Redigerer Sulitjelma gruber (avsnitt)

=== Klassekamp og politisk mobilisering ===
[[Fil:1. may 1908 in Sulitjelma.jpg|thumb|1. mai-feiring i Sulitjelma etter at fagforeningene var etablert, trolig 1908.]]

Organisering var forbudt fra Bolagets side, dessuten var gruvearbeiderne ikke særlig interessert i dette fra begynnelsen av. Senere politiske bevegelser og impulser fant etter hvert veien opp til Sulitjelma. Da radikale agitatorer på slutten av 1890-årene, og senere, reiste rundt på arbeidsplassene, ble disse forhindret fra å komme til Sulitjelma. Verkets arbeidere ble senere organisert, noe som straks førte til bedre lønns-, arbeids- og boforhold.

==== Liten interesse for organisering og politikk ====
I den første tiden kunne det være dårlige forhold mellom arbeiderne med innbyrdes kamp. Det var også motsetninger mellom personer på forskjellige arbeidsplasser. Ordrer fra formenn, stigere og ingeniører skulle etterkommes uten innsigelser. Den som hadde andre oppfatninger kunne regne med oppsigelse.<ref name="WR43" /> I den første tiden var det også laber interesse for politikk og fagorganisering blant arbeiderne.<ref name="KS" />

Den første arbeidskonflikt skal ha vært i desember 1884, med en kortvarig streik ved Ny-Sulitjelma.<ref name="KS" />

Noe som kom arbeiderne til fordel var sesongvariasjonene i arbeidsmarkedet. Generelt var ikke arbeidsledighet som var noe markert problem på slutten av 1800-tallet, snarere tvertimot. Det var mangel på arbeidskraft ved starten, senere ved unionsoppløsningen i 1905. Imidlertid var det stor tilgang på arbeidskraft på høsten, tilsvarende mangel på våren når Bolaget hadde aller størst behov. Arbeidernes maktmiddel var i disse årene å «kaste og gå», altså si opp. Gruveselskapet måtte i mange slike tilfeller strekke seg et stykke på vei for å beholde arbeider.<ref name="WR42" />

==== Forbud mot organisering ====
[[File:Hans Berntsen.jpg|thumb|[[Hans Berntsen]] var  reiseagitator for [[Arbeiderpartiet]] i det nordenfjeldske Norge, og medvirket til å starte over 300 fagforeninger. Han var en av de første agitatorer som kom til Sulitjelma.]]

Fra 1900 og årene etter oppstod større politisk interesse. Mellom enkelte arbeidere ble det diskutert muligheter for fagorganisering. På denne tiden var det generelt en økende radikal politisk orientering blant arbeidere andre steder i landsdelen og i landet forøvrig. Blant annet ble Fauske og omegn arbeiderforening stiftet på slutten av 1890-årene.<ref name="KS" />

Det spesielle med Sulitjelma var at Bolaget rådet over det eneste transportmidlet til stedet, nemlig båt og tog fra Finneid rundt 40&nbsp;km unna. Et munnhell var: – Norges lover stoppet ved Finneid. Verket hadde folk som passet på at ikke uønskede radikale agitatorer fikk komme opp til Sulitjelma.<ref>[[#DS|Dag Skogheim: ''Klassekamp under nordlysflammer'' side 84.]]</ref> Dunderlandsdølen skriver den 18. mai 1906 at den norske grunnloven er satt til side av Bolaget, noe som begrunnes med at det hverken er forsamlings-, tale- eller trykkefrihet i deres område.<ref name="KS" />

[[Hans Berntsen]] (1870-1939) var en av de første politiske agitatorene som dro opp til Sulitjelma. Han kom første gang den 26. januar 1897. Da var Bolagets ledelse allerede klar over at han var i distriktet. Allerede dagen etter at han ankom ble han stoppet av en oppsynsmann som viser han bort; «for her tåles ingen sosialister». Før han forlot stedet var han innom dampkjøkkenet der han la igjen sosialistiske skrifter.<ref>{{Kilde bok| forfatter=Sulitjelma faglige samorganisasjon | tittel=Sulitjelma faglige samorganisasjon 1907-1967 | artikkel= | side=4 | utgivelsesår=1967 | forlag=Sulitjelma faglige samorganisasjon | isbn= | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014111208074 }}</ref> Berntsen kom tilbake til Sulitjelma i 1902, da sammen med Hans Leveraas. Det ble forsøkt holdt et møte på isen på Langvatnet med rundt 200 tilhørere. Bolaget hadde da sendt bud på politiet som stoppet møtet før det hadde begynt.<ref name="KS" />

Den svenske agitatoren Dahlstrøm beskrev forholdene i Sulitjelma. Hun forsøkte å komme seg til Sulitjelma fra øst gjennom Sverige, men også hun ble stoppet. En annen kjent agitator fra denne tiden var [[Helene Ugland]], som kom til Sulitjelma flere ganger. Før hun ble utvist første gang fikk hun holdt et foredrag for anslagsvis 200-300 mann på Jakobsbakken klokken to om natten.<ref name="KS" /> Hun greide også å holde foredrag på Hanken og Giken gruver. Da Ugland ble oppdaget ble hun tatt hånd om av politiet som fikk henne uttransportert til Finneid. Ved en annen anledning ble Ugland anhold av Bolagets egne folk. Med bevæpning stanset de henne ved Jakobsbakken, før hun igjen ble skysset ned til Finneid.<ref>{{Kilde bok| forfatter=Eyvind Viken | tittel=Pioner og agitator – et portrett av Helene Ugland | artikkel= | side= | utgivelsesår=1991 | forlag=falken forlag | isbn=82-7009-273-8 | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007082000086 }}</ref>

==== Nummerplatene ====
På slutten av året 1906 besluttet verksledelsen å innføre nye kontrollerende tiltak for at arbeidstiden ble overholdt. Ordningen skulle tre i kraft fra januar 1907.<ref name="SFS5" /> Tiltaket gikk ut på at det ved hvert arbeidssted skulle bli utdelt en blyplate til hver gruvearbeider ved skiftets start. Platen eller skiltet, skulle bæres i en rem om halsen, og tilbakeleveres til stigeren eller formannen ved arbeidstidens slutt. Om noen ikke hadde skiltet på seg var trusselen registrering av fravær.<ref name="HT33" />

Ledelsen ved Bolaget argumenterte med at nummerplaten også var et sikkerhetstiltak, ved at en da ville få kontroll med hvem som var inne i gruvene i tilfelle ulykker. I harmen som oppstod ble ikke dette noe vektig argument.<ref>[[#BE|Bjørg Evjen: ''Kobbereventyr'' side 130]]</ref>

Forordningen vakte sterke reaksjoner; merkene ble kalt for ''slavemerke''.<ref name="LB37" /> Ledelsen valgte da å innføre ordningen kun ved Charlotta gruve. Da skiltene skulle innføres hadde noen stjålet dem i løpet av natten. Etter at den første innføringen var mislykket, og etter et nytt mislykket forsøk, besluttet Bolaget å si opp alle de 200 arbeiderne ved Charlotta.<ref name="HT33" /> I de andre gruvene der blyplatene ble forsøkt innført ble utleveringen møtt med hånlatter.<ref>[[#VE|Viktor Evjen: ''Opprøret på Langvannsisen'' side 47.]]</ref> Det oppstod med dette en sterk mobilisering, der det ble gitt hemmelige beskjeder mellom arbeiderne om et møte ved Sandnesøyra, nedenfor Sandnes, den 13. januar. Her skulle det legges planer for stiftelse av en fagforening.<ref name="HT33" />

Denne striden er kjent som ''merkekrigen''. Men i realiteten var det nok flere bakenforliggende årsaker bak de sterke reaksjonene. Dette var bare dråpen som fikk begeret til å renne over.<ref name="LB37" />

==== Møtet på Langvatnisen i 1907 ====
På mønstringsdagen den [[13. januar]] [[1907]] som var en søndag, møtte arbeidere fra alle deler av verket opp på det islagte Langvatnet.<ref name="HT33" /> Antallet fremmøtte var i underkant av 1000. Inne på land stod funksjonærene og så på det som gikk for seg.<ref>[[#DS|Dag Skogheim: ''Klassekamp under nordlysflammer'' side 85.]]</ref> En av talerne var Ole Kristoffersen Sundt som snakket om samhold, fagorganisering og sosialisme.<ref name="WR44" />

Det ble fremmet forslag om å danne en fagforening tilsluttet [[Norsk Arbeidsmandsforbund]]. Voteringen over forslaget ble utført ved at de som stemte for skulle tre til venstre, mens de som var mot skulle tre til høyre. Samtlige av de oppmøte gikk til venstre. En taler rettet en appell om samhold, uansett hva som nå kom til å skje. En svenske ropte da: – Den som bryter ut skal druknes i smeltet bly. En annen ropte: – Nei, han skal druknes i smeltet kobber.<ref name="HT33" />

På møtet ble det også bestemt at det skulle sendes et telegram til Arbeidsmandsforbundet for å få organisasjonen i orden. Berntsen ble valgt for å organisere arbeidstagerne, og konstituere arbeiderforeningen. Trondsen antar at Bolagets ledelse nå vær blitt så engstelige for hva som videre kunne skje, at de bare var glade for at en mann utenfra skulle komme opp for å roe ned gemyttene.<ref name="HT33" />

==== Forhandlinger om overenskomst ====
Da det ble kjent at det skulle være forhandlinger om en overenskomst ved landets største gruveselskap vakte dette oppmerksomhet også utenom Sulitjelma. Nyhetene om dette ble fulgt av fagbevegelse, pressen og andre arbeidsgivere.<ref>[[#LB|Lornts Bartnes: ''Forhandlingene om overenskomst'' side 66.]]</ref>

Berntsen hadde tidligere vært i Sulitjelma for å mobilisere arbeidsfolkene, men ble da bortvist av Bolaget. Da han kom til Sulitjelma i januar 1907 ble han møtt på en helt annen måte av direktør Holmsen. Berntsen hadde en konferanse med Holmsen, som nå ikke la noen hindringer i veien for dannelse av fagforeninger. I møteprotokollen for Arbeidsmandsforbundets forretningsutvalg for 20. februar 1907 er følgende notert etter konferansen: «En skrivelse fra H. Berntsen refereredes hvori oplystes at møder tillades afholdt i Sulitjelmaselskabets huse og barakker, samt at han havde hatt en samtale med direktør Holmsen der sagde at Berntsen måtte opholde sig til han blev færdig, da han var sikker om at han ikke hidsede arbeiderne til at begå overgreb».<ref name="LB68" />

I månedskiftet januar-februar hold Berntsen hele 14 massemøter. Det ble i dette tidsrommet stiftet ti fagforeninger eller avdelinger, og senere ytterligere tre til. Alle disse 13 foreningene ble tilsluttet Norsk Arbeidsmandsforbund hvor de ble innmeldt den 1. februar 1907.<ref name="LB68" />
Hver forening var selvstendige med eget styre. Disse var igjen sluttet til et felles overordnet styre kald ''Det stedlige styre''. Til dette ble Sundt valgt til formann. Det stedlige styret skulle ha 26 representanter, og krav til arbeidsgiveren skulle samordnes gjennom dette.<ref>[[#LB|Lornts Bartnes: ''Forhandlingene om overenskomst'' side 70.]]</ref>

Forhandlingene dreide seg om bedriftens mulighet for kontroll av fastsatt arbeidstid, mulighet til å si opp arbeidere, [[voldgift]]skomitée, klassifisering av arbeidere i yrkeskategorier og erfarenhet, tariffestet minstelønn, høyfjellstillegg, lønn for overtidsarbeid, åtte timers skift i smeltehytten, samt varighet for overenskomstene. Forhandlingene stod spesielt om kontroll av arbeidstiden, voldgiftskomitéens sammensetning, fremgangsmåte for å klassifisere arbeidere som vante eller uvante og overtidsbetalingen.<ref>[[#LB|Lornts Bartnes: ''Forhandlingene om overenskomst'' side 77-83.]]</ref> Forhandlingene drøyde, og da hovedkontoret i Helsingborg ikke var enige med de avtaler som ledelsen i Sulitjelma hadde inngått, ble det diskutert om egen forhandler skulle reise til Helsingborg. Forhandlinger der ble avvist, da en mente organisasjonen da ikke ville ha direkte innflytelse. Dette ble også godtatt av partene.<ref>[[#LB|Lornts Bartnes: ''Forhandlingene om overenskomst'' side 84-85.]]</ref>

I forhandlingene om lønn og arbeidstid for personalet i smeltehytten ble det fra Bolagets side truet med at for gunstig betingelser ville føre til ulønnsomhet, dermed kunne hyttedriften bli innstilt og malmen eksportert. Denne saken turte en ikke gå videre med, og en godtok Bolagets lønnstilbud og åtte timers arbeidsdag ble innført her.<ref>[[#LB|Lornts Bartnes: ''Forhandlingene om overenskomst'' side 81-82.]]</ref> Videre ble det enighet om kontroll av arbeidstiden uten bruk av nummerplater,<ref>[[#LB|Lornts Bartnes: ''Forhandlingene om overenskomst'' side 78.]]</ref> samt mange andre detaljer.

Partene kom til enighet den 21. juni 1907 da en overenskomst ble underskrevet av partene. Tariffavtalen var å forstå som minstelønn. I avtalen skulle snekkere, tømmermenn og murere av første klasse, samt linebaneoperatører og hovedreparatører i vaskeriet ha den høyeste timelønnen på 45 øre. Nest høyest fikk elektromontører med 43,5 øre/time. Gruvearbeidere (minerere) fikk 32,5 øre/time, mens hyttearbeidere av høyeste kategori fikk 3 kroner og 60 øre per dag. Høyeste månedslønn fikk konduktører av første klasse på Sulitjelmabanen med 95 kroner per måned, videre fikk lokomotivførere fikk 90 og pramstyrere 85. Lavest lønn ble gitt for sjeidere og læregutter med 20 øre/time.<ref>[[#LB|Lornts Bartnes: ''Forhandlingene om overenskomst'' side 85-86.]]</ref> Disse lønns- og arbeidsforholdene var de ansatte fornøyd med.<ref>[[#LB|Lornts Bartnes: ''Forhandlingene om overenskomst'' side 81.]]</ref>

==== Sulitjelma Stedlige Partistyre ====
Sulitjelma arbeiderparti ble stiftet den 31. mai 1908 under navnet Sulitjelma Stedlige Partistyre og tilmeldt [[Arbeiderpartiet|Det norske Arbeiderparti]] gjennom Søndre Salten Kretsparti. Vinteren 1907/08 var det sterk agitasjon i Sulitjelma for at alle fagforeninger skulle melde seg kollektivt inn i Arbeiderpartiet, samt danne stedlig fellesorganisasjon. [[Anton Kalvaa]] (1857-1923) ble engasjert av Søndre Salten Kretsparti til å holde foredragsturné i Salten våren 1908, i den anledning hold han foredrag i hver fagforening i Sulitjelma i 1908. Årets første mai-taler i 1908 var arbeiderpartiets [[Martin Tranmæl]] (1879 – 1967).<ref name="OH" />

Det var kommunevalg i 1907 der arbeiderne i Sulitjelma stilte med valglister. Resultatet var at fem representanter ble med i kommunestyret. Senere ble det interesse for å opprette egen lokalavis. Det ble tegnet aksjer og stiftet en avis som skulle virke for Arbeiderpartiet, samorganisasjonen, kooperasjonen og avholdssaken. Avisen kom ut første gang i august 1910 og het ''Saltens Fremtid''. Senere flyttet den sine lokaler til Bodø og skiftet navn til ''[[Nordlands Framtid]]''.<ref name="KS" />

I 1916 fikk arbeiderpartiet flertall i herredsstyret og fikk dermed ordførervervet.<ref name="KS" />

;Noen av fagorganisasjonenes faner

<gallery>
Fil:Banner for Sulitjelma Labourers - Department nr 19.jpg|NAF avdeling nr. 19
Fil:Banner for Sulitjelma Labourers with slogan for shorter workday division of Giken miners.jpg|Gikken gruvearbeiderforening
Fil:Banner for Sulitjelma Labourers with slogan for peace.jpg|Frihet - Likhet - brorskap
Fil:Banner for Sulitjelma Labourers with slogan for six-hour workday.jpg|Fane som proklamerer 6 timers arbeidsdag.
Fil:Banner for Sulitjelma Labourers division of Sjønstå.jpg|Sjønstå arbeidsmandsforening
</gallery>

==== Samvirkelaget ====
[[File:Interior from Sulitjelma Coop shop.jpg|thumb|Fra butikken til Sulitjelma kooperativ forening i 1913.{{Byline|Nicolai Marselius Helgesen/Nordlandsmuseet}}]]

Bolaget etablerte en butikk i Sulitjelma tidlig. Etter at fagorganisasjonen hadde fått gjennombrudd ville folk ivareta sine interesser som lønnsmottagere. Siden butikken var drevet av Bolaget kunne en ikke stole på at det en hadde vunnet i høyere lønn, ble delvis trukket tilbake på prisen av varene i butikken. Det fantes heller ikke noe handelssted i milevid avstand. Dermed fantes ingen konkurranse for pris og kvalitet.<ref name="WR45" />

Trondsen beskrev verkets butikk slik: ''«Tross borgerpartienes oppskrytte frie konkurranse, nyttet det ikke å komme med noen protest mot levering av harskt flesk, sur fisk eller halvråttent kjøtt, eller med kritikk av den hovne betjening. Da risikerte en å måtte forlate butikken uten varer eller måtte vente hele dagen for å få lov til å handle»''<ref>[[#BE|Bjørg Evjen: ''Kobbereventyr'' side 138.]]</ref>

En viktig oppgave for fagorganisasjonen var derfor å få etablert en kooperativ forening. Problemet var bare at all grunn var eid av Bolaget, og dette ville ikke tillate at en tomt ble avsatt for butikk. Løsningen ble at en kooperativ forretning (samvirkelag) ble oppført på Finneid, rundt 40&nbsp;km unna.<ref name="WR45" /> Dette ble selvsagt en tungvint løsning for innkjøp, etter forhandlinger ble en tomt endelig avsatt i Sulitjelma i 1911.<ref name="WR46" /><ref>{{Kilde bok| forfatter=Randolf Arnesen | redaktør=  | utgivelsesår=1948 | artikkel=
 | tittel=Sulitjelma kooperative selskap 40 år - 1908-1948 | bind= | utgave= | utgivelsessted=Oslo | forlag= | side=14 | isbn= | id= | språk= | kommentar= | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014101638058 }}</ref> Bakgrunnen for at Bolaget bøyde av var påtrykk fra stortingsrepresentanter fra Nordland.<ref>{{Kilde bok|url=|tittel=Fauskeboka 2003|forfatter=Frøydis Einset|forlag=Fauske kommune - kulturkontoret|isbn=82-990656-3-7|ignorer-isbn-feil=ja|side=72|artikkel=Fauske Samvirkelag 90 år – 1913-2003|utgivelsesår=2003}}</ref> Både samvirkelag og senere bakeri ble oppført.<ref name="WR46" /><ref>{{Kilde bok| forfatter=Randolf Arnesen | redaktør=  | utgivelsesår=1948 | artikkel=
 | tittel=Sulitjelma kooperative selskap 40 år - 1908-1948 | bind= | utgave= | utgivelsessted=Oslo | forlag= | side=21| isbn= | id= | språk= | kommentar= | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014101638058 }}</ref>

På få år hadde Sulitjelma samvirkelag den største omsetningen av alle i hele Nord-Norge. En filial av Sulitjelma Kooperative Selskap ble også åpnet på Jakobsbakken, senere også på Glastunes.<ref>[[#BE|Bjørg Evjen: ''Kobbereventyr'' side 139.]]</ref>

==== Lockout i 1911, 1916 og 1917 ====
[[File:The first strike in Sulitjelma in July 1911.jpg|thumb|Fra den første streiken i Sulitjelma i juli 1911.{{Byline|Nicolai Marselius Helgesen/Nordlandsmuseet}}]]

Etter 1907 ble store og små saker løst av samorganisasjonen. Etter 1910 fulgte en tid med mange konflikter. Det ble gjort forberedelser til en tariffrevisjon i 1910, og det ble vedtatt å si opp overenskomsten.<ref name="WR45" /> I 1911 kom en nasjonal storkonflikt som berørte flere industrier. Arbeidsgiverne tok i bruk lockout som mottrekk mot gruvestreiker fler stede i landet. Det var flere arbeidere i konflikt i 1911 enn alle årene fra 1903 til 1910 sammenlagt. For første gang gikk tapte dagsverk nasjonalt over en million, like mange som totalt i de åtte foregående årene.<ref>{{Kilde bok| forfatter=Jorunn Bjørgum m.fl. | tittel=Tidsskrift for arbeiderbevegelsens historie – Arbeiderkamper i Norge | artikkel= | side= | utgivelsesår=1977 | forlag=pax | isbn=82-530-0819-8 | url=http://www.arbark.no/eldok/Arbeiderhistorie1977_1.pdf }}</ref>

Under konflikten i 1911 diskuteres arbeids- og boforholdene i Sulitjelma, og andre steder, i avisene både lokalt og nasjonalt. [[Johan Scharffenberg]] (1869-1965) holder et foredrag om forholdene i Sulitjelma hvor han hadde vært noen år tidligere. Han sier: ''«Jeg har endnu aldrif i Norges land set værre menneskeboliger end dem Sulitjelmaselskapet byr sine arbeidere»''. Spesielt reagerer han på at det bor syv menn på et rom i tillegg til den kvinnelige kokka. Enda verre er det at familier med barn i disse trangbodde husene i tillegg må huse ugifte menn. ''«Enhver skjønner hvor fordærvelig dette er særlig naar smaapiger vokser til»''. Scharffenberg påpeker videre kontrastene til verksledelsen: «Når konsul Persson, som eier Sulitjelmaværket, kom ditop, fikk han fyrstelig modtagelse. Et ekstratog ble satt opp midt på natten og arbeidernes musikkorps var utkommandert for at spille, mens han spiste frokost.»<ref>[[#DS|Dag Skogheim: ''Klassekamp under nordlysflammer'' side 109.]]</ref>

I Sulitjelma var det vanlig at familiene hadde geit og høner, noen også ku, som attåtnæring. Det var dermed vanlig at folk drev med såkalt ''skrapslått'', det vil si at gresset i liene og på fjellsidene ble slått etter hevd. Under lockouten presiserte Bolaget at den private eiendomsretten gjelder, praksisen måtte opphøre. Verket eide riktig nok all grunn, men dette påbudet ble ikke tatt hensyn til.<ref name="KS" />

I Sulitjelma varte konflikten i ni uker.<ref name="WR45" /> Opprinnelig var lønnskravet en økning av minstelønnen fra 30 til 35 øre per time. Konflikten ble avgjort ved voldgift,<ref>[[#DS|Dag Skogheim: ''Klassekamp under nordlysflammer'' side 93.]]</ref> der minstelønnen økes med 1 øre per time, noe som skulle tre i kraft etter to år. Arbeidsgivernes ønske var redusert lønn.<ref>[[#DS|Dag Skogheim: ''Klassekamp under nordlysflammer'' side 116.]]</ref>

Etter dette ble arbeidet ved verket tatt opp. En hadde organisasjonsmessig arbeidsro frem til 1914, da første verdenskrig førte med seg [[dyrtid]]. Det ble tatt opp forhandlinger om lønnspålegg og nye uroligheter oppstod.<ref name="WR45" /> Den 31. januar 1916 ble 3 000 mann i bergverksindustrien i landet satt ut i lockout. Partene stod steilt mot hverandre, og blir ikke løst før [[Gunnar Knudsens andre regjering|Gunnar Knudsens regjering]] fremmet forslag om tvungen voldgift i arbeidskonflikter.<ref name="SFS11" /> Forslaget var begrenset til en midlertidig lov for konflikter som måtte oppstå i krigstiden. Loven ble vedtatt 9. juni 1916.<ref>{{Kilde www| forfatter=l |url=https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-1996-14/id140607/?ch=3 | tittel=NOU 1996:14 – Prinsipper for ny arbeidstvistlov | besøksdato=25. desember 2015 | utgiver=regjeringen.no | arkivdato= }}</ref> Den 13. juni 1916 vedtok fagkongressen å oppheve konflikten. Konflikten ble avviklet med et tillegg på 2 øre per time og forkortelse av arbeidstiden til ni timer per dag.<ref name="SFS11" />

I juli 1917 oppstår på ny en lønnsaksjon. Alle arbeidere la ned arbeidet og marsjerte til Furulund der kravene ble lagt frem for direksjonen. Resultatet på denne var at daglønnen ble hevet fra 4,25 til 7 kroner per dag. Flerre store konflikter med streik og lockout følger i 1920, 1921, 1924, 1925, 1927, 1931, 1931, 1932, 1937 og 1961.<ref name="SFS11" /> Ved noen av disse ble arbeidsstokken slanket og timelønnen redusert, mer om dette nedenfor.

==== Direkte aksjon ====
Såkalte ''direkte aksjoner'' hadde en noen tilfeller av i Sulitjelma. En arbeider forteller i et intervju med forfatteren [[Dag Skogheim]] om en konkret hendelse i 1914 eller 1915. En ny ingeniør ville forandre akkordsystemet i en av gruvene på Jakobsbakken. Han satte prisene slik at den som greide å få renere malm kjørt ut skulle få god lønn, mens mye gråfjell skulle betales lavt: ''«Men der var mang ei drift med gråfjell og kis omeinann', og de som hadde sånn drift fikk ingen ting, de tjente ikke til maten engang. Det der gikk vi ikke med på»''.<ref name="KS" />

Gruvearbeiderne hadde i denne tiden som vane å ta matpausen i en lokstall. Dette likte ikke ingeniøren, matpausen kunne de ha nede i gruven. Arbeiderne ble da enige om å gå hjem og spise på brakkene istedenfor. Dette ble de trukket en time for i lønn. Så fant de på å sabotere arbeidet. Når så ingeniøren kom for å finne ut hvorfor ikke noe ble produsert, slo gruvearbeiderne borrene på de hardeste steinene, som var umulig å få i stykker. Etter en tid gikk ingeniøren tilbake til den vanlige akkordbetalingen.<ref name="KS" />

==== Sulitjelma-affæren i 1918 ====
[[File:Soldiers at Furulund in connection with the Sulitjelma Affair.jpg|thumb|Soldater tar oppstilling ved Furulund i forbindselse med [[Sulitjelma-affæren]].{{Byline|Jernbanemuseet}}]]

{{Hoved|Sulitjelma-affæren}}

Vareknapphet og dyrtid ble stadig verre mot slutten av første verdenskrig. Dette skapte en spent situasjon der radikale krefter ble mobilisert, spesielt etter [[Den russiske revolusjon|oktoberrevolusjonen]] i Russland i 1917. I april inntraff de såkalte ''[[Sulitjelma-affæren|Sulitjelma-]]'' og ''Kirkenesaffæren'' som gjorde inntrykk over hele landet.<ref>[[#DS|Dag Skogheim: ''Klassekamp under nordlysflammer'' side 163.]]</ref> Disse hendelsene fikk generalstaben til å frykte revolusjon.<ref>{{Kilde www| forfatter=MARIE WESTRENG PETTERSEN | url=http://www.fredsakademiet.dk/ordbog/nord/generalstaben.pdf | tittel=Generalstaben og de revolusjonære - revolusjonsfrykt i Generalstaben under radikaliseringen av den norske arbeiderbevegelsen i perioden 1917-1921. Masteroppgave i historie | besøksdato=25. desember 2015 | utgiver=Universitetet i Oslo | arkivdato= }}</ref>

Under den tyske ubåtkrigen økte frykten for at Norge kunne bli dratt med inn i krigen. De borgerlige partiene ville øke bevilgningene til militære, mens arbeiderbevegelsen heller ville bekjempe dyrtid og vareknapphet. På [[Drevjamoen]] ved Mosjøen hadde rekrutter av Rana bataljon vedtatt en resolusjon den 14. mai der de protesterte mot utvidet verneplikt og økte bevilgninger til militære. Da flere soldater ville forlate ekserserplassen ble det uroligheter, flere ble arrestert og stilt for krigsrett. Dommer på mellom 21 og 150 dagers fengsel ble gitt. To av de dømte soldatene lyktes med å komme unna soningen av straffen. Våren 1918 fikk disse to arbeid i Sulitjelma.<ref>[[#DS|Dag Skogheim: ''Klassekamp under nordlysflammer'' side 163-164.]]</ref>

I det sosialistiske ungdomslaget, men også generelt blant gruvearbeiderne, ble det oppfattet som en provokasjon at disse skulle straffes for å ha agitert for militærnekting. Da de dømte ikke ville reise ned fra Sulitjelma frivillig, reiste lensmannen på Fauske opp for å hente de to. I Sulitjelma ble han møtt av arbeidere som ikke ville la ham utføre arrestasjonene. Lensmannen dro ned med uforrettet sak, men rapporterte hendelsen til Politimesteren i Salten. Politimesteren kom selv opp til Sulitjelma med to betjenter for å hente de to mennene. Da disse var underveis til Sandnes i Sulitjelma gikk ryktene og gruvearbeidere fra hele området forlot sine arbeidsplasser for å hjelpe arrestantene.<ref name="KS" />

En stor opphisset menneskemengde samlet seg rundt politimennene. De to arrestantene ble revet løs fra betjentene, politimesteren ble stoppet, noen rev distinksjonene av uniformen hans og tok fra ham tjenestevåpenet. Arbeiderne dro politimennene mellom seg, satte dem på toget, og de ble skysset vekk fra Sulitjelma. Dette førte til et stort halloi blant den store menneskemengden.<ref name="KS" />

Regjeringen besluttet etter dette å sende tre marinefartøyer til Fauske med flere hundre soldater som besatte Sulitjelma. Mens aksjonen stod på ble stedet lagt under sensur, der telefon, telegraf og post ble stoppet i fem dager. De dømte soldatene ble da hentet og ført bort.<ref name="KS" />

==== Første store økonomiske problemer ====
[[File:Two auditors at Sulitjelma mines.jpg|thumb|To revisorer ved Sulitjelma Aktiebolags Gruber i 1920-årene.{{Byline|Marit Lund Bødker/Nordlandsmuseet}}]]

Bolaget gikk for første gang med tap i 1919, noe som delvis hadde sammenheng med gamle kontrakter som ikke tok hensyn til den sterke prisstigningen rett før slutten, og tiden etter, første verdenskrig. En krise i verdensøkonomien kom etter 1921 som rammet de skandinaviske cellulose- og svovelsyrefabrikkene. Disse var Bolagets viktigste kunder, dermed måtte virksomheten innskrenkes. I tillegg kom et fall i den europeiske markedsprisen på kis og kopper.<ref name="HR112" /> Kobberprisen sank fra 100 pund per tonn i 1920 til sitt laveste med 64 pund i 1922. Omsetningen av kobber var avhengig av blant annet aktiviteten innenfor industrireisning, byggevirksomhet og skipsfart. En annen ting var at aluminium ble en konkurrent til kobber.<ref>[[#BFF|Svein Fygle m.fl.: ''Nordlands nærlingsliv'' side 138.]]</ref> Selv med noe økende priser noen år senere, var 1920-årene preget av ustabile markeder og priser. Andre investeringer som Bolaget stod bak i andre gruveforetak, gikk dårlig. På toppen av dette måtte Bolaget dekke store tap i Reymersholm Gamla Industri AB som hadde kjøpt Perssons eierinteresser og virksomheter etter hans død.<ref name="HR112" />

Virksomhetens respons på dette ble hundretalls oppsigelser, samt at utbetaling av utbytte til eierne ble stanset i de påfølgende 20 årene. Arbeiderne som var igjen fikk reduserte timelønninger, fra gjennomsnitt 200 øre i 1921, til 154 øre i 1923 og 125 øre i 1927. Men det var også generell prisreduksjon, dermed falt den reelle kjøpekraften for de ansatte bare med 10-15 %.<ref name="HR112" />

Bolaget forsøkte seg også med å være med i et internasjonalt [[Syndikat|kartell]] fra 1924. Kartellet forsøkte å redusere konkurransen og danne minstepriser for svovelkis. Kartellet kollapset imidlertid etter tre år da en av hovedaktørene brøt ut.<ref name="HR112" />

En hemsko for å gjøre fremtidsrettede investeringer i Sulitjelma var usikkerheten rundt det svenske eierskapet. Avtaler i 1921 og 1923 gjorde at hovedkreditoren Nordiska Handelsbanken reelt sett tok over kontrollen av det problematiske Reymersholm Gamla Industri. Dermed var denne banken også stemmeberettiget i generalforsamlingene til Bolaget. En endelig avklaring kom først i 1927 da banken, som nå fusjonert med andre banker og skiftet navn til Göteborgs Handelsbank, tok over aksjemajoriteten. Dette førte også til at Bolaget ble tilført frisk kapital, samt at gamle tap ble avskrevet.<ref name="HR112" />

Smeltehytten var stengt i rundt ti år etter slutten av første verdenskrig i 1918. Imidlertid kom en omlegging av produksjonsprosessen med den nye flotasjonsmetoden. Til nå hadde kisen fra Sulitjelma vesentlig blitt solgt til cellulose-, svovelsyre- og fosfatfabrikker i Norge, Sverige og Danmark. Etter røsting på disse fabrikkene ble den såkalte ''avbrannen'' transportert videre til Bolagets eget kobberverk i Helsingborg. Der ble endelig kobberet i kisen utvunnet sammen med sølv og jern. Da verket gikk over til flotasjon fikk en utvunnet dette kobberet og sinken i Sulitjelma. På grunn av høy pris på kobber var dette selvsagt en stor fordel.<ref name="HR112" />

At bedriften hadde gjort disse investeringene gjorde det lettere å komme gjennom [[Den store depresjonen|depresjonen]] i 1930-årene. Allikevel gikk kobberprisene så mye ned i 1932 at full nedleggelse ble vurdert. Enighet om store lønnsreduksjoner med fagforeningen, samt gjeldssaneringer fra kreditorenes side reddet bedriften. Fra desember 1932 mottok også Bolaget en kortvarig statsstøtte. Driften i Sulitjelma gikk kontinuerlig gjennom kriseårene, noe som ikke var tilfelle for de andre bergverkene i Nordland.<ref name="HR113" />

Konjunkturene i siste del av 1930-årene forbedret seg, dermed ble det igjen bedre tider i Sulitjelma.<ref name="HR113" />