Redigerer Henrik Wergeland (avsnitt)

== Arven etter Wergeland ==
[[Fil:Wergelandsmonumentet 1881.jpg|thumb|Fra avdukningen av Wergelandmonumentet i Studenterlunden i Oslo sentrum 1881]]

Wergelands liv og diktning har en omfattende virkningshistorie. Han stod fram i en nasjonsdannende tid for Norge. Poesien bryter også rett som det er fram i dramatikk og prosaarbeider. Wergelands diktning har filosofiske og religiøse trekk. Typisk for Wergeland er at han gjerne kombinerer «den lille realisme og den store visjon», en formulering hentet fra den danske Wergelandforsker Aage Kabells Wergelandavhandling.{{tr}}

[[Fredrik Paasche]] skriver i ''Norsk litteraturhistorie'': «[[William Shakespeare|Shakespeares]] billed-sprog er ikke så rigt som hans, [[skald|de norrøne skalders]] ikke så levende.» [[Aage Kabell]] omtaler ham som «Norges eller Nordens største dikter». Wergeland har{{Av hvem}} vært sammenliknet med diktere som [[Lord Byron|Byron]], [[Aleksandr Pusjkin|Pusjkin]] og [[Victor Hugo]]. [[Peter Jonas Collett]], som tilhørte [[Intelligenspartiet|Welhaven-leiren]], og gjerne videreformidlet dens synspunkter på Wergeland, skrev på 1830-tallet: «Wergelands Værker vil leve, naar mange af de følgende Slægter ere i sine Grave; man vil bruge ham som et Lexicon, som en uudtørrelig Cisterne, der kan bringe en Palmelund til at spire og voxe.»

[[Sigmund Skard]] uttrykker det på denne måten: «Biografien hans er full av dei snodigaste tverrkast og bukkesprang; slik er no eingong geniet.»<ref>Skard, Sigmund 1983, ''Vandringar'' s. 108</ref>

I sin erindringsbok ''[[I de lange Nætter]]'' karakteriserer [[Camilla Collett]] broren på denne måten: «Kan et Digterliv beregnes efter Længden? Silkeormens længste Tilværelse er nogle Maaneder, da bliver den Sommerfugl og dør. Men i den Tid har den spundet tusende Miglier Silke og født tusende Spirer til et nyt Liv. Som Digter har Henrik levet fuldt, rigt og længe.»

Mytedannelsen rundt ham var til tider påtakelig. Han måtte ofte forsvare seg offentlig både i vers og på prosa. Mange av beskyldningene han opplevde i sin samtid, og som har levd videre i ettertida, har han selv kommentert i farsen ''Lyv ikke!'' (1840). Her framstiller han en dikter som blant annet har til oppgave å omgjøre selv motgang og bakvaskelser til blomster (dikt) som bringer lindring og forsoning, og får synderne til å gå i seg selv og uttaler: «Jeg vil aldrig lyve meer!» Det feaktige barnet «Florilla» avslutter sin monolog i Wergelands ånd med disse ordene etter at hun har strødd blomster over de sensasjonslystne tåpene:

{{Sitat|Kort, hvad du angrer, ditt fordums Id<br />det gamle Nid<br />jeg vil begrave<br />med bare Blomster i fra min Have<br />…<br />Thi saaledes hevner en Poet sig.}}

Henrik Wergeland har gitt inspirasjon til flere diktere, fra [[Bjørnstjerne Bjørnson]], [[Henrik Ibsen]], [[Jonas Lie]], [[Nils Collett Vogt]], [[Olav Duun]], [[Olav Nygard]], [[Olaf Bull]], [[Olav Aukrust]], [[Anders Hovden]], [[Ingeborg Refling Hagen]] og til diktere fra nyere tid som [[Edvard Hoem]], [[Jan Erik Vold]], [[Jon Fosse]] og flere. Flere av dem har vedkjent seg sin gjeld til Wergeland i hyllingsdikt og prosaarbeider.<ref group="Note">For mer spesifikk informasjon om wergelandinspirasjonen for ettertidas diktere, se [[Ivar Havnevik]]: ''Dikt i Norge'', s. 208–211</ref>

En rekke [[komponist]]er i eldre og nyere tid har tonesatt hans dikt. I tillegg til før nevnte Frederikke Egeberg og Eivind Groven  (12 tekster), kan nevnes [[Ole Bull]], [[Halfdan Kjerulf]], [[Christian Sinding]], [[Alf Hurum]], [[Eyvind Alnæs]], [[Tomas Beck]], [[Sparre Olsen]], [[Conrad Baden]] (4 tekster), og [[Johan Kvandal]] (6 tekster). [[Johannes Haarklou]] har skrevet et [[oratorium]] over utvalgte tekster fra ''Mennesket'' 1845 med tittelen ''Skabelsen og Mennesket''. Nyere komponister som [[Egil Kapstad]], [[Torbjørn Dyrud]],  Knut Avenstroup Haugen med flere har også latt seg inspirere av dikteren.

[[Sosiologi|Sosiologen]] [[Eilert Sundt]] var blant dem som beundret Henrik Wergeland, og oppfattet seg som en viderefører av Wergelands sosiale arbeid, bl.a. i sin innsats for å kartlegge de sosiale forhold i landet.{{tr}}

Historikeren [[Ernst Sars]] (Welhavens nevø) la grunnlaget for en oppfatning av Henrik Wergeland som en forløper for motkulturen og den norske [[Venstre]]-fløyen.{{tr}}

Under den ideologiske motstandskampen under okkupasjonen av Norge 1940-45 ble han stadig sitert i den illegale presse.<ref>{{kilde bok
| tittel=Ukjent
| forlag=Ukjent
| år =1945
| forfatter=Harald Beyer
| side= 468
| sitat=«Hans krav om toleranse kunne ikke brukes til forsvar for fordommer. Hans kjærlighet til grunnloven kunne ikke bringes i samklang med autoritære styreformer. [...] Henrik Wergeland var blant de illegale dikterne i disse fem årene
}}</ref> Det ble forbudt å lese opp hans dikt offentlig,{{tr}} og hans skrift fra 1842, «Jødesagen i det norske Storting», som kom ut i en mer tilgjengelig språkdrakt ved Ingeborg Refling Hagen i 1936, ble ikke tålt.{{klargjør}} Quisling sørget for at jødeparagrafen ble gjeninnført i Grunnloven.<ref>{{kilde bok
| tittel=Jødar på flukt
| forlag=Samlaget
| år =1995
| forfatter=Ragnar Ulstein
| side= 119
}}</ref> Den ble fjernet igjen etter frigjøringen.

[[Fil:Henrik Wergelands grav.JPG|thumb|Jødenes minnesmerke ble reist på Wergelands grav i 1849. På sokkelens framside står følgende: «Henrik Wergeland, den utrættelige kæmper for menneskets og borgernes frihed og ret.» <br />{{Foto|Helge Høifødt}}]]

Wergelands fødselsdag den 17. juni markeres årlig blant annet i Mjøsbygda [[Tangen (Stange)|Tangen]] ([[Hedmarken]]), i Damstredet ([[Oslo]]) og på [[Eidsvoll]] i [[Akershus]]. 

[[Ingeborg Refling Hagen]] arrangerte to store Wergelandstevner på Eidsvoll i 1938 og 1939. Hun ville motarbeide [[nasjonalsosialisme|nazistisk ideologi]] gjennom å løfte fram Wergelands diktning.<ref>Se Ingeborg Refling Hagen (1980) ''Gnister i mørket'', der bl.a. litt av hennes Wergelandtale fra 1938 er gjengitt. Se s. 16–17</ref> Etter [[Andre verdenskrig|krigen]], fra [[1948]] av, fortsatte Refling Hagen å arrangere stevner, først på Eidsvoll og så på Romerike, med basis i [[Stein skole]]. Fra [[1950]] flyttet hun stevnet til Tangen ved [[Mjøsa]], der tradisjonen fortsatt holdes i hevd av [[Suttung-bevegelsen|Suttungbevegelsen]], og i senere år av foreningen ''Ingeborg Refling Hagens Kulturhus Fredheim.'' Wergeland blir feiret med opplesning, sang, blomstertog og oppførelser av Wergelands dramatikk. Foreningen har også arrangert foredrag om Wergelands diktning, og bl.a belyst forfatterens dramatikk med visninger på Hamar teater. Utstillingen ''Wergeland i 200,'' produsert til Wergelandjubiléet i 2008 av [[Nasjonalbiblioteket]], Rikspolitisk senter-Eidsvoll 1814 og [[Riksarkivet]] ble gitt til Kulturhus Fredheim av [[Universitetsbiblioteket i Agder]] og Nasjonabiblioteket og vises under Wergelandsfeiringen. [[Suttungteatret]] har framført en lang rekke av Wergelands dramatiske arbeider, deriblant ''Barnemordersken'' og ''Den indiske Cholera.'' Også diktverk som ''Cæsaris, [[Det befriede Europa 1831|Det befriede Europa]]'' og ''[[Jødinden]]'' er blitt oppført der''.''

[[Tove Mohr]] har skapt en tradisjon{{tr}} for feiring av Wergelandsdagen i Damstredet i Oslo, der Wergeland bodde de to første årene som nygift.

Henrik Wergelands hjembygd, Eidsvoll, har også tatt vare på arven etter Wergeland, og det er årlige stevner i tilknytning til Wergelands fødselsdag. Eidsvoll historielag gav ut en bok i 2006 om Wergeland og Eidsvoll av Eirik Sundli. Både Henrik og Camilla har fått sine monumenter på Eidsvoll. På [[Stein skole]] (Romerike), som i dag er museum og har tilnavnet [[Eventyrskolen]], finner man [[Reidar Aulie]]s store veggmaleri av Wergeland på Veslebrunen, inspirert av Ingeborg Refling Hagens diktning, der det bl.a. heter: «Når det spirer en gang i vårt spor, / er det Wergelands tanker som gror.»

«[[Wergelandakademiet]]» i Oslo er opprettet i forlengelse av Ingeborg Refling Hagens kulturarbeid. I dikterens fødeby holder «[[Wergelandselskapet]]» til. Det arbeider i nær tilknytning til [[Universitetet i Agder]], og tar feste i Wergelandfamiliens og Thaulowfamiliens sterke bånd til Kristiansand. Byen kan dessuten skilte med [[Gustav Vigeland]]s strålende Wergelandmonument i [[Wergelandsparken]], som broren Oscar i sin tid anla. 

[[Det Europeiske Wergelandsenteret|Det europeiske Wergelandsenteret]] (EWC) ble oppretter i 2008 av [[Europarådet]] i samarbeide med norske myndigheter og skal virke til fordel for  utdannelse, mellomkulturell forståelse, menneskerettigheter og demokratiske prinsipper.<ref>{{kilde www
| tittel=Who we are
| utgiver=The European Wergeland Centre
| besøksdato=12. juni 2018
| url=http://www.theewc.org/Content/Who-we-are
| språk=Engelsk
| arkiv-dato=2018-06-12
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180612232803/http://www.theewc.org/Content/Who-we-are
| url-status=død
}}</ref>

Mange byer og tettsteder i Norge har en gate eller en vei oppkalt etter Henrik Wergeland. Oslo har tatt vare på hans hus «[[Grotten]]» i utkanten av [[Slottsparken]]. Grotten tjener i dag som æresbolig for kunstnere, og bærer adressen [[Wergelandsveien (Oslo)|Wergelandsveien]] Wergelands kontor på Akershus festning er museum, og lysthuset hans fra Damstredet, der han arbeidet om sommeren, befinner seg på [[Norsk Folkemuseum]] på [[Bygdøy]]. Men huset i Grønlia og boligen i «Hjerterum», der han døde, er borte. Wergelandmonumentet, utført av [[Brynjulf Bergslien]] avduket i 1881, er plassert på [[Eidsvolls plass (Oslo)|Eidsvolls plass]] midt i Oslo sentrum. På Vår Frelsers gravlund finner man jødenes monument på hans grav. I dette er Hans Hansens [[byste]] fra dødsleiet montert.

[[Thaulow-museet]] i prestegården fra [[Leikanger]] i [[Sogn]] på [[Norsk Folkemuseum]] har et eget rom viet til Henrik Wergeland og hans familie, med møbler, gjenstander, bilder, dokumenter og bøker som har tilknytning til familiene Thaulow og Wergeland.

I årene 1949–77 var Henrik Wergelands portrett motivet på den norske hundrekroneseddelen. I 1945 ble han portrettert på tre frimerker, NK339-341.  

Henrik Wergeland er hedret med gate- og stedsnavn i flere norske kommuner. 

Henrik Wergelands samlede verker fyller i den vitenskapelige utgaven, som kom i årene 1918–40, 23 bind, hvorav det siste er et registerbind som også inneholder en kronologisk bibliografi. [[Leiv Amundsen]] har dessuten gitt ut et par supplerende bind i samme format med brev til Henrik Wergeland og Amalie Sofie med kommentarer.
[[Fil:STEIN SKOLE (1912-72) Eventyrskolen Museum Vormsund NORWAY Fargerikt interiør Utsmykning Reidar Aulie Hernik Wergenland 1937 Olje på lerret 2,5x6 m School interior Painting 2021 IMG 1075.jpg|alt=Reidar Aulies fondbilde på Stein skole: "I natt red´n Henrik forbi".|miniatyr|Reidar Aulies fondbilde på Sten skole (Nes samlinger) har tittelen "I natt red´n Henrik forbi". Wergeland er hovedskikkelsen, Aulie framstiller landskapet (landet) som rikere og lysere der han har ridd forbi.]]
Året 2008 var viet Henrik Wergeland to hundre års-jubileum.<ref>I bladet ''Norsklæreren'' skrev Jostein Greibrokk bl.a.: «Wergeland er blant de få eldre forfattere – og historiske personer i det hele – som har evnen til å skape tilknytning og begeistring på tross av historisk avstand.» («Slipp Wergeland fri» i ''Norsklæreren'' nr 3, 2008, artikkelen, s. 20)</ref>