Redigerer Iran (avsnitt)

===Rettsvesen===
Rettspleien er basert på islamsk rett. Høyesterett er landets øverste domstol.<ref name="storeleksikon" /> I det store verket om islamsk styresett (skrevet før revolusjonen) kritiserte Khomeini at Irans rettsvesen og lover var basert på europeiske. Han hevdet at det belgiske og franske opphavet til landets lovverk under sjahen var anti-islamsk. Etter forfatningsrevolusjonen i 1906 utviklet Iran et kodifisert lovsystem etter fransk mønster. Rettspleien var tilpasset Irans tradisjoner med sterkt religiøst innslag og det ble gjort et skille mellom sivile/sekulære lover (''urf'') og islamsk lov (''sharia''). Islamsk lov og domstoler gjaldt særlig familiesaker som ekteskap og skilsmisse. Med sjahens moderniseringsprogram fra 1925 der religionen og presteskapet fikk mindre innflytelse og rettsvesenet ble sentralisert.<ref>Entessar, N. (1988). Criminal law and the legal system in revolutionary Iran. ''Boston College Third World Law Journal'', 8, 91.</ref>

I januar 2023 ble et forlovet par dømt til 10 år og 6 måneder i fengsel hver fordi et videoopptak viste at de hadde danset sammen utenfor Azadi Tower i Teheran, kvinnen uten tildekket hode. Dommen sa at dette var å «oppmuntre til korrupsjon og offentlig prostitusjon» samt å «samles med den hensikt å forstyrre nasjonal sikkerhet».<ref>[https://www.dagbladet.no/studio/nyhetsstudio/5?post=122248 «Kjærestepar danset offentlig: Fengsles i 10 år»], Dagbladet, 31. januar 2023</ref>

==== Dødsstraff ====
Iran fullbyrder dødsstraff for person dømt før de har fylt 18 år, dødsstraffen blir fullbyrdet etter at personen har fylt 18.<ref>{{Kilde avis|tittel=Full Comment: Iran doesn't hesitate to murder its children — it just uses a loophole|url=https://nationalpost.com/opinion/full-comment-iran-doesnt-hesitate-to-murder-its-children-it-just-uses-a-loophole|avis=National Post|dato=2018-05-07|besøksdato=2022-11-19|språk=en|fornavn=Geoffrey|etternavn=Clarfield}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.fidh.org/en/region/asia/iran/resolution-on-the-serious-and-systematic-human-rights-violations-in|tittel=Resolution on the serious and systematic human rights violations in Iran|besøksdato=2022-11-19|språk=en|verk=International Federation for Human Rights}}</ref> Personer under 18 år har i noen tilfeller blitt henrettet. I 2022 ble i alt 582 personer henrettet (noe av som var over halvparten av alle kjente henrettelser i verden) og 2021 skal 333 ha blitt henrettet.<ref>{{Kilde avis|tittel=Iran execution of child condemned by UN human rights office|url=https://www.theguardian.com/world/2023/nov/29/iran-child-hamidreza-azari-execution-un-human-rights-milad-zohrevand|avis=The Guardian|dato=2023-11-29|besøksdato=2025-09-27|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Agence|etternavn=France-Presse}}</ref><ref name=":51">Schabas, W. (2024). The death penalty in Iran. ''The Elgar Companion to Capital Punishment and Society'', 372. Edward Elgar publishing.</ref> I 2024 skal 975 personer ha blitt henrettet, av dette var 31 kvinner; en del av disse henrettelsene var trolig knyttet til protestene i september 2022 etter [[Mahsa Aminis død]].<ref>{{Kilde www|url=https://news.un.org/en/story/2025/06/1164586|tittel=Human Rights Council hears alarming updates on executions in Iran and global civic space crackdown {{!}} UN News|besøksdato=2025-09-27|dato=2025-06-18|språk=en|verk=news.un.org}}</ref> Noen kilder oppgir 900 henrettelser i 2024.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bbc.com/news/articles/ced8qw8q62jo|tittel=Iran reportedly executed at least 901 people in 2024, UN says|besøksdato=2025-09-27|dato=2025-01-07|språk=en-GB|verk=www.bbc.com}}</ref> Av henrettelsene i 2024 var over 500 narkotika-relaterte dommer.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dw.com/en/iran-death-penalty-as-a-tool-of-oppression/a-71744163|tittel=Iran: 'Death penalty as a tool of oppression' – DW – 02/25/2025|besøksdato=2025-09-27|språk=en|verk=dw.com}}</ref> Ifølge [[Amnesty International]] ble 830 personer henrettet i 2015; flertallet av henrettelser er for forbrytelser relatert til narkotika og <ref>{{Kilde www|url=https://www.amnesty.org.uk/iran-juvenile-offenders-death-row-execution|tittel=Iran is sentencing children and teenagers to death|besøksdato=2025-09-27|språk=en|verk=www.amnesty.org.uk}}</ref> og mord. Relativt til folketallet henrettes 10 ganger så mange i Iran som i Saudi-Arabia. Relativt til folketallet har trolig Iran flest henrettelser i verden. Irans straffelov åpner for dødsstraff for 80 ulike forbrytelser, i noen tilfeller er dødsstraff obligatorisk, i andre tilfeller (blant annet narotika) er brukk dødsstraff opp til domstolen. Straffeloven fra 2013 spesifiserer dødsstraff for incest, seksuell omgang med stemor, seksuell relasjon mellom mannlig ikke-muslim og kvinnelig muslim, voldtekt, utroskap og [[sodomi]]. Angrep på eller fiendtlighet mot gud, opprør og korrupsjon kan gi dødsstraff; disse bestemmelsene er vage og har vært brukt til å idømme dødsstraff for deltakelse i politiske protester. For mord brukes dødsstraff når det støttes av offerets familie som har avslått økonomisk kompensasjon fra gjerningspersonen; denne ordningen innebærer at velstående gjerningspersoner lettere unngår dødsstraff.<ref name=":51" /> Iran har generelt forbud mot seksuell omgang utenom ekteskap og domstolene har betydelig frihet i hvilken straff som idømmes.<ref>Ssenyonjo, M. (2024). Judicial Imposition of the Death Penalty and Corporal Punishment in Iran and Saudi Arabia for Unlawful Consensual Sexual Relations under Shari’a: A Human Rights Critique. ''International Human Rights Law Review'', ''13''(2), 265-312.</ref>

Iran har dødsstraff for homofili.<ref>{{Kilde www|url=https://amnesty.no/ulovlig-kjaerlighet|tittel=Ulovlig kjærlighet|besøksdato=2022-06-02|dato=2020-12-15|utgiver=Amnesty International|sammendragkilde=ILGA world}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Zahra (31) er dømd til døden for å «promotere homoseksualitet»|avis=Framtida.no|url=https://framtida.no/2022/09/07/zahra-31-er-domd-til-doden-for-a-promotere-homoseksualitet|dato=2022-09-07}}</ref> Seksuell aktivitet mellom kvinner straffes som regel med pisking.<ref name=":51" />

Iran har siden 1979 praktisert dødsstraff for frafalne ([[apostasi]]), men dette har ikke vært en formalisert bestemmelse.<ref name=":52">{{Kilde avis|tittel=The Price of Faithlessness: Iran to Punish Apostasy with Death|url=https://www.spiegel.de/international/world/the-price-of-faithlessness-iran-to-punish-apostasy-with-death-a-538466.html|avis=Der Spiegel|dato=2008-02-28|besøksdato=2025-09-27|issn=2195-1349|språk=en}}</ref> Iran er et av få land som holder offentlige henrettelser.<ref name=":51" /> Ifølge Amnesty International ble 1200 politiske fanger henrettet i siste del av 1989. Samme år ble et mindre antall henrettet for mord, voldtekt og omsetning av narkotika.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014101408190|tittel=Amnesty International årsrapport|forlag=Cappelens forlag|utgivelsesår=1989|isbn=8202119871|utgivelsessted=Oslo|side=}}</ref>

Den kanadiske jussprofessoren [[William Schabas]] fremholder at de fleste dødsdommene ikke kan begrunnes i islam: For eksempel dødsstraff for narkotika-relaterte forbrytelser som ikke fremgår av religiøse tekster og internasjonalt forsvarer ikke Iran dødsstraff med religiøse argumenter. Bortsett fra Kina og Nord-Korea er dødsstraff mest brukt i Iran og nabolandene samt Egypt og Jemen.<ref name=":51" />