Redigerer Iran (avsnitt)

== Politikk og administrasjon ==
{{utdypende artikkel|Irans politikk|seogså=Irans geografi}}
[[File:Ayatollah Khamenei in Military Uniform in 1988 by Khamenei.ir 08 (c).jpg|thumb|Ali Khamenei har vært [[Irans øverste leder]] siden Khomeinis død i 1989 (foto fra 1988)]]
Iran er en [[islamsk republikk]] der landets ledelse er dominert av presteskap, et [[teokrati]], etter [[Den iranske revolusjon|revolusjonen]] i 1979 der [[Sjahen av Persia|sjahen]] ble avsatt. Irans politiske system beskriver dels som et rendyrket autoritært regime og dels som et [[hybridregime]]. Iran har jevnlige valg, men makten er konsentrert hos [[Irans øverste leder|den øverste leder]] som er det sentrale politiske og religiøse embetet. Presidenten leder statsadministrasjonen som regjeringssjef (tilsvarende statsminister i andre land) og er det nest øverste embetet i landet..<ref name=":44" /><ref name=":45" /> 

Særegent for det iranske delvis autoritære systemet siden 1979 er at valg til presidentembetet omhandler viktige retningsvalg for landet med reell konfrontasjon mellom konkurrerende retninger innenfor regimet; denne konkurransen skjer innenfor rammer satt religiøse autoriteter gjennom [[Vokterrådet]] - for eksempel må kandidatene godkjennes av Vokterrådet.<ref name=":44" /><ref name=":45" /> [[Freedom House]] ga i 2025 11 av 100 poeng på sin indeks for borgerlig frihet og politiske rettigheter, noe som er såvidt over Saudi Arabia og såvidt under Russland.<ref>{{Kilde www|url=https://freedomhouse.org/country/iran|tittel=Iran: Country Profile|besøksdato=2025-09-13|språk=en|verk=Freedom House}}</ref> [[The Economist|''The Economists'']] [[Demokrati-indeksen|demokratiindeks]] rangerte i 2024 Iran som nummer 154 på en liste over 167 land med skår under 2 på skal 0-10 (der 10 er best), og ble klassifisert som autoritært.<ref name=":49" /><ref name=":50" />

Irans politisk system har sitt grunnlag i grunnloven av [[1979]] kalt ''[[Qanun e Asasi]]''. Iran har flere intrikat sammenbundne styringsorgan – noen er demokratisk valgte og noen velges på grunnlag av deres religiøse ekspertise. Irans styresett er en kombinasjon av demokrati og [[teokrati]]. Landets [[Irans øverste leder|øverste leder]] er overordnet og [[Ali Khamenei]] har hatt dette embetet etter Khomeinis død i 1989.<ref name="Heradstveit" /> Den øverste leders autoritet bygger på ideen om ''velayat-e faqih''. Historisk var velayat-e faqih et upolitisk begrep i sjislam og handlet bare om presteskapets religiøse veiledning av folket samt en viss formynderskap over foreldreløse barn og syke. Khomeini omtolket dette tradisjonelle synet til at hele staten skulle ledes av presteskapet. Høyresiden i iransk politikk følger Khomeini og anser den øverste leders myndighet som absolutt og avledet av guddommelig vilje. Den demokratiske venstrefløyen mener den øverste leders myndighet også må basere seg på folkets tilslutning.<ref>Nader, A., & Bohandy, S. R. (2011). ''The next supreme leader: succession in the Islamic Republic of Iran''. Rand Corporation.</ref> Ifølge ideene fra revolusjonen skal den øverste leder være statens veileder i påvente av den tolvte imams tilbakekomst. Vokterrådet avgjør om lover vedtatt av parlamentet er i tråd med islam og kan godkjennes. Den øverste lederen utnevner de høyeste dommerne, godkjenner valget av president og kan med høyesteretts samtykke avsette presidenten. Den øverste leder er statsoverhode mens presidenten leder den utøvende makt.<ref name="storeleksikon" />

Øverste leder er en ''rahbar'' som er ansvarlig for Irans politikk. Han har kontrollen over etterretning og sikkerhet og er øverste leder for militæret. Han alene kan erklære krig. Presidenten (Ra'is-e Jomhour) har utøvende makt, men må rådføre seg med rahbaren når saker går inn på hans ansvarsområder. Presidenten blir valgt ved absolutt flertall for fire år og setter sammen sin regjering. Presidenten kan gjenvelges en gang.<ref name="storeleksikon" /> Sammen med sine 8 visepresidenter{{tr}} og 21 ministere legger han frem sin politikk til godkjenning av parlamentet (''[[Majlis]]''). Parlamentet består av 290 medlemmer i ett kammer. Parlamentet har siden revolusjonen vært dominert av det regimebærende partiet.<ref name="storeleksikon" /> Samlingen av eksperter er en gruppe på 86 «friske og lærde» som møtes en gang i året og godkjenner rahbarens handlinger. Ennå har ikke rahbaren fått sine handlinger godkjent.{{uklart}} Det er også ekspertene som velger en rahbar fra sine egne rekker. [[Vokterrådet]] består av tolv jurister, hvorav seks utnevnes av rahbaren, som skal godkjenne alle presidenkandidater og kandidater til parlamentet.{{tr}}

Kvinner fikk stemmerett i 1963.<ref name="storeleksikon" />

[[Amnesty International]] rapporterte i [[2003]] om angrep på ytringsfriheten gjennom arrestasjoner av studenter, akademikere og journalister. Årsrapporten forteller også om bruk av tortur og henrettelser av politiske fanger. Minst 113 mennesker, blant dem seks kvinner, ble henrettet i 2003. Mange av henrettelsene foregikk offentlig. [[Nobels fredspris]] 2003 ble gitt til den iranske advokaten [[Shirin Ebadi]] for hennes innsats for demokrati og menneskerettigheter. Ebadi var Irans første kvinnelige dommer, men måtte gå av etter den islamske revolusjonen i 1979 da [[Ayatollah Khomeini]] tok makten.

Ved presidentvalget i 2024 vant [[Masoud Pezeshkian]] med 54,76&nbsp;% av stemmen. Han regnes som moderat og reformorientert, og han vant mot den konservative [[Saeed Jalili]]. Valgdeltakelsen var 49,8&nbsp;%. Valget ble avholdt etter sittende president [[Ebrahim Raisi]] omkom i en helikopterstyrt i mai 2024.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/nyheter/den-noe-mer-reformvennlige-masoud-pezeshkian-blir-irans-nye-president.-1.16954950|tittel=Den noe mer reformvennlige Masoud Pezeshkian blir Irans nye president.|besøksdato=2024-07-07|dato=2024-07-06|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.cnn.com/2024/07/05/middleeast/pezeshkian-wins-irans-vote-intl-hnk/index.html|tittel=Reformist lawmaker Masoud Pezeshkian wins Iran’s presidential vote|besøksdato=2024-07-07|dato=2024-07-06|fornavn=Nadeen Ebrahim, Michael|etternavn=Rios|språk=en|verk=CNN}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.bbc.com/news/articles/cpwwql21747o|tittel=Iran helicopter crash: Five days of mourning declared for President Raisi|besøksdato=2024-07-07|språk=en-GB|verk=www.bbc.com}}</ref>

===Rettsvesen===
Rettspleien er basert på islamsk rett. Høyesterett er landets øverste domstol.<ref name="storeleksikon" /> I det store verket om islamsk styresett (skrevet før revolusjonen) kritiserte Khomeini at Irans rettsvesen og lover var basert på europeiske. Han hevdet at det belgiske og franske opphavet til landets lovverk under sjahen var anti-islamsk. Etter forfatningsrevolusjonen i 1906 utviklet Iran et kodifisert lovsystem etter fransk mønster. Rettspleien var tilpasset Irans tradisjoner med sterkt religiøst innslag og det ble gjort et skille mellom sivile/sekulære lover (''urf'') og islamsk lov (''sharia''). Islamsk lov og domstoler gjaldt særlig familiesaker som ekteskap og skilsmisse. Med sjahens moderniseringsprogram fra 1925 der religionen og presteskapet fikk mindre innflytelse og rettsvesenet ble sentralisert.<ref>Entessar, N. (1988). Criminal law and the legal system in revolutionary Iran. ''Boston College Third World Law Journal'', 8, 91.</ref>

I januar 2023 ble et forlovet par dømt til 10 år og 6 måneder i fengsel hver fordi et videoopptak viste at de hadde danset sammen utenfor Azadi Tower i Teheran, kvinnen uten tildekket hode. Dommen sa at dette var å «oppmuntre til korrupsjon og offentlig prostitusjon» samt å «samles med den hensikt å forstyrre nasjonal sikkerhet».<ref>[https://www.dagbladet.no/studio/nyhetsstudio/5?post=122248 «Kjærestepar danset offentlig: Fengsles i 10 år»], Dagbladet, 31. januar 2023</ref>

==== Dødsstraff ====
Iran fullbyrder dødsstraff for person dømt før de har fylt 18 år, dødsstraffen blir fullbyrdet etter at personen har fylt 18.<ref>{{Kilde avis|tittel=Full Comment: Iran doesn't hesitate to murder its children — it just uses a loophole|url=https://nationalpost.com/opinion/full-comment-iran-doesnt-hesitate-to-murder-its-children-it-just-uses-a-loophole|avis=National Post|dato=2018-05-07|besøksdato=2022-11-19|språk=en|fornavn=Geoffrey|etternavn=Clarfield}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.fidh.org/en/region/asia/iran/resolution-on-the-serious-and-systematic-human-rights-violations-in|tittel=Resolution on the serious and systematic human rights violations in Iran|besøksdato=2022-11-19|språk=en|verk=International Federation for Human Rights}}</ref> Personer under 18 år har i noen tilfeller blitt henrettet. I 2022 ble i alt 582 personer henrettet (noe av som var over halvparten av alle kjente henrettelser i verden) og 2021 skal 333 ha blitt henrettet.<ref>{{Kilde avis|tittel=Iran execution of child condemned by UN human rights office|url=https://www.theguardian.com/world/2023/nov/29/iran-child-hamidreza-azari-execution-un-human-rights-milad-zohrevand|avis=The Guardian|dato=2023-11-29|besøksdato=2025-09-27|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Agence|etternavn=France-Presse}}</ref><ref name=":51">Schabas, W. (2024). The death penalty in Iran. ''The Elgar Companion to Capital Punishment and Society'', 372. Edward Elgar publishing.</ref> I 2024 skal 975 personer ha blitt henrettet, av dette var 31 kvinner; en del av disse henrettelsene var trolig knyttet til protestene i september 2022 etter [[Mahsa Aminis død]].<ref>{{Kilde www|url=https://news.un.org/en/story/2025/06/1164586|tittel=Human Rights Council hears alarming updates on executions in Iran and global civic space crackdown {{!}} UN News|besøksdato=2025-09-27|dato=2025-06-18|språk=en|verk=news.un.org}}</ref> Noen kilder oppgir 900 henrettelser i 2024.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bbc.com/news/articles/ced8qw8q62jo|tittel=Iran reportedly executed at least 901 people in 2024, UN says|besøksdato=2025-09-27|dato=2025-01-07|språk=en-GB|verk=www.bbc.com}}</ref> Av henrettelsene i 2024 var over 500 narkotika-relaterte dommer.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dw.com/en/iran-death-penalty-as-a-tool-of-oppression/a-71744163|tittel=Iran: 'Death penalty as a tool of oppression' – DW – 02/25/2025|besøksdato=2025-09-27|språk=en|verk=dw.com}}</ref> Ifølge [[Amnesty International]] ble 830 personer henrettet i 2015; flertallet av henrettelser er for forbrytelser relatert til narkotika og <ref>{{Kilde www|url=https://www.amnesty.org.uk/iran-juvenile-offenders-death-row-execution|tittel=Iran is sentencing children and teenagers to death|besøksdato=2025-09-27|språk=en|verk=www.amnesty.org.uk}}</ref> og mord. Relativt til folketallet henrettes 10 ganger så mange i Iran som i Saudi-Arabia. Relativt til folketallet har trolig Iran flest henrettelser i verden. Irans straffelov åpner for dødsstraff for 80 ulike forbrytelser, i noen tilfeller er dødsstraff obligatorisk, i andre tilfeller (blant annet narotika) er brukk dødsstraff opp til domstolen. Straffeloven fra 2013 spesifiserer dødsstraff for incest, seksuell omgang med stemor, seksuell relasjon mellom mannlig ikke-muslim og kvinnelig muslim, voldtekt, utroskap og [[sodomi]]. Angrep på eller fiendtlighet mot gud, opprør og korrupsjon kan gi dødsstraff; disse bestemmelsene er vage og har vært brukt til å idømme dødsstraff for deltakelse i politiske protester. For mord brukes dødsstraff når det støttes av offerets familie som har avslått økonomisk kompensasjon fra gjerningspersonen; denne ordningen innebærer at velstående gjerningspersoner lettere unngår dødsstraff.<ref name=":51" /> Iran har generelt forbud mot seksuell omgang utenom ekteskap og domstolene har betydelig frihet i hvilken straff som idømmes.<ref>Ssenyonjo, M. (2024). Judicial Imposition of the Death Penalty and Corporal Punishment in Iran and Saudi Arabia for Unlawful Consensual Sexual Relations under Shari’a: A Human Rights Critique. ''International Human Rights Law Review'', ''13''(2), 265-312.</ref>

Iran har dødsstraff for homofili.<ref>{{Kilde www|url=https://amnesty.no/ulovlig-kjaerlighet|tittel=Ulovlig kjærlighet|besøksdato=2022-06-02|dato=2020-12-15|utgiver=Amnesty International|sammendragkilde=ILGA world}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Zahra (31) er dømd til døden for å «promotere homoseksualitet»|avis=Framtida.no|url=https://framtida.no/2022/09/07/zahra-31-er-domd-til-doden-for-a-promotere-homoseksualitet|dato=2022-09-07}}</ref> Seksuell aktivitet mellom kvinner straffes som regel med pisking.<ref name=":51" />

Iran har siden 1979 praktisert dødsstraff for frafalne ([[apostasi]]), men dette har ikke vært en formalisert bestemmelse.<ref name=":52">{{Kilde avis|tittel=The Price of Faithlessness: Iran to Punish Apostasy with Death|url=https://www.spiegel.de/international/world/the-price-of-faithlessness-iran-to-punish-apostasy-with-death-a-538466.html|avis=Der Spiegel|dato=2008-02-28|besøksdato=2025-09-27|issn=2195-1349|språk=en}}</ref> Iran er et av få land som holder offentlige henrettelser.<ref name=":51" /> Ifølge Amnesty International ble 1200 politiske fanger henrettet i siste del av 1989. Samme år ble et mindre antall henrettet for mord, voldtekt og omsetning av narkotika.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014101408190|tittel=Amnesty International årsrapport|forlag=Cappelens forlag|utgivelsesår=1989|isbn=8202119871|utgivelsessted=Oslo|side=}}</ref>

Den kanadiske jussprofessoren [[William Schabas]] fremholder at de fleste dødsdommene ikke kan begrunnes i islam: For eksempel dødsstraff for narkotika-relaterte forbrytelser som ikke fremgår av religiøse tekster og internasjonalt forsvarer ikke Iran dødsstraff med religiøse argumenter. Bortsett fra Kina og Nord-Korea er dødsstraff mest brukt i Iran og nabolandene samt Egypt og Jemen.<ref name=":51" />

===Internasjonale relasjoner===
Iran har ikke hatt diplomatiske relasjoner med USA siden 1979–1980 og gisselaksjonen i USAs ambassade i Teheran. I forbindelse med forhandlinger om Irans kjernefysiske program hadde Irans president [[Hassan Rouhani]] i 2013 personlig samtale med [[president Obama]]. I 2018 trakk president Donald Trump USA fra avtalen. Tidlig i 2020 ble general [[Qasem Soleimani]] drept i et amerikanske droneangrep i Irak og Iran trakk seg fra avtalen inngått i 2015.<ref>{{Kilde avis|tittel=US-Iran relations: A brief history|url=https://www.bbc.com/news/world-middle-east-24316661|avis=BBC News|dato=2020-01-06|besøksdato=2020-06-24|språk=en-GB}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Obama and Rouhani speak by phone|url=https://www.bbc.com/news/world-middle-east-24304088|avis=BBC News|dato=2013-09-28|besøksdato=2020-06-24|språk=en-GB}}</ref> Iran har ikke diplomatiske relasjoner med [[Saudi-Arabia]]. Etter at Saudi-Arabia henrettet sjialederen [[Nimr Baqr al-Nimr]] og landets ambassade i Teheran ble angrepet brøt Saudi-Arabia de diplomatiske forbindelsene. De to landene rivaliserer om dominans i regionen.<ref>{{Kilde avis|tittel=Why Saudi Arabia and Iran are bitter rivals|url=https://www.bbc.com/news/world-middle-east-42008809|avis=BBC News|dato=2019-09-16|besøksdato=2020-06-24|språk=en-GB|fornavn=Jonathan|etternavn=Marcus}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Saudi Arabia executes top Shia cleric|url=https://www.bbc.com/news/world-middle-east-35213244|avis=BBC News|dato=2016-01-02|besøksdato=2020-06-24|språk=en-GB}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.aljazeera.com/indepth/features/analysis-saudi-arabia-iran-rivals-200604084610721.html|tittel=Analysis: How Saudi Arabia and Iran became rivals|besøksdato=2020-06-24|fornavn=Imran|etternavn=Khan|verk=www.aljazeera.com}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Saudi Arabia breaks off ties with Iran|url=https://www.bbc.com/news/world-middle-east-35217328|avis=BBC News|dato=2016-01-04|besøksdato=2020-06-24|språk=en-GB|etternavn=|fornavn=|side=|sitat=Saudi Arabia says it has broken off diplomatic ties with Iran, amid a row over the Saudi execution of a prominent Shia Muslim cleric. Saudi Foreign Minister Adel al-Jubeir was speaking after demonstrators had stormed the Saudi embassy in Tehran.}}</ref> Iran anerkjente Israel i 1960 noe som førte til negative reaksjoner i de arabiske landene og ble Irans egne innbyggere.<ref name="storeleksikon" />

Norge og Iran opprettet diplomatiske forbindelser i 1908 og ambassader i 1963. Det oppsto en krise i etter attentatet mot [[William Nygaard d.y.|William Nygaard]] i 1993 og landene hjemkalte sin ambassadører. Handelen mellom Norge og Iran var i 2013 på rundt 40 millioner kroner. Norge sluttet seg i 2012 til EUs sanksjonspolitikk overfor Iran. I 2017 var Norges eksport til Iran på 150 millioner kroner og importen hadde en verdi på rundt 50 millioner kroner.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Forholdet mellom Iran og Norge|url=http://snl.no/Forholdet_mellom_Iran_og_Norge|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2017-11-17|besøksdato=2020-06-24|språk=nb|fornavn=Mohammad M.|etternavn=Izadi}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/article/ap-e8y24.html|tittel=Norge skjerper sanksjoner mot Iran|besøksdato=2020-06-24|dato=2012-07-10|fornavn=Åshild|etternavn=Eidem|språk=nb-NO|verk=Aftenposten}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.giek.no/landrisiko/asia/iran|tittel=Iran|besøksdato=2020-06-24|språk=no|verk=www.giek.no|forlag=GIEK}}</ref>

Iran regnes som en regional stormakt i [[Vest-Asia]] og innehar en viktig rolle for verdens energibehov og i verdensøkonomien på grunn av sine store reserver av [[olje]] og [[naturgass]]. Landets størrelse og geostrategiske posisjon er også viktige faktorer.

Iranske myndigheter har fryktet et sterkt Aserbajdsjan og har derfor støttet [[Armenia]] i konflikten om [[Nagorno-Karabakh]].<ref name="Shaffer" />