Redigerer Biosfære (avsnitt)

== Sivilisasjon og biosfæren ==
[[File:Chicago north from John Hancock 2004-11 img 2618.jpg|mini|Menneskenes biomer endrer opprinnelige naturmiljøer, men stor befolkningstetthet har også fordelen med at andre områder får være mindre berørt. ]]

{{hoved|Menneskelig innvirkning på naturmiljøet}}
{{se også|Den store akselerasjonen}}

Etter hvert som befolkningstallet på jorden har blitt stort og det teknologiske nivået har blitt stadig høyere, har [[Menneskelig innvirkning på naturmiljøet|påvirkningen på biosfæren]] blitt desto større. Menneskelige endringer har skapt store forandringer av biosfærens energistrømmer og biogeokjemiske sykluser, samt at mange populasjoner og arter er utryddet eller trues av å bli det. Den amerikanske biologen [[Edward O. Wilson]] (1929–) skapte begrepet [[biodiversitet]]. Han har anslått at fra siste del av 1900-tallet har minst {{nowrap|27 000}} arter blitt utryddet hvert år, mesteparten av disse små tropiske organismer.<ref name = EB />

Verdens befolkning er avhengig av en sunn og motstandsdyktig biosfære får å få akseptable leveforhold. Den svenske miljøforskeren [[Carl Folke]] (1955–) og hans kolleger har sakt det slik: – Sosiale forhold, helse, kultur, demokrati, lov og orden, rettferdighet og til og med overlevelse er integrert med jordens systemer og biosfæren. Dette skjer i et komplisert samspill med lokale, regionale og globale sammenhenger og avhengigheter. Fordi mennesket er en del av biosfæren er ikke naturmiljøet noe som er utenfor økonomien eller samfunnet, men selve fundamentet for eksistensen av sivilisasjon. (Fra ''Our Future in the Anthropocene Biosphere'' 2020).<ref name = FC>{{Kilde artikkel | forfattere = Folke, Carl m.fl. | tittel = Our Future in the Anthropocene Biosphere: Global sustainability and resilient societies  | publikasjon = Beijer Discussion Paper Series  | år =  2020 | bind =  272 | hefte =  | sider =  | doi =  | url = https://scholar.harvard.edu/files/lamont/files/folke_et_al_2020_beijer_disc_paper.pdf | format= pdf | ISSN = }}</ref>

===Global oppvarming===
{{hoved|Global oppvarming}}
{{se også|Konsekvenser av global oppvarming}}

For 2019 var det estimert at {{nowrap|25 %}} av de årlige menneskeskapte utslippene av [[karbondioksid]] ble absorbert av havet og at over {{nowrap|90 %}} av den [[Global oppvarming|globale oppvarmingen]] som disse utslippene skapte, også ble absorbert av havet. I tillegg absorberer landjordens [[økosystem]]er som skog, våtmarker og gressmarker opptil {{nowrap|30 %}} av de årlige utslippene. Mengden av karbon lagret i landjordens økosystemer er nesten 60 ganger større enn de årlige utslippene av klimagasser. Så langt har biosfæren bidratt mye til å stabilisere klimaet, men på sikt kan ikke denne [[Økosystemtjenester|økosystemtjenesten]] tas som en selvfølge. Betydningen av arealbruksendringer og klimaendringene selv, påvirker i hvor stor grad biosfæren vil fungere som [[karbonsluk]].<ref name = FC/>

===Biodiversitet===
{{se også|Antropocen|Den sjette masseutryddelse|Den store akselerasjonen}}

[[File:Amanhecer no Hercules --.jpg|mini|Fjellformasjoner med Dedo de Deus (Guds finger) i bakgrunnen, ved Serra dos Órgãos nasjonalpark, i delstaten [[Rio de Janeiro]], [[Brasil]]. En har begynt å innse at naturkonservering og landdeling er to strategier som må kombineres, spesielt fordi menneskets biomer rommer et stort innhold av verdens naturlige biodiversitet. En annen årsak er at menneskets påvirkinger i beskyttede naturområder knapt ser ut til å kunne stoppes, bare styres mot en bærekraftig utnyttelse.<ref>{{Kilde artikkel | forfattere = Ellis, Erle C. | tittel = Sustaining biodiversity and people in the world’s anthropogenic biomes | publikasjon = Current Opinion in Environmental Sustainability | år = mars 2013 | bind = 5 | hefte = 3–4 | sider = 368–372 | doi = | url = http://dx.doi.org/10.1016/j.cosust.2013.07.002 | ISSN = 1877-3435 }}</ref> {{byline|Carlos Perez Couto}}]]

De store endringene på biosfæren som menneskene har stått bak har gitt opphav til begrepet [[antropocen]]. I denne nye geologiske epoken er menneskene utfordret av turbulente tider med dynamikk mellom mennesker og planet, hvor raske og trege endringer i gjensidig samvirkning gir en uventet og upredikterbar fremtid. Planetens fremtid vil avhenge av om den globale oppvarmingen kommer godt under {{nowrap|2 °C}}, dette for at biosfæren fortsatt skal ha motstandsdyktighet mot endringer. I vitenskapen påpekes det at motstandsdyktige samfunn, økosystemer og tilstanden til hele jordsystemet avhenger av å opprettholde og gjenopprette mangfold innenfor sosiale og økologiske felter.<ref name = FC/>

Sannsynligheten for regimeskifte for økosystemer øker om motstandsdyktigheten blir svekket ved å redusere arter, fjerne hele grupper av arter eller fjerne hele [[Trofisk nivå|trofiske nivåer]]. Slike endringer kan skje ved for eksempel [[forurensing]] og klimaendringer. [[Amazonasregnskogen|Regnskogen i Amazonas]] er et eksempel. Om en greier å bevare mangfoldet av plantearter kan det være mulig for Amazonas skoger å tilpasse seg nye klimaforhold. Slik tas også Amazonas vare på som et viktig karbonlager. Hyppig og ekstremt tørke har potensial til å destabilisere store deler av Amazonas, men risikoen for selvforsterket tap av skog reduseres om det store biologiske mangfoldet bevares. Imidlertid vil kontinuerlig avskoging, samtidig med global oppvarming kunne føre til at skadelige [[Vippepunkt (klima)|vippepunkter]] overskrides. Det er anslått at tap av biologisk mangfold og avskoging av mer enn {{nowrap|40 %}} av arealet eller en temperaturøkning på {{nowrap|4 °C}}, kan endre Amazonas til en stor [[savanne]]. Imidlertid kan det være synergier mellom avskoging, klimaendringer og omfattende skogbranner, dermed kan slike terskelverdier overskrides allerede ved {{nowrap|20–25 %}} tap av skog. Et storstilt regimeskifte for Amazonas vil føre til store påvirkninger i et stort område, ved endringer av nedbør og klimaregulering, samt at andre vippepunkter for jordens biosfære kan overskrides.<ref name = FC/>

Et eksempel på en viktig økosystemtjeneste er [[pollinering]], altså at insekter og andre arter bestøver planter slik at disse får avkom. Mer enn {{nowrap|75 %}} av verdens matproduksjon er i større eller mindre grad avhengig av pollinerende dyr for avkastning og/eller kvalitet. I tillegg er nærmere {{nowrap|90 %}} av alle ville planter i enn eller annen form avhengig av pollinering utført av insekter, fugler eller virveldyr. Plantene er igjen kritiske for funksjonen til økosystemene de er del av. Biodiversitet blant pollinatorer er viktig for at økosystemene skal være motstandsdyktige mot miljøforandringer, for eksempel global oppvarming.<ref name = FC /> I årene etter 2000 er det observert en [[reduksjon av insektpopulasjoner]] rundt om i verden, noe som er dokumentert i rapporten ''[[Global Assessment Report on Biodiversity and Ecosystem Services]]''.<ref>{{Kilde bok  | forfatter=S. Díaz, m.fl. | utgivelsesår= 2019  | tittel=Global Assessment Report on Biodiversity and Ecosystem Services of the Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services  | utgivelsessted=Bonn, Tyskland  | forlag= Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services (IPBES) secretariat  | språk= engelsk  | url=https://ipbes.net/global-assessment-report-biodiversity-ecosystem-services  }}</ref> Nedgangen er tilskrevet habitatødeleggelse forårsaket av intensivt jordbruk og [[urbanisering]],<ref>{{cite journal |last1=Tscharntke |first1=Teja |last2=Klein |first2=Alexandra M. |last3=Kruess |first3=Andreas |last4=Steffan-Dewenter |first4=Ingolf |last5=Thies |first5=Carsten |title=Landscape perspectives on agricultural intensification and biodiversity and ecosystem service management |journal=Ecology Letters |date=August 2005 |volume=8 |issue=8 |pages=857–874 |doi=10.1111/j.1461-0248.2005.00782.x}}</ref><ref>{{citation |journal=Biological Conservation |date=31. januar 2019 |volume=232 |pages=8–27 |title=Worldwide decline of the entomofauna: A review of its drivers |first1=Francisco|last1=Sánchez-Bayo |first2=Kris A.G. |last2=Wyckhuys |doi=10.1016/j.biocon.2019.01.020|postscript=.}}</ref> sprøytemiddelbruk,<ref>{{citation|last1=Braak |first1=Nora |last2=Neve |first2=Rebecca |last3=Jones |first3=Andrew K. |last4=Gibbs |first4=Melanie |last5=Breuker |first5=Casper J. |title=The effects of insecticides on butterflies – A review |journal=Environmental Pollution |date=November 2018 |volume=242 |issue=A |pages=507–518 |doi=10.1016/j.envpol.2018.06.100|pmid=30005263 |postscript=.}}</ref> [[Fremmed art|fremmede arter]],<ref>{{cite journal |last1=Wagner |first1=David L. |last2=Van Driesche |first2=Roy G. |title=Threats Posed to Rare or Endangered Insects by Invasions of Nonnative Species |journal=Annual Review of Entomology |date= januar 2010 |volume=55 |issue=1 |pages=547–568 |doi=10.1146/annurev-ento-112408-085516 }}</ref><ref name=Sánchez-Bayo2019>{{citation |journal=Biological Conservation |date=31. januar 2019 |volume=232 |pages=8–27 |title=Worldwide decline of the entomofauna: A review of its drivers |first1=Francisco|last1=Sánchez-Bayo |first2=Kris A.G. |last2=Wyckhuys |doi=10.1016/j.biocon.2019.01.020|postscript=.}}</ref> [[klimaendring]]er,<ref name=Sánchez-Bayo2019 /> og [[Lysforurensning|kunstig belysning]].<ref>{{cite journal |last1=Owens |first1=Avalon C. S. |last2=Lewis |first2=Sara M. |title=The impact of artificial light at night on nocturnal insects: A review and synthesis |journal=Ecology and Evolution |date= november 2018 |volume=8 |issue=22 |pages=11337–11358 |doi=10.1002/ece3.4557 }}</ref>

===Biosfærens varmedød===
Uansett hva slags skjebne menneskeheten og biosfæren måtte få, så regner en at biosfæren fremdeles vil eksistere i en halv milliard år fremover. Det forventes nye [[istid]]er som igjen vil legge store deler av Nord-Europa og Nord-Amerika under is, kraftige [[vulkan]]utbrudd kan få drastiske betydninger for klima («vulkansk vinter») og livsformer, samt at [[asteroide]]r som kolliderer med jorden. Objekter fra verdensrommet er alltid en fare, dog er sannsynligheten størst for at disse er små og faller i havet. Gamle livsformer kan forsvinne og nye oppstå mellom slike hendelser. Helt til slutt vil solen forvandles til en [[rød kjempe]], men lenge før det skjer vil den sende ut stadig kraftigere lys. Mer intens [[solstråling]] vil få havet til å fordampe og jordens vannbeholdning vil forsvinne ut i verdensrommet. Slutten på biosfæren har derfor fått betegnelsen «[[biosfærens varmedød]]». Biosfæren har utviklet seg i fire milliarder år, men muligens har den ikke mer enn én åttendedel av sin eksistens igjen. En milliard år fra nå regner en uansett med at jorden vil være en livløs steinplanet. Videre vil solen bli en rød kjempe om fem milliarder år, med en diameter helt ut til jordens bane. Jorden vil da gå innover en spiralbane og til slutt forsvinne i solen. Solen selv vil ende opp som en [[hvit dverg]] som sakte kjøles ned.{{sfn|Smil|2002|p=263–271}}