Redigerer Andre verdenskrig (avsnitt)

=== Total krig – produksjon ===
[[Fil:WorldWarII-GDP-Relations-Allies-Axis-simple.svg|miniatyr|Produksjon relativt forhold mellom de allierte og aksemaktene. ([https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/44/WorldWarII-GDP-Relations-Allies-Axis-simple.svg/2560px-WorldWarII-GDP-Relations-Allies-Axis-simple.svg.png stor versjon])]]

Allerede før krigsutbruddet var det forventet at en kommende konflikt ville bli en [[total krig]], både med bakgrunn i erfaringene fra første verdenskrig, og med den videre økonomiske og teknologiske utviklingen i mellomkrigstiden. Kun nasjoner med høyt utviklet industri og en vel utdannet befolkning, preget av [[modernitet]], kunne makte en slik total mobilisering.<ref>Overy 2021, s. 376–380</ref> 

Før utbruddet av krigen hadde de europeiske allierte en klar fordel overfor aksemaktene både i befolkningsstørrelse og økonomisk styrke. I 1938 hadde de vestlige allierte (Storbritannia med samveldelandene, Frankrike og Polen) 30 % høyere befolkning og [[BNP]] (bruttonasjonalprodukt) enn de europeiske aksemaktene (Tyskland og Italia). Medregnet kolonier hadde de allierte en 5:1 fordel i befolkning og nesten 2:1 i BNP. På samme tid i Asia hadde Kina 6 ganger så stor befolkning som Japan, men bare 89 % høyere BNP, dette overtaket reduseres til tre ganger befolkning og 38 % høyere BNP om Japans kolonier regnes med.<ref group="note">{{Kilde bok|tittel=The Economics of World War II: Six Great Powers in International Comparison|etternavn=Harrison|fornavn=Mark|utgiver=Cambridge University Press|år=1998|isbn=978-0-521-62046-8|utgivelsessted=Cambridge|sider=2, 4, 10|kapittel=The economics of World War II: an overview|sitat=On one side was the Anglo-French alliance system which, when the respective colonial empires are taken into account, comprised nearly 700 million people - one third of the globe's population - and 47,6 million square kilometres. On the other side were the powers of the Axis - Germany (now including Austria), Italy, Japan, and the much smaller colonial empires of Italy in Africa and Japan in East Asia; these amounted to  260 million people and a little more than 6 million square kilometres. Thus the Allies outweighed the Axis by 2.7:1 in population and  7.5:1 in territory. In the Far East, Japan was also at war with China, the population and territory of which exceed those of Japan and its existing colonies by 3.1:1 and 4.9:1. [...] The  prewar GDP of the combined Allied powers exceeded that of the Axis powers by 2.4:1. Subsequently the ratio moved somewhat against the Allies, falling to 2:1 in 1941, because the Axis economies expanded while the resources of France, knocked out of the Allied coalition in 1940, became available to Germany. In 1941 Soviet GDP was also beginning to fall under the impact of German attack. But 1941 was the Allied low point.}}</ref> Den britiske historikeren [[Richard Overy]] argumenterer for at overvekt i ressurser ikke kan forklare sentrale forhold ved krigføringen, etter [[slaget om Frankrike]] i 1940 var Tyskland en økonomisk supermakt, og produserte dobbelt så mye stål som Storbritannia og Sovjetunionen sammenlagt. Med bare en fjerdedel av Tysklands stål, produserte Sovjetunionen mange flere stridsvogner, fly og kanoner, enn hva Tyskland klarte.<ref>Overy 1995, s. 4–6</ref>

{{Tekstboks
|overskrift=Produksjon, eller organisasjon?
|Den britiske historikeren [[Richard Overy]] mener overlegne allierte ressurser er en  for enkel forklaring på aksemaktenes tap. Etter Frankrikes nederlag i 1940 kontrollerte Tyskland mesteparten av økonomien i Europa. Etter angrepet på Sovjetunionen sommeren 1941 ble ytterligere ressurser lagt til, samme skjedde med Japan etter [[angrepet på Pearl Harbor]], store deler av Sør-Øst Asia ble tatt av Japan<ref>Overy 1995, s. 4</ref>|align=right}}

Selv om de alliertes overtak i produksjon og befolkning i stor grad ble utjevnet ved Tyskland og Japans innledende fremgang, så ble overtaket en avgjørende faktor da Sovjetunionen og USA kom med på alliert side. Mens aksemaktene produserte {{formatnum:43000}} fly i 1943, produserte de allierte {{formatnum:151000}} fly.<ref>Overy 1995, s. 2</ref> De alliertes kapasitet for større produksjon har ofte blitt tilskrevet større tilgang til naturressurser. Tyskland og Japans nøling med å benytte kvinnelig arbeidskraft, alliert strategisk bombing og sene omstilling til en krigsøkonomi bidro også vesentlig. I tillegg planla hverken Tyskland eller Japan for en lengre krigstilstand, og var heller ikke utstyrt for det. For å øke produksjonen benyttet både Tyskland og Japan millioner av slavearbeidere, Tyskland benyttet rundt 12 millioner slavearbeidere, de fleste fra Øst-Europa,<ref group="note">{{Kilde www|url=https://www.dw.com/en/final-compensation-pending-for-former-nazi-forced-laborers/a-1757323|tittel=Final Compensation Pending for Former Nazi Forced Laborers|besøksdato=4. oktober 2024|forfattere=Michael Marek|dato=27. oktober 2005|språk=engelsk|utgivelsessted=Tyskland|forlag=Deutsche Welle|sitat=During World War II, about 12 million people were kidnapped from their homes across Europe and beyond and forced to work for the Nazi regime in Germany.}}</ref> mens Japan tvangsrekrutterte over 10 millioner mennesker i Asia.<ref>Bosworth 2017, s. 549</ref><ref>Geyer 2017, s. 314</ref>

De krigførende partene forsøkte å mobilisere alle landets ressurser for krigsinnsatsen. Historikeren Walter Scheidel har anslått at de sentrale krigførende landene produserte {{formatnum:286000}} stridsvogner, {{formatnum:557000}} kampfly og {{formatnum:11000}} marinefartøyer.<ref>''Financial Times'', 10. oktober 2020, s.7.</ref> Mens Tyskland produserte om lag 92 tusen fly, 53 tusen stridsvogner og 87 tusen kanoner i årene 1941–1944, klarte USA, Storbritannia og Sovjetunionen å produsere om lag 470 tusen fly, 180 tusen stridsvogner og 660 tusen kanoner.<ref>Bell 2011, s. 144–145</ref>