Redigerer
København
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Arkitektur og byplanlegging == {{Utdypende|Arkitektur i København}} [[Fil:Børsen København.jpg|thumb|[[Børsen (København)|Børsen]] i nederlandsk renessanse{{Byline|Mahlum}}]] [[Fil:Tietgenkollegiet - no. 12.jpg|thumb|Tietgenkollegiet ved [[Københavns Universitet Amager]], [[IT-Universitetet]] og [[DR Byen]] i [[Ørestad]]. Tietgenkollegiet ble oppført 2004–2005 med [[Nordea-fonden]] som byggherre. Bygningen er tegnet av Boje Lundgaard & Lene Tranberg arkitekter og består av 360 leiligheter fordelt på seks etasjer i en sirkelrund bygning som omgir en atriumgård.{{Byline|mcamcamca}}]] Noen av de eldste bygningene i indre by er [[Sankt Petri kirke (København)|Sankt Petri kirke]] fra 1400-tallet og [[Konsistoriehuset (København)|Konsistoriehuset]] fra ca. 1420.<ref>[http://www.sankt-petri.dk/kirke/index.htm Sankt Petri Kirkes historie] {{Wayback|url=http://www.sankt-petri.dk/kirke/index.htm |date=20120113102000 }}</ref> <ref>{{Kilde www |url=http://universitetshistorie.ku.dk/bygninger/konsistoriehuset/ |tittel=Konsistoriehuset |besøksdato=2013-09-29 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20131227073050/http://universitetshistorie.ku.dk/bygninger/konsistoriehuset/ |arkivdato=2013-12-27 |url-status=død }}</ref> [[Christian IV av Danmark og Norge|Christian IV]] har en spesiell plass i byens historie; han fordoblet byens areal, anla Christianshavn og Nyboder og var hovedstadens første byplanlegger. Av hans mange byggverk fremstår [[Børsen (København)|Børsen]] i nederlandsk renessanse som et enestående bygningsverk i europeisk arkitektur. Barokkens København er blant annet representert med det snodde [[Tårn|spiret]] på [[Vor Frelsers kirke (København)|Vor Frelsers kirkes]] tårn. Den nye bydelen [[Frederiksstaden]] ble anlagt fra 1749 i rokokkostil. Sentralt ble det anlagt en stor plass, [[Amalienborg Slotsplads]] med fire adelspaleer som omkranser [[Frederik V (rytterstatue)|rytterstatuen av Frederik V]]. Etter [[Københavns brann i 1795|bybrannen i 1795]] og [[Slaget om København (1807)|bombardementet i 1807]] skulle store deler av byen gjenreises og det ble bygget hus med avskårne hjørner for at brannstigene skulle kunne komme lettere rundt hjørnene.<ref>[http://www.goldendays.dk/composite-1314.chtm www.goldendays.dk] {{Wayback|url=http://www.goldendays.dk/composite-1314.chtm |date=20110719124210 }} Om ildebrandshusene</ref> Det meste av Indre by er preget av denne arkitekturen. Vollenes fall i 1856 ble startskuddet på en tid hvor nye kvarterer skjøt opp i rekordfart. Etterkrigstidens planlegging av hovedstadsområdet ble understøttet av [[Fingerplanen]] fra 1947. Fingerplanen foreslo at den bymessige fortetningen primært skulle konsentreres i korridorer langs S-banenettet, mens mellomrommene skulle holdes av til grønne lunger. [[Fil:Søndre Frihavn København.jpg|thumb|left|Utbyggingen av Københavns Frihavn i [[1992]] var startskuddet på ny byggeaktivitet i hovedstaden. Her sees ØKs hovedsete.{{Byline|Mahlum}}]] Arkitekt [[Arne Jacobsen]] introduserte [[modernisme]]n i Danmark og preget byen med bl.a. [[Danmarks Nationalbank|Nationalbanken]] i 1978. Arkitekturen fra [[1970-årene|1970]]- og [[1980-årene]] er for en stor del internasjonal modularkitektur særlig konsentrert i forstadskommunene og oftest i form av elementbygging i [[betong]]. I de sentrale delene av København hadde perioden fokus på bysaneringer og særlig rettet mot de kummerlige bakgårdsområdene i brokvarterene. I begynnelsen av 1990-årene ble det igangsatt store byfornyelsesprosjekter på Vesterbro og på [[Amagerbro]] og området [[Ørestad]] ble anlagt. Mot slutten av århundret skjedde en oppblomstring i arkitekturen med tilbyggene til [[Statens Museum for Kunst]] og Det Kongelige Bibliotek. Deretter fulgte markante bygninger som [[Operaen på Holmen|Operaen]], [[Skuespilhuset]] og [[Tietgenkollegiet]] i Ørestad nord. København har lenge vært en tett bebygget, men ikke særlig høy by. Dette skyldes bl.a. stor respekt for byens historiske tårn og svært strenge byggeregulativ. I de siste 100 år har den generelle maksimale bygningshøyden vært 6 ½ etasje eller ca. 25 meter. Dette har medført at de høyeste bygningene i indre by til nå er tårn og spir på [[København rådhus]], [[Christiansborg]] og kirker, Vor Frelsers kirke samt [[Kunsthallen Nikolaj]]. På Amager skal det i tillegg tas høyde for innflyvingen til lufthavnen, noe som medfører at maksimal byggehøyde i Ørestad er ca. 85 meter<ref>{{Kilde www |url=http://jp.dk/indland/kbh/article1222811.ece |tittel=JP om maksimal byggehøyde i Ørestad |besøksdato=2010-04-09 |arkiv-dato=2008-12-11 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20081211175916/http://jp.dk/indland/kbh/article1222811.ece |url-status=død }}</ref> Selv om København har ry som en ''lav'' by, finnes det en del svært høye bygninger i København. Med unntak av [[Århus domkirke]]s tårn på 93 m er de ti høyeste bygninger i København også de ti høyeste bygninger i Danmark. Den høyeste bygning i København er imidlertid Gladsaxesenderen på 220 meter. {| class="wikitable" |- ! Nummer ! Bygning ! Oppført ! By/bydel ! Høyde<ref>[http://ing.dk/artikel/75870-rhus-bygger-danmarks-hoejeste-hus Århus bygger Danmarks højeste hus] {{Wayback|url=http://ing.dk/artikel/75870-rhus-bygger-danmarks-hoejeste-hus |date=20111115110934 }}</ref> ! Etasjer ! Funksjon |- | 1 | [[Herlev Hospital]] | [[1976]] | [[Herlev]] | 120 m | 30 | Hospital |- | 2 | Tårnet på [[Christiansborg]] | [[1928]] | [[Indre By (København)|Indre by]] | 106 m | | Statlig administrasjon |- | 3 | Tårnet på [[København rådhus]] | [[1905]] | [[Indre By (København)|Indre by]] | 105,6 m | | Kommunal administrasjon |- | 4 | [[Domus Vista]] | [[1969]] | [[Frederiksberg]] | 102 m | 30 | Bolig/forretningsbygg |- | 5 | Vor Frelsers kirkes tårn | [[1752]] | Kbh./[[Christianshavn]] | 91 m<ref>{{Kilde www |url=http://www.vorfrelserskirke.dk/taarnet#Praktiske%20oplysninger |tittel=vorfrelserskirke.dk |besøksdato=2010-04-09 |arkiv-dato=2011-01-14 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110114063026/http://www.vorfrelserskirke.dk/taarnet#Praktiske%20oplysninger |url-status=død }}</ref> | | Kirke |}
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 5 skjulte kategorier:
Kategori:Anbefalte artikler
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som mangler etikett på Wikidata
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon