Redigerer Innvandrere i Norge (avsnitt)

== Historie ==
{{utdypende artikkel|Norsk innvandringshistorie}}
[[Fil:SSB Innvandring og utvandring 1951-2019.png|miniatyr|upright=1.8|Nettoinnvandring (differanse mellom inn- og utvandring) angis med blå kurve. Kilde: SSB<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/befolkning/faktaside/befolkningen|tittel=Befolkningen|besøksdato=2020-10-04|språk=no|verk=ssb.no}}</ref> Innvandrere er personer som selv har innvandret til Norge, og som er født i utlandet av utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/slik-definerer-ssb-innvandrere|tittel=Slik definerer SSB innvandrere|besøksdato=2020-10-05|språk=no|verk=ssb.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/innvandring-og-innvandrere/faktaside/innvandring|tittel=Innvandring|besøksdato=2020-10-05|språk=no|verk=ssb.no}}</ref>]] 
De første innvandrerne vi kjenner i norsk historie, er like gamle som historien om den norske staten. De to første ''kongene over hele Norge'' &ndash; [[Harald Hårfagre]] og [[Eirik Blodøks]] &ndash; var begge gift med danske kongsdøtre: [[Ragnhild Eiriksdatter]] og [[Gunhild Kongemor]]. De aller fleste av de tidligste norske kongene fant sine dronninger gjennom nordiske allianser, og det er sannsynlig at det var disse alliansene som ga Harald og Eirik den nødvendige makten.<ref>«Alle de ti dronningene vi kjenner til mellom (Harald Hårfagres dronning) Ragnhild Eriksdatter og (Håkon Håkonssons) Margaret Skulesdatter var utlendinger av fyrstelig herkomst». [Med to unntak]. «Dronningene danner et [...] mønster som forankrer det norske rikskongedømmet i et nordisk fellesskap», Steinar Imsen. ''Våre dronninger''. Grøndahl og Dreyer, 1991. ISBN 82-09-10678-3</ref> Annen, tidlig innvandring omfatter munker (som [[Ansgar]]) fra England og fra kontinentet, og slaver fra blant annet [[Irland]].

Senere innvandringshistorie omfatter [[hansa|hanseater]], danske embetsmenn i [[dansk-norsk|den dansk-norsk helstaten]]s periode fra 1500-tallet til 1814, tyske bergmenn i [[gruvedrift]]ens tidsalder, [[rallar]]er som deltok i [[jernbane]]bygging og annet anleggsarbeid. På 1700 og 1800-tallet var det en betydelig innvandring til [[Finnmark]] og [[Troms]] fra [[Finland]], særlig i forbindelse med hungersnøden i Finland i 1860-årene. Denne befolkningsgruppen er i dag kjent som [[kvener]]. Fra 1870-årene av kom [[sveits]]ere som ble [[Sveiser (fjøsrøkter)|sveiser]]e i [[meieri]]drift og [[storfe]]hold.

Ungarerne kom til Norge etter opptøyene i 1950-årene, tsjekkerne kom etter 1968, og [[chile]]nerne etter 1973. Arbeidsinnvandringen som begynte i 1960-årene &ndash; først fra [[India]] og [[Pakistan]], utvidet seg og etter hvert til å omfatte flere land. Fra 1970-årene av kom [[flyktning]]er fra [[Vietnam]], [[Irak]], [[Jugoslavia]], [[Afghanistan]] og flere andre land.

Utvidelsen av [[EU]] med åtte nye medlemsland i [[Øst-Europa]] den 1. mai 2004 ga lettere adgang til innreise og opphold i Norge for borgere fra disse landene.<ref name=autogenerated1 /> EU-utvidelsen førte til store endringer i de registrerte flyttestrømmene til Norge, mest fra [[Polen]] og [[Litauen]]. Fra disse to landene økte innvandringen med henholdsvis 127 og 70 prosent fra 2005 til 2006. Dessuten har det de siste ti årene kommet et økende antall kvinner fra særlig Russland, Thailand og Filippinene for å gifte seg med norske menn. Antallet innvandringsekteskap er økende: i 1990 fikk 1300 personer opphold i Norge for gifte seg; mens det tilsvarende tallet for 2006 var 4500.<ref>[http://www.ssb.no/vis/magasinet/slik_lever_vi/art-2008-10-17-01.html SSB-magasinet: ''Ekteskap på tvers av landegrensene; Koner frå Thailand, ektemenn frå Tyrkia'']</ref> Innvandrerbefolkningen er yngre enn gjennomsnittet av hele befolkningen i Norge, og er med på å holde gjennomsnsittsalderen i befolkningen nede.<ref>[http://www.ssb.no/vis/magasinet/slik_lever_vi/art-2008-12-08-01.html SSB Magasinet: Vi blir flere og yngre - av økt innvandring]</ref>

Innvandringen til Norge kan forklares både med behov og muligheter i det norske samfunnet, og med forhold i samfunnene som innvandrerne har reist fra.

=== Jøder i Norge ===
{{utdypende artikkel|Jøder i Norge}}
[[Fil:Synagogue, Oslo 03.jpg|thumb|Den jødiske [[synagogen i Oslo]] ligger i [[Bergstien]] 15 ved [[Bydel St. Hanshaugen|St. Hanshaugen]]. Synagogen åpnet i 1920 og har plass til 340 personer.]]
Allerede den kristenretten [[Olav den hellige]] satte opp på Moster i [[1025]], krevde at alle kongens undersåtter skulle være kristne. Fram til [[1851]] var [[jøder]] uavbrutt uønsket i Norge i 826 år.<ref>Stian Bromark og Dag Herbjørnsrud: ''Norge – et lite stykke verdenshistorie''. Cappelen 2005 (2008), side 250.</ref> Etter de katolske kristnes [[Reconquista|gjenerobring]] av Sør-Spania ([[Granada]]) i [[1492]] og den påfølgende anti-jødiske politikken (som følge av mistenksomhet mot både jøder og muslimer pga. den langvarige muslimske ekspansjonen og okkupasjonen av Spania) flyktet likevel en del iberiske (''sefardiske'') jøder til Nord-Europa og fikk opphold der. Enkelte norske byer lot katolikker og jøder oppta handelsnæring, åpent eller i skjul.  Kong [[Frederik II]]s fremmedlov av [[1569]] fastslo at ikke-lutherske utlendinger skulle forlate riket innen tre dager – eller henrettes.<ref>Stian Bromark og Dag Herbjørnsrud: ''Norge – et lite stykke verdenshistorie''. Cappelen 2005 (2008), side 253.</ref> Forbudet mot utøvelse av annen religion enn statens egen lutherske kirke gjaldt for øvrig alle mennesker, og endog norske ikke-lutherske kristne var uten rettigheter fram til 1800-tallet, da Norge fikk [[dissenterloven]] av 1845 som 6 år senere ble etterfulgt av en lov som også omfatter rettigheter for jøder.

Det første eksplisitte forbud som nevnte jøder spesielt, vedtok [[Christian IV]] i [[1651]], men noen år etter fikk de iberiske jødene dispensasjon. Fra [[1687]] måtte jøder i Norge ha leidebrev. Flere iberiske jøder tok opphold i landet som handelsborgere på [[1600-tallet]], men på [[1700-tallet]] ble forbudet håndhevet nesten totalt.<ref>Oscar Mendelsohn, ''Jødenes historie i Norge''. Oslo 1969, side 25-26.</ref> I Danmark gikk utviklingen motsatt vei – allerede i andre halvdel av [[1600-tallet]] fikk jødene oppholde seg i landet, og endog ta akademiske grader.<ref>Stian Bromark og Dag Herbjørnsrud: ''Norge – et lite stykke verdenshistorie''. Cappelen 2005 (2008), side 257.</ref>

Eidsvoldsmennene vedtok i [[1814]] en Grunnlov som, med 94 mot 7 stemmer, uttrykte (§2): ''...Jesuitter og Munkeordener maae ikke taales. Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget.'' I 1844 ble to personer arrestert i Christiania og politiet fant ut at de to hadde brutt [[jødeparagrafen]]. ''Morgenbladet'' skrev i en kommentar at de to hadde bidratt til «at befæste den temmelig udbredte Tro, at Landet vil blive oversvømmet af Skakrere og Bedragere, om Forbud mod Jødernes Adgang til Riget ophæves». «Sjakrer» var på den tiden en nedsettende betegnelse på jødiske omreisende kjøpmenn, synonymt med svindler.<ref name="Snildal">{{Kilde www|url=https://morgenbladet.no/ideer/2019/05/de-ere-joder|tittel=«De ere Jøder!»|besøksdato=2019-05-10|dato=2019-05-10|fornavn=Andreas|etternavn=Snildal|språk=nb|verk=morgenbladet.no}}</ref> I juli 1851 ble [[jødeparagrafen]] opphevet, i september ble det tillatt for jøder å utøve sin religion og i 1852 bosatte den første jøde seg i Oslo.<ref>[http://www.dmt.oslo.no/joeder-i-norge/hefte/den-foerste-joediske-innvandring.html Det mosaiske trossamfunn: Den første jødiske innvandring] {{Wayback|url=http://www.dmt.oslo.no/joeder-i-norge/hefte/den-foerste-joediske-innvandring.html |date=20071019010540 }}</ref> Innvandringen økte etter 1880, mange jøder kom da til Norge som følge av antisemittisme i Russland og Øst-Europa for øvrig. I 1892 ble den første synagoge opprettet i Oslo. Under [[andre verdenskrig]] ble 730 norske [[holocaust i Norge|jøder drept]]. Den totale jødiske befolkningen ved krigsutbruddet var ca. 2 100. 

Jødene i Norge er et eksempel på en historisk innvandringsgruppe som er godt integrert, men som allikevel har holdt på sin egen identitet.{{tr}} De har i dag status som [[Nasjonale minoriteter i Norge|nasjonal minoritet]]. Det er synagoger i [[Synagogen i Oslo|Oslo]] og [[Synagogen i Trondheim|Trondheim]], og mange jøder bor i eller nær disse byene.