Redigerer København (avsnitt)

== Infrastruktur og transport ==
=== Transport ===
[[Fil:København fietsenstalling.jpg|thumb|En rad sykler parkert i København{{Byline|Federico Parodi}}]]
Utarbeidelsen av Fingerplanen fikk stor betydning for København selv om den aldri har blitt offisielt vedtatt.  Sportrafikken fra sentrum foregår derfor i dag ut av de fem fingrene samt i en nyere finger over Amager og Øresund til Sverige. Denne fingeren skaper også forbindelse til Københavns lufthavn. Også flere av de store innfartsveiene følger fingrene. Til forskjell fra sportrafikken er det flere ringveier som lager forbindelse mellom de ytre områdene av byen. Bl.a. Høje-Taastrup kommune har sammen med de øvrige kommuner i Vestegnssamarbejdet planlagt trafikk, boliger og grønne områder i overensstemmelse med Fingerplanens visjoner.<ref>[http://htk.odeum.com/dk/arealanvendelse/perspektiver/hovedstadsregionen/ htk.odeum.com] {{Wayback|url=http://htk.odeum.com/dk/arealanvendelse/perspektiver/hovedstadsregionen/ |date=20131013234017 }} Høje-Taastrup Kommune om fremtidsplaner</ref>

==== Fotgjengere og gågater ====
I sentrum av København foregår mye transport til fots og opp mot 80 % av den samlede ferdsel i bykjernen foregår til fots.<ref name="Kbhmagasin">[http://www.kbhmagasin.dk/pics/KBH12_internet.pdf www.kbhmagasin.dk] {{Wayback|url=http://www.kbhmagasin.dk/pics/KBH12_internet.pdf |date=20071008022423 }} Antal fodgængere s. 13, kort over gågader s. 14</ref> Langt de fleste gater i København har fortau. I store trekk er det kun motorveiene som ikke har fortau. Dette gjør at det er mulig relativt sikkert å bevege seg til fots. Det er likeledes installert mange fotgjengerfelt.

København har en del [[gågate]]r hvor det ikke er tillatt å kjøre bil. Gågater finnes kun i det indre København og den mest kjente er [[Strøget (København)|Strøget]]. I tillegg finnes det en del gater rundt Strøget som også har gågatestatus.<ref name="Kbhmagasin" />

==== Sykkel ====
Et kjennetegn ved København er de mange sykkelstiene som ofte gjør sykkelen til et hensiktsmessig transportmiddel, og gjør at sykkelbruken er på topp blant byer i den vestlige verden, bare [[Amsterdam]] ligger foran. Av alle som skal på arbeid eller utdannelse i byen, også de som pendler inn, sykler 36 % hver dag (gjennomsnitt for årene 2008-2010).<ref>[http://www.kk.dk/Nyheder/2011/Oktober/~/media/57FBA59BA1654835A493FE728BEA249F.ashx ''Fra god til verdens bedste. Københavns Cykelstrategi 2011-2025.'' Københavns kommune, 2011, side 8] {{Wayback|url=http://www.kk.dk/Nyheder/2011/Oktober/~/media/57FBA59BA1654835A493FE728BEA249F.ashx |date=20120301095101 }} (besøkt 4. januar 2012)</ref> Av de som bor i Københavns kommune har 85 % en sykkel til disposisjon, og 50 % sykler til arbeid eller utdannelse. Kommunen har 350 kilometer sykkelstier, 23 kilometer sykkelbane og mer enn 40 kilometer grønne sykkelstier. Gjennomsnittsfarten ved sykling er 16&nbsp;km per time og det finnes 48 000 sykkelparkeringsplasser (2010). Det ble samme år syklet ca. 4,4 mill. km mellom hver ulykke med alvorlig personskade.<ref>[http://www.kk.dk/Borger/ByOgTrafik/CyklernesBy/CykelFaktaOgViden/~/media/7EEBFF26E7854EF985634E0F2AA7A808.ashx ''København – cyklernes by. Cykelregnskab 2010.'' Københavns kommune.]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }} (besøkt 4. januar 2012)</ref> Den syklede lengden øket med 50 % fra 1990 til 2009 (biltrafikken økte i samme periode med 20 %).<ref>[http://kk.sites.itera.dk/apps/kk_publikationer/pdf/727_KIVsVsIYI5.pdf ''Trafikken i København 2009.'' Københavns kommune 2010, side 3.] {{Wayback|url=http://kk.sites.itera.dk/apps/kk_publikationer/pdf/727_KIVsVsIYI5.pdf |date=20110601131219 }} (besøkt 4. januar 2012)</ref>

Københavns kommune har en strategi om å gjøre København til verdens beste sykkelby. Et av målene er at 50 % av københavnerne skal ta i bruk sykkelen til jobb eller utdannelse i 2015.<ref>[http://www3.kk.dk/VejPark/byenstrafik/cyklernesby/cykelregnskab2006.aspx ''cykelregnskab 2006'' Københavns kommune] {{Wayback|url=http://www3.kk.dk/VejPark/byenstrafik/cyklernesby/cykelregnskab2006.aspx |date=20110719125026 }}</ref>

København ble i 2008 kåret til den mest sykkelvennlige by av det amerikanske nettstedet Treehugger.com.<ref>[http://ibyen.dk/gadeplan/article690290.ece ibyen.dk/gadeplan/article690290] I Byen om København som verdens bedste cykelby</ref>

==== Bilisme og parkering ====
[[Fil:Oresundsmotorvejen.jpg|mini|Øresundsmotorveien, med jernbane til venstre for motorveien{{Byline|La Citta Vita}}]]
Indre by er preget av middelalderbyens gateplanlegging, noe som medfører at det kan være vanskelig å komme frem med bil eller buss. Systemet med ringveier er derfor av vital betydning for biltrafikken i København. [[Ring 2 (København)|Ring 2]] og lenger ute [[Ring 3 (København)|Ring 3]] omkranser brokvarterene. Mellom disse ringveiene er motorveien [[Motorring 3]]. Enda lenger ute er [[Motorring 4]].

Utenfor Søerne og på Amager er det stadig de gamle landeveiene som er de viktigste. Under disse hører [[Vesterbrogade (København)|Vesterbrogade]], [[Nørrebrogade (København)|Nørrebrogade]], [[Østerbrogade (København)|Østerbrogade]] og [[Amagerbrogade (København)|Amagerbrogade]]. De større innfartsårene er [[Lyngbymotorvejen]], [[Hillerødmotorvejen]], [[Frederikssundmotorvejen]], [[Holbækmotorvejen]] og [[Køge Bugt Motorvejen]]. Innfartsårene brukes i stor grad av [[pendling|pendlere]] til å komme til og fra arbeide.<ref>[http://www.brhovedstadensjaelland.dk/Viden_om_arbejdsmarkedet/Analyser/~/media/AmsRegionSite/HovedstadenSjaelland/graphics/Analyser/Analyserapport2011/091115%20Pendling%20i%20Eastdanske%20kommunerpdf.ashx www.brhovedstadensjaelland.dk] {{Wayback|url=http://www.brhovedstadensjaelland.dk/Viden_om_arbejdsmarkedet/Analyser/~/media/AmsRegionSite/HovedstadenSjaelland/graphics/Analyser/Analyserapport2011/091115%20Pendling%20i%20Eastdanske%20kommunerpdf.ashx |date=20210213111545 }} Om pendling på Sjælland</ref>

De fleste steder i København er det gratis parkering. Dette gjelder allikevel ikke for de indre bydelene hvor man som utgangspunkt skal betale for parkering. Utenfor betalingsområdene er det likeledes områder hvor det er tidsbegrenset parkering. Beboere i Københavns kommune kan kjøpe beboerparkeringslisens som gjelder for det nærmeste området.<ref>[http://www.kk.dk/Borger/ByOgTrafik/Parkering/beboer.aspx Beboer i betalingsområdet] {{Wayback|url=http://www.kk.dk/Borger/ByOgTrafik/Parkering/beboer.aspx |date=20111128093845 }}</ref><ref>[http://www.kk.dk/Borger/ByOgTrafik/Parkering/baggrund/parkeringsprojektet/~/media/VejPark/byenstrafik/p_forhold/p-projektet/p%20i%20andre%20lande.pdf.ashx Sammenligning af pris for parkering i nordeuropæiske byer] {{Wayback|url=http://www.kk.dk/Borger/ByOgTrafik/Parkering/baggrund/parkeringsprojektet/~/media/VejPark/byenstrafik/p_forhold/p-projektet/p%20i%20andre%20lande.pdf.ashx |date=20111128094319 }}</ref>

==== Kollektiv transport ====
{{Utdypende|S-tog|Københavns metro|Københavns Sporveje}}
[[Fil:Copenhagen UrbanRailSystemMap DK.PNG|thumb|Sportrafikk i København]]
Den gamle betegnelsen for «Hovedstadsområdet» virker stadig som et soneinnelt lokaltrafikkområde med felles billettsystem og betjenes av en kombinasjon av busser, [[Københavns Metro|metro]], [[S-tog]] og regionaltog samt i periferien av områdets lokalbaner. S-togene brukes på korte strekninger i indre by, men fungerer også som tilbringere fra forstedene og til transport i og mellom disse. Den samlede offentlige transport i hovedstadsområdet har blitt anslått til 3,5 milliarder personkilometer i 2006, hvorav 33 % med S-tog, 33 % med regional- og fjerntog samt 25 % med buss.<ref>[http://www.tekno.dk/pdf/projekter/gratis_offentlig_transport/p06_gratis_offentlig_transport_rapport.pdf www.tekno.dk] {{Wayback|url=http://www.tekno.dk/pdf/projekter/gratis_offentlig_transport/p06_gratis_offentlig_transport_rapport.pdf |date=20081119103751 }} Teknologirådet om transport i hele landet og i København s. 53</ref> S-togene hadde 91 mill. passasjerer i 2008.<ref>[http://www.dst.dk/pukora/epub/upload/15510/nft2009.pdf ''Nøgletal for transport 2009.'' Danmarks statistikk, side 11] (besøkt 4. januar 2012)</ref>

Metroen, som åpnet i 2002 og kjører døgnet rundt, har i 2012 i alt 22 stasjoner, av disse 9 underjordiske, og hadde 52 mill. passasjerer i 2010. Metrotogene er førerløse, og driftsselskapet har derfor bare 150 ansatte. Københavns Metro ble i 2010 kåret som «Verdens Beste Metro» og «Verdens Beste Førerløse Metro» på metrobransjens årlige verdenskongress i London.<ref>[http://www.m.dk/Om+Metroen/Organisation.aspx ''Organisation''. Metroens hjemmeside] {{Wayback|url=http://www.m.dk/Om+Metroen/Organisation.aspx |date=20120225230937 }} og [http://www.trm.dk/da/temaer/københavns+metro/københavns+metro/ ''Københavns Metro.'' Transportministeriets hjemmeside]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }} (besøkt 4. januar 2012)</ref> En ring rundt den indre byen, «Cityringen», er vedtatt og forventes ferdigstilt i 2018.<ref>Artiklene [http://www.m.dk/Cityringen.aspx ''Cityringen''] {{Wayback|url=http://www.m.dk/Cityringen.aspx |date=20100519134237 }} og [http://www.m.dk/Metronyt/Temaer/2011/Cityringen.aspx ''Cityringen''. Metroens hjemmeside, 9. juni 2011] {{Wayback|url=http://www.m.dk/Metronyt/Temaer/2011/Cityringen.aspx |date=20120110132442 }} (besøkt 4. januar 2012) og [http://kk.sites.itera.dk/apps/kk_publikationer/pdf/727_KIVsVsIYI5.pdf ''Trafikken i København 2009.'' Københavns kommune 2010, side 14] {{Wayback|url=http://kk.sites.itera.dk/apps/kk_publikationer/pdf/727_KIVsVsIYI5.pdf |date=20110601131219 }} (besøkt 4. januar 2012)</ref>

I motsetning til en rekke andre storbyer er de forskjellige trafikkarter tross felles takstsystem underlagt hvert sitt selskap. Bussene hører under Movia, metro under [[Metroselskabet]], S-tog under [[S-tog|DSB S-tog]], regional- og fjerntog under [[DSB (jernbaneselskap)|DSB]] og lokalbaner under [[Hovedstadens Lokalbaner]].

==== Flyplasser ====
[[Fil:Copenhagen airport from air.jpg|thumb|left|[[Københavns lufthavn]]]]
[[Københavns lufthavn]] i Kastrup er Skandinavias største med cirka 21 millioner passasjerer i året. I tillegg til innbyggerne på Sjælland betjener den også innbyggere i [[Skåne]] og det øvrige Sydsverige som lett kan komme direkte til flyplassen over  Øresundsbroen.

Kastrup har en innenriks- og to utenriksterminaler. I 2009 startet byggingen av en ny terminal «CPH GO» (tidl. Swift). Kastrup lufthavn er knyttet til resten av København med buss, tog og metro. 
Rundt København finnes også [[Roskilde lufthavn]] som primært fungerer som flyplass for taxifly, privatfly og skoleflyving og [[Grønholt Flyveplads]], som er en privat flyplass med svært begrenset trafikk.

==== Havner ====
[[Københavns havn]] har vært viktig for byen siden den ble grunnlagt. Havnen har blitt løpende bygget ut og dekker et stort areal mellom Svanemøllebugten og [[Sjællandsbroen]]. Fra 1990-årene er de sentrale og sydlige delene av havnen blitt omdannet til bolig- og forretningsformål. Havneaktiviteter foregår derfor fortrinnsvis i [[Nordhavnen]], [[Langelinie]] og ved [[Prøvestenen]].

Selskapet bak havnen er fusjonert med [[Malmö hamn]] og driver de to havnene under navnet [[Copenhagen Malmö Port]].

Fra København er det fergeforbindelse til [[Oslo]] og [[Świnoujście]] i [[Polen]].<ref>[http://www.trafikken.dk/wimpdoc.asp?page=document&objno=74714 www.trafikken.dk] Vejdirektoratets liste over færgeruter Danmark - udland</ref>

Mellom 250 og 300 [[cruiseskip]] anløper København Havn hvert år og havnen er en av de største anløpshavner for disse i Nord-Europa. Havnen og byen er likeledes flere ganger kåret som den beste anløpshavn for cruiseskip i Europa og verden.<ref>[http://www.erhvervsbladet.dk/virksomheder/528-mio.-kr.-i-omsaetning-ltbrgt-fra-krydstogtskibe www.erhvervsbladet.dk] Krydstogtskibe i København I</ref><ref>[http://www.wonderfulcopenhagen.dk/ccn www.wonderfulcopenhagen.dk]{{død lenke|dato=september 2017 |bot=InternetArchiveBot }} Krydstogtskibe i København II</ref>

Det er [[lystbåthavn]]er ved Svanemøllehavnen, Prøvestenen og flere andre steder. Lystbåthavnen ved Svanemøllehavnen har plass til {{formatnum:1170}} båter.

=== Forsyning og avfallshåndtering ===
København har stabile leveranser av [[vann]], [[Elektrisitet|el]], [[telefon]]i og annet som sikrer at byen kan fungere. Vann blir levert av lokale vannverk som pumper [[grunnvann]] opp fra bakken. På grunn av den store befolkningskonsentrasjonen har man de senere år snakket om at det kan oppstå utfordringer med å sikre lokalt produsert grunnvann. Det har derfor blitt eksperimentert med å blande overflatevann i det alminnelige grunnvannet. Det er [[Københavns Energi]] som står for levering av drikkevann til det meste av København.<ref>http://www.ke.dk - [http://www.ke.dk/portal/page/portal/Privat/Vand/Her_leverer_vi_vand?page=203 Københavns Energi. Her leverer vi vand] {{Wayback|url=http://www.ke.dk/portal/page/portal/Privat/Vand/Her_leverer_vi_vand?page=203 |date=20111003133750 }}</ref> Elektrisitet og telefoni leveres som utgangspunkt av store leverandører som [[DONG Energy|DONG]] og [[TDC]], men det er også mindre selskaper som bidrar.

København har de senere tiårene skapt gode muligheter for at avfallsprodukter fra produksjon og husholdninger kan skaffes av veien med etablering av forbrenningsanlegg og [[renseanlegg]]. Det mer spesialiserte og farlige avfallet håndteres som i andre danske kommuner av [[Kommunekemi]].

Boligene i Københavns kommune blir for en stor del oppvarmet av [[fjernvarme]] som leveres av Københavns Energi via et nett av fjernvarmerør.<ref>http://www.ke.dk - [http://www.ke.dk/portal/page/portal/Privat/Varme/Her_leverer_vi_fjernvarme?page=224 Københavns Energi. Her leverer vi fjernvarme] {{Wayback|url=http://www.ke.dk/portal/page/portal/Privat/Varme/Her_leverer_vi_fjernvarme?page=224 |date=20111003133157 }}</ref> I store deler av byen er det mulig å få gass via byens distribusjonsnett. Denne bygassen brukes i områder med fjernvarme primært til bl.a. matlaging, men i områder uten fjernvarme også til oppvarming av boliger og vann. Det er også Københavns Energi som står for distribusjonen av gass i det meste av byen, på samme måte som de tar seg av kloakknettet.
[[Fil:Københavns Politigård.jpg|thumb|[[Københavns politigård]] ligger i Otto Mønsteds gade, ikke langt fra [[H.C. Andersens Boulevard (København)|H.C. Andersens Boulevard]]. Det er hovedkvarter for Københavns politi og inneholder bl.a. administrasjon, ledelse, beredskapsavdelingen og radiotjenesten.{{Byline|EPO}}]]
Selskapet [[Renholdningsselskabet af 1898|R98]] sto for [[Avfall|renovasjon]]en i Københavns og Frederiksberg kommuner, men fra mars 2010 er dette blitt overtatt av private.<ref>http://www.dinby.dk, 2. mars 2010 – [http://www.dinby.dk/vanlose/r98-tager-ikke-laengere-skraldet R98 tager ikke længere skraldet]</ref>

=== Sykehus og ambulansetjeneste ===
Det største sykehuset i København – og Danmark – er [[Rigshospitalet]]<ref>[http://www.jmhs.dk/PDF-files Henrik Permin/Righshospitalet.pdf 250-års-jubilæum for Rigets hospital]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }} 
Ugeskrift for Læger, nummer 14–15 side 1322</ref> som ligger på Østerbro ved Fælledparken. Sykehuset er i stand til å behandle stort sett alle typer pasienter og har ofte den største ekspertise innenfor et gitt fagområde. [[Hvidovre Hospital]] er også et av de største sykehusene og har den største fødselsavdelingen. [[Bispebjerg Hospital]] og [[Frederiksberg Hospital]] er blant de andre store offentlige sykehus i København. I tillegg til de offentlige sykehusene er det en rekke privatsykehus som gjerne henvender seg til bestemte pasientgrupper, blant annet Herlev Privathospital og Københavns Privathospital.

Ansvaret for [[Ambulansetjenesten i Danmark|ambulansetjenesten]] i København ligger hos Region Hovedstaden, som har satt ut oppgaven til primært [[Falck]]. [[Københavns Brandvæsen]] dekker [[Indre By (København)|København sentrum]] og den nordlige delen av Københavns kommune, mens Frederiksberg Brandvæsen ivaretar kjøringen på Frederiksberg og i Vanløse.<ref>[http://www.regionh.dk/topmenu/Nyt_Presse/Pressemeddelelser/2009/2009+-+arkiv+for+pressemeddelelser/Regionsrådet+løser+Samariten+fra+deres+bud.htm www.regionh.dk] {{Wayback|url=http://www.regionh.dk/topmenu/Nyt_Presse/Pressemeddelelser/2009/2009%2B-%2Barkiv%2Bfor%2Bpressemeddelelser/Regionsr%C3%A5det%2Bl%C3%B8ser%2BSamariten%2Bfra%2Bderes%2Bbud.htm |date=20111001002806 }} Om ambulancekørsel i Region Hovedstaden</ref>

=== Politi og redningsberedskap ===
For Københavns, Frederiksberg, Tårnby og Dragør kommuner ivaretas politiopgavene av [[Københavns Politi]]. De har hovedsete på [[Københavns politigård|Politigården]] rett ved Hovedbanegården. Politioppgavene i de øvrige kommuner blir ivaretatt for de vestlige forsteder av Københavns Vestegns Politi med hovedsete i Albertslund og for de nordlige forsteder av Nordsjællands Politi med hovedsete i Helsingør.

[[Redningsberedskabet]] er et kommunalt ansvarsområde, men oppgaven kan settes ut og derfor utfører en privat entreprenør mange steder oppgaven. De forskjellige kommuner som utgjør København har valgt forskjellige løsninger. Inne i byen (Københavns og Frederiksberg kommuner), på Amager, samt mot vest har man kommunalt brannvesen, mens Falck ivaretar oppgaven i de øvrige kommuner rundt om København.