Redigerer Fornybar energi (avsnitt)

== Politikk ==
[[Fil:COP21 participants - 30 Nov 2015 (23430273715).jpg|mini|Delegasjonsledere på FNs klimakonferanse i 2015 (COP21), som førte til signeringen av [[Parisavtalen]]. {{byline|Presidencia de la República Mexicana}}]]

[[Parisavtalen]] fra desember 2015 har som mål at de globale utslippene av [[klimagass]]er raskest mulig skal reduseres slik at den gjennomsnittlige globale temperaturøkningen på jorden skal komme under {{nowrap|2 °C}}, og helst ikke over {{nowrap|1,5 °C}}. Hvor stor total opplagret mengde med [[karbondioksid|CO<sub>2</sub>]] i atmosfæren dette tilsvarer, er ikke mulig å si sikkert, men alt etter forutsetningene er ett tall som brukes 1000 [[Giga|G]][[Tonn|t]] [[karbon|C]] (forutsetter en konfidens på 66 %). Om også andre klimagasser tas med, reduseres mengden til 790 Gt C. Fra 1750 til 2015 var de samlede utslippene av CO<sub>2</sub> på 550 Gt C, dermed kan det ikke slippes ut mer enn 240–450 Gt C. Om verden greide å stabilisere utslippene til 9,5 Gt C per år, som var det som ble sluppet ut i 2015, så må alle utslipp være stoppet innen 2040–2062 for at {{nowrap|2 °C}}-målet skal være oppnåelig. Imidlertid er energibehovet forutsatt å øke betydelig.{{sfn|Smil|2017|p=183–185}}

Flere prognoser og målsetninger for nasjonal eller global langsiktig energiproduksjon fra fornybare energikilder har vært fremsatt og vist seg altfor optimistiske. Enten har de tatt feil innenfor en vis margin, eller vært fullstendig gale.{{sfn|Smil|2017|p=178–183}} Et eksempel er Sverige som i 1970-årene la en plan for hvordan landet innen 2015 skulle få all sin energi fra fornybare og innenlandske kilder.{{sfn|Smil|2017|p=164–174}} Andre prognoser har vært altfor pessimistiske, for eksempel ble det i 1981 estimert en produksjonsnedgang av olje utover i 1980- og 1990-årene som ville gi omfattende sosiale problemer. Isteden har råoljeprisene holdt seg lave og nokså stabile.{{sfn|Smil|2017|p=178–183}}

=== Anbefalinger fra FNs klimapanel ===
[[FNs klimapanel]] sier at for å nå målet om begrensning av gjennomsnittlig global oppvarming til {{nowrap|1,5 °C}} trengs «storstilt endring av de globale systemene for energi, landbruk, arealbruk og økonomi, noe som vil påvirke måten energi produseres på, landbruket organiseres på og hvordan mat, energi og materialer forbrukes.» Det finnes flere veier frem mot dette målet, og disse avhenger av underliggende utviklingsprosesser og samfunnsutvikling. Med dette menes valg av teknologi, omfanget av disse og om løsningene blir organisert globalt. Hvordan menneskeheten vil forbruke energi og landareal frem mot 2100 er grunnleggende usikkert, og vil avhenge av befolkningstall, trender for økonomisk vekst, endret adferd og teknologisk fremgang.<ref name="IPCC Special Report">{{Kilde bok | forfatter= Masson-Delmotte, Valérie m.fl. | tittel= Global Warming of 1.5°C. An IPCC Special Report on the impacts of global warming of 1.5°C above pre-industrial levels and related global greenhouse gas emission pathways, in the context of strengthening the global response to the threat of climate change, sustainable development, and efforts to eradicate poverty | artikkel=  | utgivelsesår= 2018 | forlag= [[FNs klimapanel|IPCC]] | isbn=  | url= https://www.ipcc.ch/site/assets/uploads/sites/2/2019/05/SR15_Chapter2_Low_Res.pdf | språk= engelsk | besøksdato= 2021-10-31 | arkiv-dato= 2019-12-20 | arkiv-url= https://web.archive.org/web/20191220125910/https://www.ipcc.ch/site/assets/uploads/sites/2/2019/05/SR15_Chapter2_Low_Res.pdf | url-status= yes }}</ref>{{Rp|108–129}}

Det er utviklet fem sosioøkonomiske veier (en: Shared Socioeconomic Pathways) (SSP1–SSP5), der den første (SSP1) er mot en bærekraftig verden der målet om {{nowrap|1,5 °C}} oppvarming nås, og utfordringene med både begrensning og tilpasning til klimaendringene blir lave. En slik vei kjennetegnes av en verden med lavt befolkningstall, stor økonomisk vekst og menneskelig utvikling per innbygger, store teknologiske fremskritt der miljøhensyn blir viktige, en livsstil med nøkternt mat- og energiforbruk [[per capita]] og internasjonalt samarbeid. Det er også laget scenarier for veier mot et {{nowrap|2 °C}}-mål. Scenarier for veier mot 1{{nowrap|,5 °C}}- og {{nowrap|2 °C}}-målene er nokså like, men den første kjennetegnes av lavere energiforbruk, større grad av elektrifisering og hurtigere utfasing av fossile energikilder.<ref name="IPCC Special Report" />{{Rp|108–129}}

Per 2019 har [[Det internasjonale byrået for fornybar energi]] (IRENA) anslått at den totale delen av fornybar energi i energiforsyningen må vokse seks ganger raskere enn hva verdens myndigheter i dag har planer for, om en skal holde økningen av den globale gjennomsnittstemperaturen «godt under» {{nowrap|2,0 °C}} i 2100 (i forhold til før-industrielt nivå).<ref>{{Kilde www|url=https://www.irena.org/publications/2019/Apr/Global-energy-transformation-A-roadmap-to-2050-2019Edition | tittel=Global energy transformation: A roadmap to 2050 (2019 edition) | besøksdato= 16. oktober 2021 }}</ref>

Energiforsyningen for veiene mot {{nowrap|1,5 °C}}-målet går via energikilder med lave karbonutslipp, som fornybare energikilder, kjernekraft og fossile energikilder der en i størst mulig grad går over til [[karbonfangst og -lagring]]. Dessuten en rask reduksjon av elektrisitetsproduksjon med fossile energikilder og elektrifisering av sluttbrukernes energibruk. Rundt 2050 må verden ha fått til en overgang mot nesten bare fornybare energikilder og kjernekraft. Fordelingen mellom bioenergi, vind- sol- og vannkraft er forskjellige i de ulike veiene mot {{nowrap|1,5 °C}}-målet. Hvor stort innslaget av kjernekraft vil bli, avhenger mye av opinionens oppfatninger, men mange veier forutsetter utfasing av kjerneenergi eller begrenset bruk frem mot 2100.<ref name="IPCC Special Report" />{{Rp|129–148}} Kjernekraftverk har noen store fordeler, som at det ikke gir utslipp av klimagasser eller partikkelforurensning under normal drift, det er kjent teknologi og gir jevn energiproduksjon over døgnet og året. En annen fordel er at råstofftilgangen ([[uran]]) fremdeles er stor. En usikkerhet er svekket spisskompetansen innenfor kjernekraftteknologi siden 1970-årene.{{sfn|Samset|2021|p=283–286}}

Innen 2050 forutsetter veiene mot {{nowrap|1,5 °C}}-målet, at elektrisitetsproduksjon øker fra 23 % fornybare energikilder i 2015 til {{nowrap|59–97 %}} i midten av århundret. Forbruket av fossile energikilder forutsettes derimot å falle til mellom 0–25 % innen 2050.<ref name="IPCC Special Report" />{{Rp|129–148}}

Selv om energisektoren mot målene på {{nowrap|1,5 °C}} oppvarming, nesten ikke må bruke fossile energikilder innen 2050, er det store forskjeller mellom veiene frem mot målet for sluttbrukerne (industri, bygninger og transport). Energietterspørselen drives av transportbehov, bolig- og næringsvirksomhet og produksjon, og vil være avhengig av sosioøkonomiske forhold.<ref name="IPCC Special Report" />{{Rp|129–148}}

=== Skattelegging og kvoter ===
Forskjellige måter å skattelegge utslipp fra fossile energikilder (karbonprising) er innført flere steder i verden, blant annet i Norge. Hensikten er at eksternaliteter (forurensning) skal prissettes og at høyere kostnad for fossile energikilder skal få en konkurransevridende effekt mot andre energiformer. Til nå (2021) har ikke disse avgiftene vært så høye at det har fått noen stor virkning, men det antas at utslippene av klimagasser er noe redusert. Mange økonomer mener at slike avgifter er den viktigste veien mot en vridning mot fornybare energikilder, lavutslippsløsninger, karbonfangst og -lagring. Dog må slike avgifter være globale om det skal få stor nytte. På denne måten mener økonomene at verdens stater kan tvinge markedskreftene til å hensynta de indirekte kostnadene av fossile energikilder, uten å stole på idealisme eller bygge opp om et spesielt verdenssyn.{{sfn|Samset|2021|p=309–311}}{{sfn|Arvizu|2012|p=40–44}}

Et [[Kvotehandel|kvotesystem]] for utslipp skal på samme måten som skattelegging, begrense bruken av fossile energikilder. I et kvotemarked deles det ut tillatelser, eller kvoter, for utslipp. I dette markedet kan kvoter kjøpes, selges og brukes, dermed vil antallet kvoter gå ned og etterspørselen, dermed også prisen, gå opp. En energiprodusent som skal kjøpe nye kvoter må dermed betale stadig mer etter som tiden går. I EU finnes et slikt kvotesystem, men prisen for kvotene er ikke høye nok til at effekten har blitt særlig stor.{{sfn|Samset|2021|p=309–311}}{{sfn|Arvizu|2012|p=40–44}}

Andre tiltak som gjøres av det offentlige er å støtte forsking og utvikling, enten med billige lån, garantier eller annen økonomisk støtte. Det gis også redusert skatt for investering i anlegg for energiproduksjon eller -sparing.{{sfn|Arvizu|2012|p=150}} Motivasjon for å støtte utviklingen av fornybare teknologier er todelt og skyldes [[markedssvikt]]. Den første feilen skyldes at markedet ikke tar hensyn til kostnadene som utslipp av klimagasser fører med seg (eksternaliteter), det andre forholdet er at industribedrifter underestimerer de fremtidige fordelene (inntektene) som utvikling av fornybare teknologi vil gi dem.{{sfn|Arvizu|2012|p=146–147}}

Samtidig med at det er skatter og avgifter på utslipp fra fossile energikilder, er det også store summer som brukes på subsidier. I 2021 brukte verdens land 440 milliarder US-dollar på subsidier til fossil energi. De landene som brukte mest penger på subsidier var i 2021: Iran, Kina, India, Saudi-Arabia og Russland.<ref>{{Kilde www | forfatter= | url = https://www.iea.org/topics/energy-subsidies | tittel = Energy subsidies – Tracking the impact of fossil-fuel subsidies | besøksdato= 31. januar 2022 | utgiver= International Energy Agency | arkiv_url= | dato = 2022}}</ref>

=== Fornybare energikilder og bærekraftig utvikling ===
[[Fil:Ouagadougou shop.JPG|mini|Butikk som selger [[solcellepanel]]er i [[Ouagadougou]], [[Burkina Faso]]. {{byline|Wegmann}}]]

Fornybare energikilder og [[bærekraftig utvikling]] kan forklares som et hierarki av mål og begrensninger som innebærer både regionale og lokale vurderinger. Viktige mål for bærekraftig utvikling som fornybare energikilder bidrar til er:{{sfn|Arvizu|2012|p=119–120}}
# Sosial og økonomisk utvikling
# Tilgang til energi
# Energisikkerhet
# Begrensning av global oppvarming og skader på miljø og helse

Det er sterk korrelasjon mellom [[bruttonasjonalprodukt]] (BNP)og energibruk, men allikevel har noen land høye inntekter per capita, selv med relativt lavt energiforbruk. Andre land er fattige selv om energiforbruket er høyt. En hypotese er at økonomisk vekst i stor grad kan være dekoblet fra stadig økende energiintensivitet. En annen teori er at utviklingsland kan gjøre store byks fremover og hoppe over noen av trinnene som utviklede land har vært gjennom. Med andre ord kan de ta i bruk de beste teknologier som utnytter energi effektivt.{{sfn|Arvizu|2012|p=120–121}}

Rundt 1,4 milliarder mennesker har ikke tilgang til elektrisitet og 2,7 milliard har bare tilgang til tradisjonell biomasse for matlaging (2009). For disse fattige menneskene betyr dette omfattende helseproblemer (røyk innendørs) og at mye tid som går med til å lete etter fyringsved. Med tilgang til ren, pålitelig og billig energi vil det gi betydelig økt levestandard og mer bærekraftig utvikling.{{sfn|Arvizu|2012|p=121–122}}

Overgang til fornybare energikilder betyr at en unngår avhengighet av fossile energikilder som verden får stadig mindre av. Mange fornybare energikilder er av en natur som ikke gjør det mulig å selge internasjonalt. Land som utnytter egne fornybare energikilder, vil slippe å være avhengig av import fra noen få olje- og gassproduserende land. De oppnår også at økonomien blir uavhengig av prisfluktuasjoner ved å satse på flere forskjellige fornybare energikilder nasjonalt. For utviklingsland er dette gunstig, fordi de ofte bruker store deler av sine eksportinntekter på import av drivstoff.{{sfn|Arvizu|2012|p=122}}

Fornybare energikilder har også utslipp av klimagasser, særlig under fremstilling av komponenter og materialer. Dog er disse utslippene betydelig lavere enn for fossile energikilder. De fleste fornybare energikilder har på den andre siden mindre eller like stort behov for landarealer som de fossile energikildene, når en sammenligner hele livssyklusens behov. Et unntak er bioenergi fra plantasjer dedikert for slik produksjon, der nødvendige landarealer er større enn for alle andre energikilder. Vind- og bølgekraft er eksempler på energikilder som krever store arealer, men der annen bruk av landområdene er mulig, som jordbruk og fiske. Skadene som installasjoner for energiproduksjon gir, er endring av økosystemer og biodiversitet på grunn av direkte fysisk påvirkning på habitater.{{sfn|Arvizu|2012|p=122–125}}

=== Debatt ===
[[Fil:Pretty flamingos - geograph.org.uk - 578705.jpg|mini|Burbo Bank Offshore Wind Farm, Burbo, England. {{byline|Steve Fareham}}]]

FNs klimapanel oppsummerer i sin spesialrapport ''Renewable Energy Sources and Climate Change Mitigation'' (2012) at beslutningstagere som ønsker å øke andelen av fornybare energikilder og samtidig begrense global oppvarming, står ovenfor betydelige utfordringer med å få til et strukturelt skifte i løpet av noen få tiår. Utfordringene er større enn den historiske overgangen fra vedfyring til kull og senere fra kull til olje, fordi den tilgjengelige tiden er så knapp.{{sfn|Arvizu|2012|p=158}}

Den tsjekkisk-kanadiske forskeren [[Vaclav Smil]] mener det er en utbredt misoppfatning at overgang til fornybare energikilder kan skje like raskt som andre teknologiske invasjoner de siste tiårene. Innenfor datateknologi har [[mikroprosessor]]er blitt stadig raskere og billigere, i henhold til [[Moores lov]].{{sfn|Smil|2017|p=192}} Sammenligner en med elektrisitetsproduksjon i varmekraftverk (som står for rundt 80 % av all kraftproduksjon i 2015), var forbedringen av virkningsgrad for dampturbiner og generatorer gjennomsnittlig 1,5 % hvert år i løpet av 1900-tallet. Imidlertid stoppet forbedringen nesten opp, og fra 1980 til 2015 var årlig økning bare 0,2 %. Ytelsen for turbiner har heller ikke økt siden 1970.{{sfn|Smil|2017|p=192–199}} Den samme forsiktige økningen kan en se for fornybare energikilder. For eksempel har årlig økning av virkningsgrad for solceller økt med 1,6 % og 3,8 % siden midten av 1970-årene, alt etter type. Et annet eksempel er ytelse for vindturbiner, med maksimal ytelse rundt 10 MW i 2014. Drastisk større ytelse for slike konstruksjoner har store utfordringer, blant annet at kostnadene øker med tredjepotensen av rotordiameteren, mens ytelsen øker kvadratisk. Et annet forhold er at virkningsgraden teoretisk sett uansett ikke kan komme over 59 %.{{sfn|Smil|2017|p=192–199}}

En annen grunn til at sammenligning mellom utvikling av mikroprosessorer og fornybare energikilder ikke er holdbar, i henhold til Smil, er den meget omfattende infrastrukturen som trengs for å fange inn, utnytte, prosessere, transportere og omforme energi. På grunn av dette vil disse systemene ha en innebygget treghet. Det samme gjelder for organisering og administrasjon av disse globale systemene, der tidligere beslutninger får betydning for fremtidige valgmuligheter. Investeringene i energisystemene for fossile energikilder i hele verden gjennom 1900-tallet er estimert til å være 25 billioner US-dollar (i 1990-internasjonale dollar). Disse store investeringene vil eierne gjerne ha tilbakebetalt og helst få en gevinst av.{{sfn|Smil|2017|p=199–203}}

Den amerikanske forretningsmagnaten [[Bill Gates]] har vært opptatt av energispørsmål, og har skrevet boken ''Hvordan unngå en miljøkatastrofe – teknologien vi har og gjennombruddene vi trenger'' (2021). Han mener at forskning på fornybare energikilder som er rene, billige og pålitelige, vil gi verden store fordeler. Verdens nasjoner vil få store gevinster av å være uavhengige av import av energi og få mer stabile priser, samt at utviklingsland kan forbedre sin levestandard. Han mener at innen 2030 vil en oppnå de store gjennombruddene som er nødvendig for å oppnå dette. Smil hevder slike prognoser er for optimistisk, blant annet at det neppe vil bli brukt store pengesummer på forskning og utvikling på energiforsyning. Smil mener at det i USA tradisjonelt har vært liten interesse for storstilt bruk av ressurser på energiforsyning. Pengebruken på energiforskning er bare en liten brøkdel av det som hvert år brukes på medisinsk forsking og mye mindre enn det som brukes på våpenutvikling.{{sfn|Smil|2017|p=215–221}}

Situasjonen i USA er generelt slik at organisasjoner og konservative politiskere ønsker å holde fornybar energi vekk fra dagsordenen.<ref name=Elsevier>{{cite journal|last=Lund|first=Henrik|title=The implementation of renewable energy systems. Lessons learned from the Danish case |doi=10.1016/j.energy.2010.01.036 |volume=35|issue=10|journal=Energy|pages=4003–4009|year=2010}}</ref> De fleste [[Det republikanske parti (USA)|republikanere]] støtter ikke investeringer i fornybar energi fordi rammeverket deres er bygget på å holde seg til dagens energikilder, samtidig som de fremmer nasjonal oljeutvinning for å redusere avhengigheten av import.<ref>{{cite news|url=https://www.washingtonpost.com/blogs/post-politics/wp/2013/03/28/house-gop-energy-plan-drill-more-mine-more/ | title=House GOP energy plan: drill more, mine more | first=Juliet | last=Eilperin |date = 28. mars 2013 | archive-url=https://web.archive.org/web/20130329145003/https://www.washingtonpost.com/blogs/post-politics/wp/2013/03/28/house-gop-energy-plan-drill-more-mine-more/ | archive-date=29 March 2013 | url-status=live| work=The Washington Post}}</ref>

I oktober 2021 sa EUs klimakommissær [[Frans Timmermans]] at «det beste svaret» på den globale energikrisen i 2021 er «å redusere vår avhengighet av fossilt brensel».<ref name="Timmermans">{{cite news |title=EU countries look to Brussels for help with ‘unprecedented’ energy crisis |url=https://www.politico.eu/article/eu-countries-look-to-brussels-for-help-with-unprecedented-energy-crisis/ |work=Politico |date=6. oktober 2021}}</ref> Han sa at de som skyldte på [[Green Deal|European Green Deal]] gjorde det «kanskje av ideologiske grunner eller hadde økonomiske grunner for å beskytte sine egeninteresser.»<ref name="Timmermans"/> Noen kritikere beskyldte European Union Emissions Trading System (EU ETS) og nedleggelse av atomkraftverk for å ha bidratt til energikrisen i 2021.<ref>{{cite news |title=European Energy Crisis Fuels Carbon Trading Expansion Concerns |url=https://www.bloomberg.com/news/articles/2021-10-06/european-energy-crisis-fuels-carbon-trading-expansion-concerns |work=Bloomberg |date=6. oktober 2021}}</ref><ref>{{cite news |title=The Green Brief: East-West EU split again over climate |url=https://www.euractiv.com/section/energy-environment/news/the-green-brief-east-west-eu-split-again-over-climate/ |work= Euractiv |date=20. oktober 2021}}</ref><ref>{{cite news |title=In Global Energy Crisis, Anti-Nuclear Chickens Come Home to Roost |url=https://foreignpolicy.com/2021/10/08/energy-crisis-nuclear-natural-gas-renewable-climate/ |work=[[Foreign Policy]] |date=8. oktober 2021}}</ref> EU-kommisjonens president [[Ursula von der Leyen]] sa at Europa er «for avhengig» av naturgass og -import. Ifølge Von der Leyen; – svaret er å diversifisere våre energikilder og, noe som er avgjørende, å fremskynde overgangen til ren energi.<ref>{{cite news |title=Europe's energy crisis: Continent 'too reliant on gas,' says von der Leyen |url=https://www.euronews.com/2021/10/20/europe-s-energy-crisis-continent-too-reliant-on-gas-says-von-der-leyen |work=Euronews |date=20. oktober 2021}}</ref>