Redigerer Kraftverk (avsnitt)

===Primær- sekundær og tertiærregulering===
At det finnes roterende reserve og mulighet for å regulere pådraget i kraftverkene noe opp eller ned kalles for kraftsystemets ''primærreserver''. Med planlegging av driften av kraftverkene (som antall kraftverk i drift og pådrag) på den ene siden og forbruket (som husholdninger, industri, eksport og import) på denne annen side, søker en å unngå at denne skal brukes. Imidlertid skjer uønskede hendelser som uforutsette værendringer (husholdningene bruker mer eller mindre energi til oppvarming en prognosen tilsa), utfall av kraftverk eller kraftlinjer. Dessuten kan ikke forbruket eksakt estimeres på forhånd.<ref>{{cite web |title= Primærreserver (FCR) |url= http://www.statnett.no/Drift-og-marked/Markedsinformasjon/Primarreserver/ |publisher= Statnett |date= 4. februar 2013 |accessdate= 22. november 2014 |url-status=dead |archiveurl= https://web.archive.org/web/20141129050608/http://www.statnett.no/Drift-og-marked/Markedsinformasjon/Primarreserver/ |archivedate= 2014-11-29 |tittel= Arkivert kopi |besøksdato= 2014-11-22 |arkivurl= https://web.archive.org/web/20141129050608/http://www.statnett.no/Drift-og-marked/Markedsinformasjon/Primarreserver/ |arkivdato= 2014-11-29 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.statnett.no/Drift-og-marked/Markedsinformasjon/Primarreserver/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-11-22 |arkiv-dato=2014-11-29 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20141129050608/http://www.statnett.no/Drift-og-marked/Markedsinformasjon/Primarreserver/ |url-status=yes }}</ref>

Etter at primærreguleringen har sørget for likevekt mellom produksjon og forbruk vil det oppstå et ''frekvensavvik'', altså at frekvensen er kommet utenfor det ønskede intervallet på 49,90-50,10&nbsp;Hz. Imidlertid er det et krav at frekvensen skal være så nært 50&nbsp;Hz som mulig. En annen ting er at en del av primærreserven er aktivert og lagt beslag på. Om det skjer en ny uforutsett hendelse vil kanskje frekvensen kommer enda lengre unna 50&nbsp;Hz, eller at det ikke er nok margin til å forsyne den samlede belastningen. Produksjonen blir regulert opp eller ned slik at frekvensen kommer nærmest mulig 50&nbsp;Hz, for å gjøre dette blir kraftverkenes statikk justert noe opp eller ned. Stigningstallet er allikevel det samme (statikken blir altså parallellforskjøvet). Denne typen regulering kalles ''sekunderregulering''. Responsen på sekundærreguleringen skal være ca. 120-210 sekunder i Skandinavia.<ref name="Sekundærreserver FRR-A">{{cite web |title= Sekundærreserver (FRR-A) |url= http://www.statnett.no/Drift-og-marked/Markedsinformasjon/sekundarreserver/ |publisher= Statnett |date= 4. februar 2013 |accessdate= 22. november 2014 |url-status=dead |archiveurl= https://web.archive.org/web/20150327225417/http://www.statnett.no/Drift-og-marked/Markedsinformasjon/sekundarreserver/ |archivedate= 2015-03-27 |tittel= Arkivert kopi |besøksdato= 2014-11-22 |arkivurl= https://web.archive.org/web/20150327225417/http://www.statnett.no/Drift-og-marked/Markedsinformasjon/sekundarreserver/ |arkivdato= 2015-03-27 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.statnett.no/Drift-og-marked/Markedsinformasjon/sekundarreserver/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-11-22 |arkiv-dato=2015-03-27 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150327225417/http://www.statnett.no/Drift-og-marked/Markedsinformasjon/sekundarreserver/ |url-status=yes }}</ref>

Sekundærreguleringen er automatisk og i likehet med primærreguleringen representerer den en reserve, kalt ''sekunderreserven''. Denne står også til rådighet for uforutsette endringer. I Skandinavia brukes den for å utjevne frekvensavvik og holde 50&nbsp;Hz mest mulig konstant, mens den i resten av Europa også brukes for å håndtere avvik i effektflyten mellom landene.<ref name="Sekundærreserver FRR-A"/>

I tillegg til primær- og sekundærreguleringen som skal utjevne frekvensforskjeller automatisk har en i tillegg ''tertiærregulering'' som er manuell. Når denne aktiveres sier en at primær- og sekunderreserver frigjøres og blir klargjort for en nye uforutsette hendelser. Et annet formål med tertiærregulering er å utjevne såkalte flaskehalser i kraftsystemet, med dette menes svake deler av overføringsnettet der begrenset effekt kan overføres. At det finnes tertiærregulering vil si at det finnes reserver i kraftproduksjonssystemt som kan aktiveres. Dette kan for eksempel være kraftstasjoner som ikke er i drift, men som på kort varsel kan startes for kortere eller lengre tid. Dette kalles ''tertiærreserver'' og omtales som ''regulerkraft''. Denne energien omsettes i et Nordisk regulerkraftmarked. I Norge er det krav om en tertiærreserve på 1200 MW for å kunne frigjøre primær- og sekunderreserver, mens det er en ytterligere tertiærreserve for å håndtere flaskehalser i kraftnettet på 800 MW. Responstiden for å kunne aktivere tertiærreserver er opptil 15 minutter i Norge.<ref>{{cite web |title= Tertiærreserve (FFR-M) |url= http://www.statnett.no/Drift-og-marked/Markedsinformasjon/RKOM1/ |publisher= Statnett |date= 4. februar 2013 |accessdate= 22. november 2014 |url-status=dead |archiveurl= https://web.archive.org/web/20141129050613/http://www.statnett.no/Drift-og-marked/Markedsinformasjon/RKOM1/ |archivedate= 2014-11-29 |tittel= Arkivert kopi |besøksdato= 2014-11-22 |arkivurl= https://web.archive.org/web/20141129050613/http://www.statnett.no/Drift-og-marked/Markedsinformasjon/RKOM1/ |arkivdato= 2014-11-29 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.statnett.no/Drift-og-marked/Markedsinformasjon/RKOM1/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-11-22 |arkiv-dato=2014-11-29 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20141129050613/http://www.statnett.no/Drift-og-marked/Markedsinformasjon/RKOM1/ |url-status=yes }}</ref>