayback|url=http://www.khm.uio.no/tema/utstillingsarkiv/oslo1000/side3.htm |date=20190502144820 }} lest på nett 5.jan 2013</ref> Ifølge opplysningene på kirkesøk<ref>[http://www.kirkesok.no/epoke/vis «Kirkesøk»]</ref> er [[Vanse kirke]] den eldste eksisterende kirken knyttet til [[Den norske kirke]]. Noen av de eldste kirkene i Norge etter årstall for oppføring (listen er ufullstendig og flere årstall er usikre):
* [[Vanse kirke]] 1037 (usikker/omstridt datering - kan være påbegynt så sent som 1200<ref>Ekroll, Øystein (1997): ''Med kleber og kalk. Norsk steinbygging i mellomalderen''. Oslo: Samlaget, s.246.</ref>)
* [[Hvaler kirke]] 1040 (usikker datering, kan være 100 år yngre)
* [[Nidarosdomen]] 1070 (årstallet gjelder rester av steinkirke, dagens katedral påbegynt ca. 1150)
* [[Gamle Aker kirke]] 1080 (årstallet kan gjelde en eldre trekirke på stedet, steinkirken oppført tidlig 1100-tall)
* [[Værnes kirke]] ca. 1080–1100
* [[Moster gamle kirke]] ca. 1100 (kan være eldre<ref>http://www.dagbladet.no/2012/07/25/tema/reise/norgesferie/norge/22678152/ lest på nett 5.jan 2013</ref>)
* [[Stavanger domkirke]] tidlig 1100-tall<ref>Kirkesøk oppgir året 1135 http://www.kirkesok.no/kirker/Stavanger-domkirke lest på nett 14.01.13</ref>
* [[Urnes stavkirke]] 1140 (inneholder gjenstander fra ca. 1070 fra eldre kirke på stedet<ref>http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=10084899 lest på nett 5.jan 2013</ref>)
* [[Hopperstad stavkirke]] 1130
* [[Alstadhaug kirke]] 1140–1170
* [[Undredal stavkirke]] 1147 (omstridt/usikker datering<ref>Anker, Peter (1997): Stavkirkene: deres egenart og historie. Cappelen.</ref>)
* [[Mære kirke]] 1150–1200
* [[Mariakirken i Bergen]] 1180 (muligens påbegynt 1130),<ref>http://www.kirkesok.no/kirker/Mariakirken-Bergen lest på nett 14.jan 2013</ref> den eldste bygning i Bergen
* [[Stiklestad kirke]] 1180
* [[Ranem kirke]] 1187