Redigerer Innvandrere i Norge (avsnitt)

=== Jøder i Norge ===
{{utdypende artikkel|Jøder i Norge}}
[[Fil:Synagogue, Oslo 03.jpg|thumb|Den jødiske [[synagogen i Oslo]] ligger i [[Bergstien]] 15 ved [[Bydel St. Hanshaugen|St. Hanshaugen]]. Synagogen åpnet i 1920 og har plass til 340 personer.]]
Allerede den kristenretten [[Olav den hellige]] satte opp på Moster i [[1025]], krevde at alle kongens undersåtter skulle være kristne. Fram til [[1851]] var [[jøder]] uavbrutt uønsket i Norge i 826 år.<ref>Stian Bromark og Dag Herbjørnsrud: ''Norge – et lite stykke verdenshistorie''. Cappelen 2005 (2008), side 250.</ref> Etter de katolske kristnes [[Reconquista|gjenerobring]] av Sør-Spania ([[Granada]]) i [[1492]] og den påfølgende anti-jødiske politikken (som følge av mistenksomhet mot både jøder og muslimer pga. den langvarige muslimske ekspansjonen og okkupasjonen av Spania) flyktet likevel en del iberiske (''sefardiske'') jøder til Nord-Europa og fikk opphold der. Enkelte norske byer lot katolikker og jøder oppta handelsnæring, åpent eller i skjul.  Kong [[Frederik II]]s fremmedlov av [[1569]] fastslo at ikke-lutherske utlendinger skulle forlate riket innen tre dager – eller henrettes.<ref>Stian Bromark og Dag Herbjørnsrud: ''Norge – et lite stykke verdenshistorie''. Cappelen 2005 (2008), side 253.</ref> Forbudet mot utøvelse av annen religion enn statens egen lutherske kirke gjaldt for øvrig alle mennesker, og endog norske ikke-lutherske kristne var uten rettigheter fram til 1800-tallet, da Norge fikk [[dissenterloven]] av 1845 som 6 år senere ble etterfulgt av en lov som også omfatter rettigheter for jøder.

Det første eksplisitte forbud som nevnte jøder spesielt, vedtok [[Christian IV]] i [[1651]], men noen år etter fikk de iberiske jødene dispensasjon. Fra [[1687]] måtte jøder i Norge ha leidebrev. Flere iberiske jøder tok opphold i landet som handelsborgere på [[1600-tallet]], men på [[1700-tallet]] ble forbudet håndhevet nesten totalt.<ref>Oscar Mendelsohn, ''Jødenes historie i Norge''. Oslo 1969, side 25-26.</ref> I Danmark gikk utviklingen motsatt vei – allerede i andre halvdel av [[1600-tallet]] fikk jødene oppholde seg i landet, og endog ta akademiske grader.<ref>Stian Bromark og Dag Herbjørnsrud: ''Norge – et lite stykke verdenshistorie''. Cappelen 2005 (2008), side 257.</ref>

Eidsvoldsmennene vedtok i [[1814]] en Grunnlov som, med 94 mot 7 stemmer, uttrykte (§2): ''...Jesuitter og Munkeordener maae ikke taales. Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget.'' I 1844 ble to personer arrestert i Christiania og politiet fant ut at de to hadde brutt [[jødeparagrafen]]. ''Morgenbladet'' skrev i en kommentar at de to hadde bidratt til «at befæste den temmelig udbredte Tro, at Landet vil blive oversvømmet af Skakrere og Bedragere, om Forbud mod Jødernes Adgang til Riget ophæves». «Sjakrer» var på den tiden en nedsettende betegnelse på jødiske omreisende kjøpmenn, synonymt med svindler.<ref name="Snildal">{{Kilde www|url=https://morgenbladet.no/ideer/2019/05/de-ere-joder|tittel=«De ere Jøder!»|besøksdato=2019-05-10|dato=2019-05-10|fornavn=Andreas|etternavn=Snildal|språk=nb|verk=morgenbladet.no}}</ref> I juli 1851 ble [[jødeparagrafen]] opphevet, i september ble det tillatt for jøder å utøve sin religion og i 1852 bosatte den første jøde seg i Oslo.<ref>[http://www.dmt.oslo.no/joeder-i-norge/hefte/den-foerste-joediske-innvandring.html Det mosaiske trossamfunn: Den første jødiske innvandring] {{Wayback|url=http://www.dmt.oslo.no/joeder-i-norge/hefte/den-foerste-joediske-innvandring.html |date=20071019010540 }}</ref> Innvandringen økte etter 1880, mange jøder kom da til Norge som følge av antisemittisme i Russland og Øst-Europa for øvrig. I 1892 ble den første synagoge opprettet i Oslo. Under [[andre verdenskrig]] ble 730 norske [[holocaust i Norge|jøder drept]]. Den totale jødiske befolkningen ved krigsutbruddet var ca. 2 100. 

Jødene i Norge er et eksempel på en historisk innvandringsgruppe som er godt integrert, men som allikevel har holdt på sin egen identitet.{{tr}} De har i dag status som [[Nasjonale minoriteter i Norge|nasjonal minoritet]]. Det er synagoger i [[Synagogen i Oslo|Oslo]] og [[Synagogen i Trondheim|Trondheim]], og mange jøder bor i eller nær disse byene.