Redigerer Holocaust i Norge (avsnitt)

===Motstandsbevegelsens rolle===
[[Ragnar Ulstein]] antok at jødeaksjonene var særlig lett å gjennomføre høsten 1942 blant annet fordi den norske motstandsbevegelsen var inne i si største krise og 1942 allerede var det blodigste året i okkupasjonen. Over hundre nordmenn var allerede henrettet og et stort antall sendt i konsentrasjonsleir. Ulstein tror også at helt ulike personer i den tyske ledelsen i Danmark og Norge kan forklare forskjellen i aksjonene mot jødene. Aksjonen mot de norske jødene skjedde i stillhet og uten forvarsel som i Danmark. Den mer brutale okkupasjonsen i Norge gjorde at befolkningen i Norge var forsiktige. Ulstein antok også at «harde rasistar» blant sentrale NS-folk var en medvirkende faktor.<ref>[[#refUlstein1995|Ulstein (1995)]] s.261-266</ref>

[[Fil:Marte Michelet - NMD 2015 (16801495883) (cropped).jpg|miniatyr|[[Marte Michelet]] har med bøker fra 2014 og 2018 satt søkelyset på holocaust i Norge med fokus på gjerningspersoner, ofre og hva som kunne vært gjort for å redde flere. Boken fra 2014 er grunnlag for filmen ''[[Den største forbrytelsen]]'']]

[[Marte Michelet]] mener at likegyldighet og mangel på empati med jødene var avgjørende for at jødedeportasjonene kunne gjennomføres så lett i Norge,<ref>Terje Carlsen: «Den glemte forbrytelsen», bokanmeldelse av Marte Michelets bok «Den største forbrytelsen». ''Ny Tid'', 31. oktober 2014.</ref> mens [[Sven Egil Omdal]] mener antisemittismen hindret jøder i å bli fullverdige medlemmer av samfunnet og at jødene som overlevde deportasjonen, til Tyskland og Polen ble møtt med liten forståelse da de kom hjem til Norge.<ref>Sven Egil Omdal: [http://www.aftenbladet.no/meninger/omdal/Den-svarteste-norske-historien-3541223.html Den svarteste norske historien] {{Wayback|url=http://www.aftenbladet.no/meninger/omdal/Den-svarteste-norske-historien-3541223.html |date=20150408111806 }}, ''Stavanger Aftenblad'', 21. oktober 2014.</ref> Michelet skriver i ''[[Hva visste hjemmefronten?]]'' at motstandsbevegelsen ifølge [[Gunnar Sønsteby]] var informert tre måneder på forhånd om at jødene i Norge ville bli tatt.<ref>{{Kilde avis|tittel=Rystende avsløring i ny bok: - Ja, jeg tror krigshistorien må skrives om|avis=Dagbladet.no|url=https://www.dagbladet.no/kultur/rystende-avsloring-i-ny-bok---ja-jeg-tror-krigshistorien-ma-skrives-om/70431296|besøksdato=2018-11-14|etternavn=|fornavn=|dato=2018-11-08|side=|språk=no|sitat=- Ja, vi kom borti dette tre måneder før dette ble iverksatt, og da var det vår hundre prosent oppfatning at jødene ville bli tatt i Norge, sier Sønsteby. Det ble satt i gang flere varslings- og redningsaksjoner overfor de norske jødene i ukene og dagene før massearrestasjonen, men de ble hovedsakelig initiert av en sivil tysker i Norge, forteller Michelet. Motstandsbevegelsen var passiv overfor varslerne, og de stengte til og med enkelte fluktruter over til Sverige for norske jøder, hevder hun.}}</ref> Michelets fremstilling er omstridt og historikerne [[Bjarte Bruland]], [[Elise Barring Berggren|Elise B. Berggren]] og [[Mats Tangestuen]] kom i boken ''[[Rapport frå ein gjennomgang av Hva visste hjemmefronten?]]'' med et svar til Michelets bok.<ref>{{Kilde www|url=Kilde www|url= https://www.dagsavisen.no/kultur/varsler-nytt-oppgjor-med-marte-michelet-1.1734595 |tittel=Varsler nytt oppgjшr med Marte Michelet|besøksdato=2020-11-18|dato=2020-06-24}}</ref>

[[Arvid Brodersen]] mener at advarsel fra tyske motstandsfolk og direkte støtte fra sentrale personer i okkupasjonsmakten var avgjørende for redningen av de danske jødene. Blant annet var holdningen hos riksfullmektig i Danmark, [[Werner Best]], og hans fortrolige [[Georg Ferdinand Duckwitz]] vesentlige. Danskene ble også varslet av [[Helmuth James von Moltke|Moltke]] som (i september 1942 ifølge Brodersen) også hadde advart om en forestående aksjon mot jødene i Norge.<ref>[[#refBrodersen1979|Brodersen (1979)]] s. 68</ref> Werner Best advarte også ledelsen i Berlin om at en aksjon mot de danske jødene ville bli møtt med sterke protester og ville skade samarbeidet med danskene.<ref>[[#refUlstein1995|Ulstein (1995)]] s. 247</ref>