Redigerer Depresjon (avsnitt)

==Sosiokulturelle aspekter==

[[Fil:Abraham Lincoln head on shoulders photo portrait.jpg|upright|mini|Den amerikanske presidenten [[Abraham Lincoln]] hadde trolig minst to depressive episoder.<ref>
{{cite book 
|author=Burlingame, Michael 
|title=The Inner World of Abraham Lincoln 
|url=https://archive.org/details/innerworldofabra0000mich
|publisher=University of Illinois Press 
|location=Urbana 
|year=1997 
|isbn=0-252-06667-7}}</ref>]]

Forståelsen av depresjon varierer mye, både innenfor og mellom kulturer. Å kalle depresjon for «sykdom», «lidelse» eller «psykisk lidelse» påvirker hvordan vi ser på, diagnostiserer og behandlet fenomenet.<ref>
{{cite web 
|url=http://www.slate.com/id/2129377
|title=The Depression Wars: Would Honest Abe Have Written the Gettysburg Address on Prozac? 
|author=Maloney F
|date= 3. november 2005
|work= Slate magazine 
|publisher= Washington Post
|accessdate=2008-10-03}}</ref> Det fins kulturelle forskjeller i synet på om depressiv lidelse er en sykdom som krever profesjonell behandling, eller om det dreier seg om en indikator for noe annet. Enkelte har hevdet at depresjon uttrykker et behov for å mestre sosiale og moralske problemer, er et resultat av biologisk ubalanse, eller speiler individuelle forskjeller som handler om ubehag, avmakt og følelsesmessige påkjenninger.<ref name="Karasz05"/><ref>
{{cite journal
|last=Tilbury 
|first=F
|year=2004
|title=There are orphans in Africa still looking for my hands': African women refugees and the sources of emotional distress
|journal=Health Sociology Review
|volume=13
|issue=1
|pages=54–64
|url=http://www.atypon-link.com/EMP/doi/abs/10.5555/hesr.2004.13.1.54
|accessdate=2008-10-03}}</ref>

Diagnosen er mindre vanlig i noen land, som for eksempel [[Folkerepublikken Kina|Kina]]. Det har blitt hevdet at den kinesiske kulturen tradisjonelt benekter eller somatiserer emosjonell depresjon (selv om den kinesiske benektelsen av depresjon kan ha endret seg betydelig siden begynnelsen av 1980-tallet).<ref>
{{cite journal 
|last=Parker 
|first=G 
|authorlink=Gordon Parker 
|year=2001
|title=Depression in the planet's largest ethnic group: The Chinese 
|url=https://archive.org/details/sim_american-journal-of-psychiatry_2001-06_158_6/page/857
|journal=American Journal of Psychiatry 
|volume=158 
|issue=6 
|pages=857–64 
|pmid=11384889 
|last2=Gladstone 
|first2=G 
|last3=Chee 
|first3=KT}}</ref> En alternativ forklaring er at vestlige kulturer reformulerer og opphøyer noen uttrykk for menneskelig nød ved å gi nøden sykdomsstatus. Den australske professoren Gordon Parker og andre har hevdet at det vestlige begrepet depresjon «medikaliserer» tristhet eller ulykke.<ref name="Parker07"/><ref>{{cite journal 
|author=Pilgrim D, Bentall R 
|year=1999 
|title=The medicalisation of misery: A critical realist analysis of the concept of depression 
|journal=Journal of Mental Health 
|volume=8 
|issue=3 
|pages=261–74 
|url=http://www.ingentaconnect.com/content/apl/cjmh/1999/00000008/00000003/art00007 
|doi=10.1080/09638239917580 
|accessdate=2010-09-15 
|archivedate=2011-05-11 
|archiveurl=https://web.archive.org/web/20110511143544/http://www.ingentaconnect.com/content/apl/cjmh/1999/00000008/00000003/art00007 
}}</ref> På samme måte har den ungarsk-amerikanske psykiateren Thomas Szasz og andre hevdet at depresjon er en metaforisk sykdom som feilaktig anses som en faktisk sykdom.<ref>
{{cite web 
|author=Steibel W (Producer) 
|year=1998 
|url=http://www.szasz.com/isdepressionadiseasetranscript.html 
|title=Is depression a disease? 
|work=Debatesdebates 
|accessdate=2008-11-16}}</ref> Det har også vært uttrykt bekymring for at DSM har en tendens til å konkretisere abstrakte fenomener som depresjon mens det egentlig er snakk om sosiale konstruksjoner.<ref name="Blazer"/>

Historiske personer har ofte vært lite villige til å diskutere eller søke behandling for depresjon, på grunn av sosial stigmatisering om tilstanden, eller som følge av uvitenhet om diagnose eller behandling. Likevel har analyser og fortolkning av brev, tidsskrifter, illustrasjoner, skrifter og uttalelser fra familie og venner til historiske personligheter ført til en antagelse om at de kan ha hatt en form for depresjon. Kjente mennesker som kan ha hatt depressive lidelser, inkluderer forfatteren [[Mary Shelley]],<ref>
{{cite book 
|last=Seymour
|first=Miranda 
|title= Mary Shelley
|url=https://archive.org/details/maryshelley0000mira
|publisher=Grove Press
|year=2002 
|pages=[https://archive.org/details/maryshelley0000mira/page/560 560]–61
|isbn=0802139485}}</ref> [[Henry James]],<ref>{{cite web
|url=http://www.pbs.org/wgbh/masterpiece/americancollection/american/genius/henry_bio.html
|title=Biography of Henry James
|publisher=[[Public Broadcasting Service|pbs.org]]
|accessdate=2008-08-19
|archive-date=2016-09-26
|archive-url=https://web.archive.org/web/20160926081921/http://www.pbs.org/wgbh/masterpiece/americancollection/american/genius/henry_bio.html
|url-status=yes
}}</ref> og den amerikanske presidenten [[Abraham Lincoln]].<ref>
{{cite book
|author=Burlingame, Michael
|title=The Inner World of Abraham Lincoln
|url=https://archive.org/details/innerworldofabra0000mich
|publisher=University of Illinois Press
|location=Urbana
|year=1997
|isbn=0-252-06667-7
}}</ref>  Noen banebrytende psykologer, som amerikanerne [[William James]]<ref name="James"/><ref name="HistoryJames"/> og [[John B. Watson]],<ref name="Cohen"/> slet selv med depresjoner.

I [[Norge]] har enkelte politikere vært åpne om sine depressive reaksjoner, særlig [[Kjell Magne Bondevik]] som i sin regjeringsperiode tok permisjon som statsminister grunnet depressiv reaksjon. Hendelsen bidro til å sette fokus på psykisk helse og behovet for forebyggende og behandlende innsats på dette velferds- og helseområdet.

Sosial stigmatisering av depressiv lidelse er utbredt, og kontakt med psykisk helsevern reduserer stigmaet kun i begrenset grad. Meninger om behandlinger i det offentlige rom avviker ofte markant fra meningene til mange i hjelpeapparatet. Et eksempel er synet på alternative behandlinger, som ofte anses å være mer nyttige enn farmakologiske.<ref>
{{cite book 
|title=Unmet Need in Psychiatry:Problems, Resources, Responses 
|url=https://archive.org/details/unmetneedinpsych0000unse
|editor=Andrews G, Henderson S ''(eds)''
|year=2000 
|publisher=Cambridge University Press 
|pages=[https://archive.org/details/unmetneedinpsych0000unse/page/409 409]
|chapter= Public knowledge of and attitudes to mental disorders: a limiting factor in the optimal use of treatment services
|author=Jorm AF, Angermeyer M, Katschnig H
|isbn=0-521-66229-X}}</ref> I Storbritannia gjennomførte Royal College of Psychiatrists og Royal College of General Practitioners en felles fem års «overvinn depresjon»-kampanje for å undervise om og redusere stigmatisering i perioden 1992-1996,<ref>
{{cite journal 
|author=Paykel ES, Tylee A, Wright A, Priest RG, Rix S, Hart D 
|year=1997 
|title=The Defeat Depression Campaign: psychiatry in the public arena|journal=American Journal of Psychiatry |volume=154
|pages=59–65 
|pmid=9167546 
|issue=6 Suppl}}</ref> En undersøkelse utført etter kampanjen viste en liten, positiv endring i holdninger i offentligheten til depresjon og behandling.<ref>
{{cite journal 
|author=Paykel ES, Hart D, Priest RG 
|year=1998 
|title=Changes in public attitudes to depression during the Defeat Depression Campaign 
|journal=British Journal of Psychiatry 
|volume=173
|pages=519–22 
|pmid=9926082 
|doi=10.1192/bjp.173.6.519}}</ref>