Redigerer Norge under andre verdenskrig (avsnitt)

== Norsk motstand mot okkupasjonsmakten ==
{{Utdypende artikkel|Norsk motstandsbevegelse under andre verdenskrig}}

Det var både militær ([[Milorg]]) og sivil ([[Sivorg]]) motstand mot okkupasjonsmakten. [[Sivorg]] bestod i hovedsak av medlemmer fra andre organiserte motstandsgrupper, deriblant særlig [[Kretsen]] og [[Koordinasjonskomiteen]]. Mange ikke-militære nordmenn drev forskjellig sabotasje- og geriljavirksomhet i mindre omfang. Dette er, i svært snever forstand, i strid med krigens [[folkerett]] (4. Haagkonvensjon, landkrigsordningen), som definerer slik virksomhet som en krigsforbrytelse, fordi en soldat skal bære sin uniform (i dette tilfellet den norske uniformen), ikke forkle seg som sivil, og vise sine våpen åpent.{{Omstridt}}{{Tr}}

[[Norges kommunistiske parti]] (NKP) begynte væpnet motstand mot okkupanten etter angrepet på [[Sovjetunionen]] 22. juni 1941, men ble avvist av den øvrige motstandsbevegelsen frem til 1944. Kommunistenes motstandsvirksomhet krevde over 150 liv, blant annet ble 17 kommunister henrettet på Trandum 1. mars 1943. [[Asbjørn Sunde]] («Osvald») sine sabotasjegruppe sto formelt under [[NKVD]]s kommando og var den eneste organisasjonen som drev sabotasje med base i Norge fra 1941 til 1944 da [[Milorg]] også begynte med sabotasje.<ref name="Halvorsen" /> I forhold til medlemsstørrelsen var NKP den organisasjonen som mistet flest medlemmer under krigen. Mange havnet også i konsentrasjonsleirer og fengsler. Kommunistenes motstand mot okkupasjonen og nazismen under andre verdenskrig førte til økt oppslutning for NKP i de første årene etter krigen.<ref>[[Norgeshistorie.no]], [[Terje Halvorsen]], [http://www.norgeshistorie.no/andre-verdenskrig/artikler/1746-kommunistenes-sabotasje-mot-tyskerne.html «Kommunistenes sabotasje mot tyskerne»]. Hentet 4. jan. 2017.</ref>

Prestene gjorde sivil motstand ved at 797 (av 858) avsluttet sitt virke i 1942. Det førte til at biskopene og 55 prester ble internert. Lærerne nektet å skrive under lojalitetserklæring og over tusen lærere ble arrestert.<ref>http://forskning.no/andre-verdenskrig/2008/04/fryktet-kommunistene-mer-enn-milorg</ref> Mange av de arresterte lærerne ble sendt til krigsfangenskap i Nord-Norge.<ref>[https://avtrykk.no/laerere-i-krigsfangenskap-i-kirkenes Lærere i krigsfangenskap i Kirkenes], ''avtrykk.no'', 12.10.2021</ref>

Sjef for RSHA, [[Reinhard Heydrich]], var i Norge i april–mai 1940 og medvirket da til å sette igang de første arrestasjonene av politiske motstandere i Oslo og andre byer. Himmler fikk 20. april Hitlers tillatelse til å innsette en [[HSSPF]] i Norge og Heydrich ga straks SS-offiser [[Franz Walter Stahlecker]] ordre om å komme med en [[Einsatzgruppe]] til Norge. Stahlecker var en av Heydrichs mest pålitelige medarbeidere. Stahlecker kom 29. april med 200 mann fra Sipo og SD, og Heydrich instruerte mannskapet om at dette ikke var innsats i fiendtlig territorium. Heydrich understreket at Norge var satt under tysk beskyttelse og at alle tiltak skulle gjennomføres med takt og finfølelse.{{sfn|Gerwarth|2011|s=175}} 

=== Illegale aviser ===
{{Utdypende artikkel|Liste over illegale aviser i Norge 1940–1945}}
[[Fil:AltForNorge1944.JPG|thumb|upright|[[Liste over illegale aviser i Norge 1940–1945|De illegale avisene]] var en viktig kilde til kunnskap blant folk flest om krigens gang. Minst 212 nordmenn mistet livet etter å ha deltatt i produksjon og distribusjon av slike aviser.<ref name="aviser-6" />]]

De norske avisene kom raskt under tysk sensur etter overfallet våren 1940, og de første [[Illegale aviser|illegale avisene]] ble produsert høsten samme år. Etter at okkupasjonsmakten i 1941 beslagla radioapparatene til alle som ikke var NS-medlemmer blomstret de illegale avisene, og de fleste illegale avisene på denne tiden gjengav nyheter fra de norskkontrollerte radiosendingene fra England. Senere begynte avisene også å omfatte annet nyhetsstoff.<ref name="aviser-9" />

De fleste illegale avisene ble [[Stensilmaskin|stensilert opp]] på relativt dårlig utstyr, og var av lav typografisk kvalitet. Noen ble også produsert på skrivemaskin med [[Karbonpapir|gjennomslagspapir]] eller i noen tilfeller også ved håndskrift. De fleste illegale avisene hadde navn med dato og nummer, men for å minske faren for tyske arrestasjoner byttet utgiverne ofte navn på dem. Etter at det ble innført dødsstraff for å utgi og distribuere illegale aviser i november 1942 ble mange aviser utgitt uten navn.<ref name="aviser-13-17" /> Kommunistene produserte trykte aviser av profesjonelle typografer noe som gjorde det mulig med store opplag. Kai Møllers trykkeri i Drammen produserte avisen ''Friheten'' og ''Alt for Norge'' fra 1944 der [[Peder Furubotn]] personlig skrev mye av stoffet, høsten 1944 var opplaget oppe i 22.000. I alt ble det trykket omkring 1 million eksemplarer av ''Friheten'' i løpet av krigen. Den illegale trykkingen hos Kai Møller ble aldri avslørt.<ref name="Halvorsen" /> 

Per 9. april 1940 utkom det omkring 260 aviser, mens ved frigjøringen i mai 1945 var tallet redusert til 114 aviser.<ref>[[Norgeshistorie.no]], [[Guri Hjeltnes]]: [http://www.norgeshistorie.no/andre-verdenskrig/artikler/1719-pressen-under-krigen.html «Pressen under krigen»]. Hentet 4. jan. 2017.</ref>

Over 4000 nordmenn ble i løpet av krigsårene arrestert på grunn av utgivelse av illegale aviser. Minst 212 av disse mistet livet, hvorav 91 i tyske [[konsentrasjonsleir]]er.<ref name="aviser-6" />

=== Sivile markeringer og demonstrasjoner ===
[[Fil:Forbud 1944.jpg|thumb|upright|Mange markerte sin motstand mot NS-styret og tyskerne ved å nekte å sitte ved siden av dem på trikken. Dette førte til at det ble forbudt å stå dersom det fantes ledige sitteplasser.]]
Befolkningen markerte på ulike måter sin motvilje mot NS styret og okkupasjonsmakten ved for eksempel å bære binders på jakkeslaget eller ved å ikke sitte ved siden av uniformerte NS medlemmer eller tyskere i uniform. Slike demonstrasjoner kunne føre til at folk ble arrestert og dømt på grunn av dette. For eksempel ble en 17 års gammel jente arrestert etter at hun hadde demonstrert mot en tysk offiser på trikken i Oslo<ref name="DS" />. Etter at en del personer hadde brukt hønseringer på 17. mai 1942 som holdt Quisling en tale på Nasjonal samlings stevne i [[Borre]] der han truet med å sende folk til den norske interneringsleiren [[Berg fengsel|Berg]] for slike demonstrasjoner<ref name="DV" />. Spontane demonstrasjoner oppstod også ved flere anledninger. I Ålesund ble demonstranter jaget av tyske soldater da de demonstrerte mot en transport av gisler fra byen til [[Falstad]]<ref name="JF" />. I Trondheim møtte flere tusen mennesker opp til domprost [[Arne Fjellbu]]s alternative høymesse den 1. februar 1942<ref name="SB" />.

[[Læreraksjonen i 1942|Lærerstriden i 1942]] var de norske [[lærer]]nes reaksjon under andre verdenskrig på [[Nasjonal Samling|NS-myndighetenes]] krav om at skolen skulle medvirke til å oppdra ungdommen i «det nye livs- og samfunnssynet som dette finnes uttrykt i Nasjonal Samlings program», altså i [[fascisme|fascistisk]] eller [[Nasjonalsosialisme|nasjonalsosialistisk]] tradisjon. Det har blitt hevdet at et av hovedformålene med nazistisk indoktrinering i skolen var å sikre rekruttering av kampvillige soldater til frontene.