Redigerer Adolf Eichmann (avsnitt)

=== Willem Sassen ===
{{Utdypende|Willem Sassen}}
Blant nazistene i eksil i Argentina var det et ønske om å frita Hitler for ansvaret for holocaust, og samtidig bagatellisere folkemordet. Dette var bakgrunnen for Eichmanns samtaler med [[Willem Sassen]] om Eichmanns fortid. Samtalene strakk seg over 5-6 måneder i 1957, og ble tatt opp på 67 lydbånd. Hjemme hos Sassen skuffet Eichmann tilhørerne ved å nekte å bagatellisere holocaust, og ved å ikke frita Hitler for ansvar. I stedet fremstilte Eichmann holocaust som Tysklands legitime selvforsvar mot en dødelig jødisk trussel.<ref name="Browning2015" /><ref name="NYT2014" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.ft.com/content/3b402898-d497-11e7-8c9a-d9c0a5c8d5c9|tittel=A literary manhunt for Josef Mengele|besøksdato=2021-06-05|dato=30. november 2017|verk=Financial Times|sitat=[Josef] Mengele instinctively snubbed his uncultivated fellow-travellers. Some of them denied the Holocaust — his proudest achievement — while that idiot loser Eichmann couldn’t stop blabbing about his role in it. Still, the German captains of Argentine industry provided a useful network.}}</ref> Prosjektet mislyktes fordi Sassen prøvde å redusere antallet døde, mens Eichmann skrøt uhemmet.<ref>David Cesarani, 2007.</ref> 

Sassen sendte en forkortet versjon til bladene ''[[Life (magasin)|Life]]'' og ''[[Stern]]'' som begge publiserte utdrag i 1960. Quentin Reynolds brukte dette som utgangspunkt for sin bok om Eichmann.<ref name="NYT2014" /><ref name="Browning2015" /> Nehemiah Robinson, [[Jacob Robinson|Jacob Robinsons]] bror, kritiserte i desember 1960 offentlig salget av Eichmanns memorarer til ''[[Life (magasin)|Life]]''.<ref name="Bush">Bush, J. A. (2016). [https://digitalcommons.lmu.edu/ilr/vol39/iss1/12/ Nuremberg and Beyond: Jacob Robinson, International Lawyer]. ''Loyola of Los Angeles International and Comparative Law Review'', 39, 259.</ref>

Deler av materialet havnet hos statsadvokat Fritz Bauer i Frankfurt og nazist-jegeren Wiesenthal hadde fått tak i en annen versjon som han overlot til påtalemakten i Israel.<ref name="NYT2014" /><ref name="Browning2015" /> Den sterkt høyreorienterte advokaten Rudolf Aschenauer fikk tak i noe materiale og ga dem ut som ''Ich Adolf Eichmann'' (forlaget Druffel). Ved hjelp av omfattende utelatelser og kommentarer forsøkte Aschenauer med lite hell å bagatellisere holocaust og renvaske Hitler.<ref name="Browning2015" /><ref>Lee, M. A. (2013). ''The Beast Reawakens: Fascism's Resurgence from Hitler's Spymasters to Today's Neo-Nazi Groups and Right-Wing Extremists.'' Taylor & Francis/Routledge, s.83, 147.</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Putative Threat to National Security as a Nuremberg Defense for Genocide|publikasjon=The Annals of the American Academy of Political and Social Science|url=https://www.jstor.org/stable/1042558|dato=1980|fornavn=Robert|etternavn=Wolfe|bind=450|sider=46–67|issn=0002-7162|besøksdato=2021-05-18}}</ref> [[Holocaustfornekter]]en [[David Irving]] fikk i 1991 tak i en omfattende del av materialet fra en person i Buenos Aires. Disse forskjellige versjonene i ''Bundesarchiv'' (Forbundsrepublikken Tysklands nasjonale arkiv) i Koblenz på slutten av 1990-årene.<ref name="Browning2015" />