Redigerer Folkemordet på armenerne (avsnitt)

=== Tyskland ===
[[Det tyske keiserrike|Tyskland]], det osmanske rikets allierte, fikk kjennskap til deportasjoner og massakrer på forsommeren 1915. Ambassadør Wangenheim meldte 7. juli 1915 til rikskansler [[Theobald von Bethmann Hollweg|Bethmann-Hollweg]] at fordrivelsene av armenere da var utvidete til områder som ikke var berørt av krigshandlinger noe som innebar at den tyrkiske regjeringen åpenbart tok sikte på å utslette den armenske rase fra det tyrkiske imperiet («extermination of the Armenian race in the Turkish empire»).<ref name="Gruner" />{{rp|side=4-5}} Tyske diplomater sendte hjem et stort antall rapporter som beskrev hvordan osmanske soldater medvirket i massakrer på sivile.<ref name=":10" />

[[Mehmed Talat|Talaat Pasja]] og Enver Pasja forsøkte ikke å skjule planen om utrydding av den armenske minoriteten for sine tyske allierte.<ref name=":10" />  

[[Johannes Lepsius]], en tysk protestantisk prest og orientalist,<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposteninnsikt.no/viten/tyrkias-tabu|tittel=Tyrkias tabu. {{!}} Aftenposten Innsikt|besøksdato=2024-01-12|dato=4. april 2015|fornavn=Yngve|etternavn=Leonhardsen|etternavn2=Frilansjournalist|verk=www.aftenposteninnsikt.no}}</ref> reiste sørover og fikk møte Enver Pasja, men fikk ikke reise rundt i landet. Med hjelp fra øyenvitner og den amerikanske [[Henry Morgenthau sr.|ambassadør Morgenthau]] skaffet Lepsius informasjon om det som foregikk. Regjeringen i Berlin ville ikke legge hardt press på sin allierte, men Wangenheim appellerte likevel direkte til myndighetene i Konstantinopel.<ref name="Gruner" />{{rp|side=4-5}}   

Wangenheims etterfølger [[Paul Wolff Metternich]] tok  opp saken med de tyrkiske lederne og ba regjeringen i Berlin utstede en offentlig kritikk av deportasjonen, men regjeringen ville ikke kritisere en viktig alliert. I løpet av 1915 ble utviklingen i Anatolia allment kjent i Tyskland og Lepsius forsøkte mobilisere både den katolske og protestantiske kirken til hjelp for armenerne. [[Karl Liebknecht]] utfordret rikskansleren i [[Riksdagen (Det tyske keiserrike)|Riksdagens]] sesjon januar 1916 til å iverksette tiltak til hjelp for armenerne. Liebknect siterte Lepsius som beskrev behandlingen av armenerne for «utryddelse» (tysk: ''Ausrottung'').<ref name="Gruner" />{{rp|side=4-5}} 

De tyske nazistene, som oppsto som bevegelse etter første verdenskrig, kjente godt til ungtyrkernes behandling av armenerne. Nazistene beundret Atatürks nye Tyrkia renset for minoriteter og «indre fiender», og som var bygget på en etnisk nasjonalisme.<ref name="Ionescu" />