Redigerer
Kvantemekanikk
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
===Feynmans veiintegral=== Etter [[andre verdenskrig]] utviklet [[Richard Feynman]] en ny formulering av kvantemekanikken som på noen måter var mer generell enn den som tidligere var etablert av [[Heisenberg]] og [[Erwin Schrödinger|Schrödinger]]. Den tok sitt utgangspunkt i den klassiske [[Lagrange-mekanikk|Lagrange-funksjonen]] istedenfor [[Hamilton-mekanikk|Hamilton-funksjonen]] som den kvantemekaniske [[Hamilton-operator]]en bygger på. Denne gir energien til systemet og peker dermed ut en bestemt retning i det firedimensjonale [[Spesiell relativitet#Minkowski-rom|Minkowski-rommet]]. Av den grunn kan dette gi vanskeligheter med å bevare overensstemmelse med [[Einstein]]s [[spesielle relativitetsteori]]. Derimot er Lagrange-funksjonen en [[skalar]] størrelse slik at disse problemene med relativistisk invarians ikke er tilstede i Feynmans formulering. Basert på Lagrange-funksjonen for et system kan dets [[Hamiltons virkningsprinsipp|klassiske virkning]] beregnes. Feynman viste at denne kunne benyttes til å gi hver mulig tidsutvikling som et system kunne ha, en kvantemekanisk sannsynlighetsamplitude. Den totale amplituden for en overgang fra en tilstand til en annen, ville da være gitt ved summen av alle enkeltamplitudene for hver slik vei. I den kontinuerlige grensen går denne summen over i et [[veiintegral]]. Dette kan formuleres både for ikke-relativistiske partikler og relativistiske kvantefeltteorier.<ref name = RPF-Hibbs> R.P. Feynman and A.R. Hibbs, ''Quantum Mechanics and Path Integrals'', McGraw-Hill Book Company, New York (1965). </ref> De første årene ble Feynmans veiintegral lite brukt i konkrete beregninger. Men i det arbeidet som var forbundet med å etablere Standardmodellen for elementærpartiklene, viste det seg snart at denne alternative formuleringen hadde store fordeler. I dag er det denne som dominerer alle teoretisk betraktninger på dette feltet.<ref name = PS> M.E. Peskin and D.V. Schroeder, ''An Introduction to Quantum Field Theory'', Addison-Wesley, Reading MA (1995). ISBN 0-201-50397-2.</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon