Redigerer Dampmaskin (avsnitt)

== Virkningsgrad == 
En varmekraftmaskins virkningsgrad kan beregnes ved å dividere energiproduksjonen i form av mekanisk arbeid som den produserer med energitilførselen i form av drivstoffet.<ref>{{snl|virkningsgrad|Virkningsgrad}}</ref>

Ingen varmekraftmaskin kan være mer effektiv enn det carnoprosessen beskriver: Varme blir beveget fra et nivå med høy temperatur til et nivå med en lavere temperatur, og virkningsgraden  er avhengig av denne temperaturforskjellen. For størst mulig virkningsgrad bør dampmaskiner drives ved høyest mulig damptemperatur, noe som kan oppnås med overhetet damp, samt at overskuddsvarme frigjøres ved lavest mulig temperatur.<ref name=Dah>{{ Kilde bok | forfatter = Dahlvig, Gunnar | utgivelsesår = 1979 | tittel = Kraftteknikk | isbn = 8200262596 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Universitetsforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013080106052 | side = 115–119}}</ref><ref>{{snl|Carnots kretsprosess|Carnots kretsprosess}}</ref>

En av de viktigste fordelene som Clausius–Rankine-syklusen har i forhold til andre sykluser, er at ved tilbakeføringen av vannet til dampkjelen kreves forholdsvis lite energi for å drive pumpen til dampkjelen. Grunnen er at arbeidsmediet er i flytende form ved dette trinnet, slik at pumping er enkelt.<ref>{{Kilde bok | forfatter= Borgnakke, Claus og Sonntag, Richard E. | tittel= Fundamentals Of Thermodynamics 7th Edition | artikkel= | utgivelsesår= 2009 | forlag= Willey | isbn= 978-0-470-04192-5 | url= https://archive.org/details/FundamentalsOfThermodynamics7thEdition/page/n3 | side =425 }}</ref> Ved kondensering av vannet er arbeidet som kreves av pumpen meget lite sammenlignet med turbinens effekt.<ref>{{Kilde bok | forfatter= Moran, Michael j., Sapiro, Howard N., Boettner, Howard N. og Bailey, Margaret B. | tittel=Fundamentals of engineering thermodynamics, Seventh edition | artikkel= | utgivelsesår= 2011 | forlag= Wiley | isbn= 978-0470-49590-2 | url= https://drive.google.com/file/d/0B8Qawgh7liu1RlBEVWNYSDZfU2M/view }} | side = 473 </ref>

Historisk har virkningsgraden til dampmaskinen utviklet seg fra rundt 1 % og opp til 10 %. For eksempel har virknignsgraden for damplokomotiver ligget i dette intervallet.<ref>{{Kilde www | forfatter= Lovland, Jorgen | url= http://folk.ntnu.no/haugwarb/TKP4175/History/history_of_steam_power.pdf | tittel= A history of steam power | besøksdato= 1. november 2018 | utgiver= NTNU - Department of Chemical Engineering | arkiv_url= | dato = }}</ref> Et system med kondensator, flere ekspansjonsstrinn, høyt damptrykk og temperatur, kan få virkningsgraden sterkt forbedret, historisk sett opp mot 20 %, men test av nye konsepter etter år 2000 har demonstrert virkningsgrad rundt 30 %.<ref>{{Kilde www | forfatter= Crank, James D. | url= http://nnhpe.spbstu.ru/wp-content/uploads/2015/02/11_l.35-37-Ustroystvo.pdf | tittel= THE MODERN STEAM ENGINE | besøksdato= 1. november 2018 | utgiver= Cyclone Technologies | arkiv_url= https://web.archive.org/web/20181222233738/http://nnhpe.spbstu.ru/wp-content/uploads/2015/02/11_l.35-37-Ustroystvo.pdf | dato= 2011 | arkiv-dato= 2018-12-22 | url-status=død }}</ref><ref>{{Kilde www | forfatter= Platell, Peter | url= https://www.energycentral.com/c/sc/novel-high-performance-steam-engines-better-solution-fc-and-ice | tittel= Novel high performance steam engines - a better solution than FC and ICE?| besøksdato= 1. november 2018 | utgiver= Energy Central | arkiv_url= | dato = 17. februar 2005}}</ref>

Til sammenligning kan moderne store varmekraftverk ha en virkningsgrad på rundt 45 %.<ref>{{cite web|url=https://www.eia.gov/tools/faqs/faq.php?id=107&t=3 |title=What is the efficiency of different types of power plants? |publisher =eia |accessdate=1. november 2018| date= 23. mai 2018}}</ref> Noen ganger kan den brukte dampen fra turbinen, altså spillvarmen, være nyttig i seg selv, og i slike tilfeller kan det oppnås meget høy total virkningsgrad. Et eksempel er såkalte ''[[kogenerasjon]]systemer,'' der overskuddsvarme benyttes til [[fjernvarme]] til oppvarmingsformål. Dette får den totale energiutnyttelsen til å overstige 90 %.<ref>{{cite web|url=https://ec.europa.eu/energy/en/topics/energy-efficiency/cogeneration-heat-and-power |title=Cogeneration of heat and power |publisher=European Commission |date= |accessdate= 28. oktober 2018 |archiveurl= |archivedate= }}</ref> Denne typen kraftverk kalles [[kraftvarmeverk]].