Redigerer Norges vassdrags- og energidirektorats historie (avsnitt)

==== Nazi-Tysklands behov for råstoffer til rustningsindustrien====
[[Fil:Terboven statsakten.jpg|thumb|250px|Reichskommissar [[Josef Terboven]] ledet selv [[Arbeitsgemeinschaft für den Elektrizitätsausbau Norwegens]] som skulle få i gang storstilt utbygging av vannkraft i Norge.{{byline|Riksarkivet}}]]

Allerede en måned etter okkupasjonen av Norge, ble det gitt en befaling fra Adolf Hitler (Førerbefaling), om at den norske aluminiumproduksjonen skulle utbygges i så stort omfang at den kunne sikre Nazi-Tyskland nødvendig aluminium til rustningsindustrien.<ref>[[#ElNorge|Johan Vogt:''Elektrisitetslandet Norge'' side 132.]]</ref> Av andre stoffer skulle det utvinnes [[magnesium]], [[kalk]]stein, [[flusspat]] og [[silisium]].<ref>[[#SK|Lars Thue:''Statens kraft 1890-1947'' side 353.]]</ref> For å gjøre dette ble følgende kraftstasjoner besluttet utbygget eller utvidet: [[Tyin kraftverk|Tyin]], [[Mår kraftverk|Mår]], Sauda, Glomfjord, [[Tyssedal kraftanlegg|Tysse]], Eitrheim, Osa og [[Aura kraftverk|Aura]].<ref>[[#ElNorge|Johan Vogt:''Elektrisitetslandet Norge'' side 134.]]</ref><ref name="ReferenceK">[[#ElNorge|Johan Vogt:''Elektrisitetslandet Norge'' side 134-135.]]</ref> [[Reichskommissariat Norwegen]] så behovet for et samarbeidsorgan for kraftutbygging og stiftet [[Arbeitsgemeinschaft für den Elektrizitätsausbau Norwegens]], der representanter fra NVE og norske industri ble invitert til å delta.<ref>[[#SK|Lars Thue:''Statens kraft 1890-1947'' side 348.]]</ref>

Nordisk lettmetall og [[A/S Nordag]]var to aluminiumsprodusenter opprettet av okkupasjonsmakten, disse skulle drives både med tysk og norsk kapital. For å skaffe aluminium og andre metaller ønsket Nordisk lettmetall å få bygget ut Mår eller Tokke kraftverk og etablere fabrikker på Herøya. Et problem her var at Mår fra før av var bestemt for alminnelig kraftforsyning. NVE ville ikke at disse skulle bygges ut for industriformål og mente at storindustri hører hjemme på Vestlandet. Dessuten mente NVE at Mår kraftverk ville bli nødvendig for alminnelig kraftforsyning.<ref>[[#SK|Lars Thue:''Statens kraft 1890-1947'' side 367-368.]]</ref>

Til tross for de store planene falt aluminiumsproduksjonen drastisk i krigsårene. Noe av grunnen til at mange av [[Reichskommissariat Norwegen|okkupasjonsmaktens]] planer gikk tregt var mangel på råstoffer, materialer og kvalifisert arbeidskraft, samt at også sabotasje spilte en rolle.<ref name="ReferenceK"/><ref>[[#SK|Lars Thue:''Statens kraft 1890-1947'' side 378.]]</ref>