Redigerer Norges petroleumshistorie (avsnitt)

==== Andre utenlandske aktører ====

[[Chevron]] har hatt andeler i en flere norske felt, men selskapsgiganten har vært lite aktiv på norsk sokkel.  Selskapet ble operatør for letelisensen [[Dønna Vest]] (PL259) i 2000, i 16. konsesjonsrunde.<ref name=SA000415>{{kilde avis|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=Nå jubler utlendingene |avis=Stavanger Aftenblad |url-tilgang=abonnement |dato=15. april 2000 |besøksdato=2021-01-14 }}</ref> 
En énkelt brønn ble boret, og denne var tørr.

[[Faroe Petroleum]] søkte om konsesjon første gang i 2005 og etablerte et norsk datterselskap i 2006.  Fra 2016 var selskapet operatør for [[Oselvarfeltet]] og [[Trymfeltet]] samt for [[Brassefunnet]].
DNO forsøkte gjennom 2018 å ta over det norske selskapet gjennom aksjekjøp, for på den måten å vokse på norsk sokkel.  Faroe ønsket å stå på egne bein og betraktet oppkjøpet som fiendtlig.<ref name=SA181215>{{kilde avis|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=Dette må du vite om kampen mellom Faroe og DNO |avis=Stavanger Aftenblad |url-tilgang=abonnement |dato=15. desember 2018 |besøksdato=2021-01-14 }}</ref>
I januar 2019 hadde DNO greid å vinne oppkjøpskampen, etter å ha fått kontroll på over halvparten av Faroe-aksjene. De to selskapene fusjonerte i mai 2019.

Det svenskeide selskapet [[Lundin Energy]] etablerte seg med datterselskap i Norge i 2004.  Høsten 2007 var selskapet operatør for sin første letebrønn på norsk sokkel og hadde umiddelbar suksess med å finne
[[Edvard Grieg-feltet]].  Selskapet har markert seg med å gjøre en rekke funn, inkludert Johan Sverdrup.  Se nærmere omtale i avsnittet om [[#Johan Sverdrup|Johan Sverdrup]].

[[Marathon Oil]] hadde eierandeler i en rekke lisenser og var også operatør for [[Alvheimfeltet|Alvheim]] og [[Viljefeltet|Vilje]].  Selskapet valgte i 2014 å selge hele virksomheten i Norge til 
Det norske oljeselskap for 12,6 milliarder kroner.<ref name=SA140603/>

Norsk Agip var i første konsesjonsrunde med i Phillips-gruppen.  Selskapet fikk etter hvert en relativt stort portefølgje av andeler i norske felt og var også operatør for en del leteboringer, uten først å ha den helt store suksessen. I 2000 fant selskapet Goliatfeltet i Barentshavet.
Norsk Agig var et datterselskap av [[Agip]], som igjen var et datterselskap av det italienske statsselskapet  [[Eni]]. Som følge av endringer i strukturen til morselskapene, skiftet Norsk Agip i desember 2003 navn til Eni Norge. 
I 2018 fusjonerte Eni Norge med Point Resources og dannet [[Vår Energi]].  Selskapet er operatør for Balder, Goliat, Jotun, [[Marulkfeltet|Marulk]] og Ringhorn Øst.  
Vår Energi var nummer to på listen over selskap som betalte mest petroleumsskatt i 2019, etter Equinor.

[[OMV]] er et av Østerrikes største selskap og etablerte seg på norsk sokkel med datterselskapet OMV (Norge) i 2006.<ref name=SA201031>{{kilde avis|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=Dette er de ti største produsentene på norsk sokkel |avis=Stavanger Aftenblad |url-tilgang=abonnement |dato=31. oktober 2020 |besøksdato=2020-12-03 }}</ref> 
Selskapet er operatør i enkelte letelisenser og har kjøpt større andeler i feltene [[Edvard Grieg-feltet|Edvard Grieg]], [[Gudrunfeltet|Gudrun]], Gullfaks, [[Solveigfeltet|Solveig]] og [[Aasta Hansteen-feltet|Aasta Hansteen]].

Det tyske selskapet Wintershall kom inn på norsk sokkel i 1969, da de kjøpte rettigheter fra Norske Odeco Exploration, som ville trekke seg ut av virksomheten.  Fra før av hadde Wintershall virksomhet på tysk 
sokkel i tillegg til internasjonalt.<ref name=AP690315>{{kilde avis|url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |avis=Aftenposten |tittel=Oljeselskap har oppgitt letingen |dato=1969-03-15 |url-tilgang=abonnement|besøksdato=2021-01-18 }}</ref>
Den tidlige eierandelen på norsk sokkel var imidlertid ingen suksess, med hovedsakelig tørre brønner.  Først etter 2005 begynte selskapet å få rettigheter i større omfang på norsk sokkel.  
Selskapet var operatør for funnet av [[Mariafeltet|Maria]] i 2010 og [[Novafeltet|Nova]] i 2012.  
Før jul i 2017 ble det kjent at Wintershall ville fusjonere med selskapet DEA Norge.  Også DEA Norge hadde røtter i Tyskland, med hovedkontor i Hamburg.  Fusjonen ble gjennomført i 2009 under navnet [[Wintershall Dea]].
Ved fusjonen ble den samlede arbeidsstokken i de to selskapene redusert fra 650 til 450.<ref name=SA190222>{{kilde avis|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=200 jobber forsvinner når DEA og Wintershall slås sammen |avis=Stavanger Aftenblad |dato=2019-02-22 |url-tilgang=abonnement |besøksdato=2021-01-18 }}</ref>  
I tillegg til Maria og Nova er selskapet også operatør på Brage, [[Dvalinfeltet|Dvalin]] og [[Vegafeltet|Vega]].